«En mann [skal] elske sin kone som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, men han gir den næring og tar vare på den.» – EFESERNE 5:28, 29.

Ektemannen er overhodet i familien. (Efeserne 5:23) Men en god ektemann er ikke streng eller kravstor. Han setter pris på kona si og forteller henne hvor glad han er i henne, og han passer på at hun har det hun trenger. Han gjør sitt beste for at hun skal være fornøyd, og han insisterer ikke på at ting alltid skal bli gjort slik som han vil. (Filipperne 2:4) Han deler følelsene og tankene sine med kona si og lytter når hun snakker. Han blir ikke sint på henne, og han vil aldri skade henne eller si stygge ting til henne. – Kolosserne 3:19.

«En gift kvinne skal ha dyp respekt for sin mann.» – EFESERNE 5:33.

Når en kone viser mannen sin respekt og støtter de valgene han tar, bidrar hun til at det er fred i familien. Hun kritiserer ikke mannen sin når han gjør en feil, men er mild og respektfull. (1. Peter 3:4) Når hun må snakke med ham om et problem, velger hun et bra tidspunkt, og hun snakker respektfullt til ham. – Forkynneren 3:7.

«En mann [skal] ... holde seg til sin kone, og de skal bli ett.» – 1. MOSEBOK 2:24.

Når en mann og en kvinne gifter seg, blir det et nært bånd mellom dem. De må jobbe for at ekteskapet skal fortsette å være sterkt. Det kan de få til ved å snakke åpent med hverandre og gjøre koselige ting for hverandre. De må være trofaste mot hverandre og ikke ha sex med noen andre. En som er utro, gjør noe forferdelig mot ektefellen sin. Tilliten mellom dem blir ødelagt, og familien kan bli oppløst. – Hebreerne 13:4.

«Lær den unge den veien han bør gå, så vil han ikke forlate den, ikke engang når han blir gammel.» – ORDSPRÅKENE 22:6.

Gud har gitt foreldre ansvaret for å lære opp barna sine. Det betyr at de må lære dem hvordan de skal oppføre seg, og være gode eksempler for dem. (5. Mosebok 6:6, 7) Når et barn gjør noe galt, vil ikke en klok forelder overreagere. Han eller hun er «rask til å høre, sen til å tale og sen til å bli sint». (Jakob 1:19) Hvis forelderen er nødt til å korrigere barnet, vil han eller hun gjøre det på en kjærlig måte, ikke i sinne.

«Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres ... ‘Du skal ære din far og din mor.’» – EFESERNE 6:1, 2.

Barn må være lydige mot foreldrene sine og vise dem dyp respekt. Når de oppfører seg slik, blir foreldrene glade, og det blir fred og harmoni i familien. Voksne barn viser at de er glad i foreldrene sine, ved å sørge for at de har det de trenger. Det kan bety at de må hjelpe dem til å holde boligen sin i god stand eller hjelpe dem økonomisk. – 1. Timoteus 5:3, 4.