Hjelp til barn som sørger

Det er absolutt ikke lett å skulle fortelle en voksen at en han er glad i, er død. Men forestill deg hvordan det må være å skulle fortelle noe slikt til et barn.

MANGE barn opplever det å miste et familiemedlem eller en venn som forvirrende – til og med skremmende. Det er en stor utfordring å skulle hjelpe et barn gjennom en sorgperiode, særlig for foreldre som selv er tynget av sorg. De har jo også behov for følelsesmessig støtte.

Noen foreldre prøver å gjøre det lettere for barnet ved å si noe slikt som at den døde har dratt på en lang reise. Men det er å føre barnet bak lyset. Hvordan kan du så snakke med et barn om døden?

Renato og Isabelle, som er Jehovas vitner, stod overfor en slik utfordring. Da den tre og et halvt år gamle datteren deres, Nicolle, døde, måtte de hjelpe sønnen Felipe, som da var fem år, til å takle det som hadde hendt.

Våkn opp!: Hva sa dere til Felipe da Nicolle var død?

Isabelle: Vi prøvde å snakke helt åpent og ærlig om det. Vi oppmuntret ham til å stille spørsmål, og vi forsøkte alltid å svare med ord som et barn på hans alder kunne forstå. Nicolle døde av en bakteriell infeksjon, så vi sa at et slemt lite dyr hadde kommet seg inn i kroppen hennes, og at legene ikke hadde klart å drepe det.

Våkn opp!: Snakket dere med Felipe om deres tro?

Renato: Som Jehovas vitner tror vi på det Bibelen sier om døden, og vi visste at det at vi snakket om det, ville trøste Felipe. Bibelen er helt klar – den lærer at de døde er uten bevissthet. (Forkynneren 9:5) Vi følte at hvis vi snakket med Felipe om dette, ville det hjelpe ham til ikke å være redd for ting, for eksempel for å være alene om natten.

Isabelle: Bibelen lærer også at de døde vil bli oppreist til liv igjen på en paradisisk jord. Det tror vi på, og vi følte at vår tro ville hjelpe Felipe også. Så vi snakket med ham om det Bibelen lærer. Vi snakket om den bibelske  beretningen om hvordan Jesus oppreiste Jairus’ tolv år gamle datter. Så fortalte vi Felipe at Nicolle også vil få en oppstandelse. Det er dette Bibelen lærer. – Markus 5:22–24, 35–42; Johannes 5:28, 29.

Våkn opp!: Tror dere at Felipe kunne forstå alt dette?

Renato: Ja, det tror vi. Det er lettest for barn å forholde seg til døden når de får riktige, enkle, tydelige og sannferdige forklaringer. Det er ingen grunn til ikke å snakke om døden. Døden er en realitet. Dessverre er døden fortsatt en del av livet. Så foreldre må lære barna sine hvordan de skal forholde seg til døden. Det har vi også senere lært den yngste sønnen vår, Vinicius. *

Våkn opp!: Tok dere Felipe med i begravelsen?

Renato: Etter å ha veid for og imot bestemte vi oss for ikke å ta ham med. Barn på hans alder er veldig mottagelige for inntrykk. Det er naturligvis noen foreldre som velger å ta barna med, og hvert barn reagerer forskjellig. Hvis et barn skal være med i en begravelse, bør en fortelle det nøyaktig hva som kommer til å skje.

Våkn opp!: Det må ha vært forferdelig for dere å miste Nicolle. Var dere bekymret for hvordan Felipe ville reagere når han så dere gråte?

Isabelle: Vi prøvde aldri å skjule for Felipe hvordan vi følte det. Det står i Bibelen at Jesus «lot tårene strømme» da en han var glad i, døde, så hvorfor skulle ikke vi også kunne gråte? (Johannes 11:35, 36) Og hvorfor skulle ikke Felipe se oss gråte? Det at vi helt åpent gav uttrykk for vår sorg, viste Felipe at det ikke er noe galt i å gråte. Det er bare en måte å uttrykke følelsene sine på. Vi ville at Felipe skulle skjønne at han også kunne gi uttrykk for følelsene sine og ikke behøvde å undertrykke dem.

Renato: Når familien blir rammet av en tragedie, har barna lett for å føle seg usikre. Så  når vi åpent og ærlig snakker om hvordan vi føler det, vil barna også gjøre det. Etter at vi har hørt godt etter når de forteller hva det er som plager dem, kan vi lettere berolige dem.

Våkn opp!: Fikk dere noen hjelp?

Renato: Ja, vi fikk enormt mye støtte av menigheten. Alle besøkene, telefonene og kortene gjorde at Felipe kunne se at de andre i menigheten virkelig er glad i oss og bryr seg om oss.

Isabelle: Vi fikk også mye hjelp av familien. Etter at Nicolle var død, bestemte min far seg for å komme bort til oss hver morgen og spise frokost sammen med oss. På den måten gav han oss kjærlig støtte. Og det var veldig bra for Felipe å ha bestefaren sin hos seg.

Renato: Den åndelige oppmuntringen vi fikk på møtene våre, var uvurderlig. Vi anstrengte oss for å komme på alle møtene, selv om vi noen ganger ikke klarte å holde tårene tilbake. Det dukket nemlig opp så mange minner om Nicolle når vi var der. Men vi visste at vi måtte være sterke, særlig for Felipes skyld.

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 14]

De bøkene som er nevnt nedenfor, og som er utgitt av Jehovas vitner, kan trøste dem som har mistet en av sine nærmeste.

FOR DE VOKSNE:

Hva er det Bibelen egentlig lærer?

Kapittel 6: Hvor er de døde?

Kapittel 7: Et reelt håp for dem vi har mistet

FOR SMÅ BARN:

Min bok med fortellinger fra Bibelen

Fortelling 92: Jesus vekker opp døde

FOR BARN UNDER 13 ÅR:

Hør på den store Lærer

Kapittel 34: Hva skjer med oss hvis vi dør?

Kapittel 35: Hvis vi dør, kan vi våkne igjen!

Kapittel 36: Hvem får en oppstandelse? Hvor skal de bo?

FOR TENÅRINGER:

De unge spør – tilfredsstillende svar, bind 1

Kapittel 16: Er det normalt å sørge slik jeg gjør?

[Ramme/bilde på side 15]

HVORDAN DU KAN HJELPE

● Gjør det lett å stille spørsmål. Skap en atmosfære som gjør at barnet føler seg fri til å snakke om døden.

● Ikke uttrykk deg uklart eller svevende. Si for eksempel ikke at den døde «har forlatt oss» eller «har reist bort».

● Forklar hva døden er, med enkle, direkte ord. Noen sier ganske enkelt at den dødes kropp «ikke virket mer» og «ikke kunne repareres».

● Fortell barnet hva som vil skje i begravelsen. Forklar at den døde verken kommer til å se eller høre det som skjer.

● Ikke skjul følelsene dine. La barnet se at det er helt naturlig å sørge.

● Husk at det ikke er noen regel for hvordan man skal sørge. Det finnes ikke to barn – eller to situasjoner – som er helt like.

[Rettigheter]

Kilde: www.kidshealth.org

[Bilde på side 15]

Fra venstre, med urviserne: Felipe, Renato, Isabelle og Vinicius