Hjelp for dem som sørger

«Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte.» – Salme 34:18.

ETTER at du har mistet en som stod deg nær, blir du kanskje overveldet av en rekke forskjellige følelser, deriblant sjokk, nummenhet og tristhet og kanskje også skyldfølelse eller sinne. Som nevnt i den forrige artikkelen sørger ikke alle på samme måte. Det kan derfor være at du ikke opplever alle disse følelsene, og at du ikke viser din sorg på samme måte som andre. Men når du trenger å gi uttrykk for din tristhet, er det ikke galt av deg å gjøre det.

«Tillat deg selv å sørge!»

Heloisa, legen som ble sitert i forrige artikkel, prøvde å stenge følelsene sine inne etter at moren hennes døde. «Jeg gråt til å begynne med», sier hun, «men snart undertrykte jeg følelsene mine – akkurat som når jeg mistet en pasient. Jeg har fått betraktelig dårligere helse, kanskje som følge av det. Mitt råd til dem som har mistet noen, er: Tillat deg selv å sørge! Få det ut. Det vil gi deg lindring.»

Men etter hvert som dagene og ukene går, føler du det kanskje som Cecília, som har mistet mannen sin i kreft. Hun sier: «Noen ganger er jeg skuffet over meg selv, for det virker som om jeg ikke har klart å leve opp til forventningene til noen som mener at jeg burde ha kommet over det nå.»

Hvis du har hatt slike tanker, så prøv å huske på at det ikke finnes noen «riktig» måte å sørge på. Noen klarer å leve videre uten særlige problemer. Andre greier ikke det. I slike tilfeller kan ikke prosessen framskyndes. Tro derfor ikke at du er nødt til å overholde en eller annen «tidsfrist» for når du mener at du bør føle deg bedre. *

Men hva om du føler en bunnløs sorg og du blir helt utslitt av din dype fortvilelse? Kanskje du føler det på omtrent samme måte som Jakob, en rettskaffen mann som da han fikk høre at hans sønn Josef var død, ’ikke ville la seg trøste’. (1. Mosebok 37:35) Hvis det er slik du har reagert, hvilke praktiske skritt kan du da ta for ikke å bli helt overmannet av sorgen?

Ta godt vare på deg selv. «Noen ganger følte jeg meg forferdelig sliten, og jeg skjønte  at jeg ikke hadde tatt hensyn til mine egne begrensninger», sier Cecília. Ja, sorg kan tære veldig på en, både fysisk og følelsesmessig. Du bør derfor være spesielt nøye med å passe på helsen. Få nok hvile, og spis næringsrik mat.

Det kan nok være at du ikke har særlig matlyst, og at du har enda mindre lyst til å gjøre innkjøp og lage mat. Men hvis du ikke passer på å få nok næring, kan du lett få infeksjoner og sykdommer, og det vil bare gjøre vondt verre. Prøv i det minste å spise små porsjoner, for å beholde en god helse. *

Hvis det er mulig, bør du holde på med en eller annen form for mosjon – om ikke annet, så gå turer. Fysisk aktivitet kan få deg ut av huset. Moderat mosjon setter dessuten i gang frigjøringen av endorfiner, kjemiske stoffer i hjernen som kan få deg til å føle deg bedre.

Ta imot hjelp fra andre. Dette kan være særlig viktig hvis du har mistet din ektefelle. Kanskje han eller hun tok seg av en rekke oppgaver som ingen nå tar hånd om. Hvis for eksempel ektefellen din tok seg av økonomien eller huslige oppgaver, synes du kanskje til å begynne med at det er vanskelig å gjøre disse tingene selv. I et slikt tilfelle kan råd fra taktfulle venner være til stor hjelp for deg. – Ordspråkene 25:11.

Bibelen beskriver en sann venn som en «som er født med tanke på tider med trengsel».  (Ordspråkene 17:17) Hold deg derfor ikke unna andre i den tro at du er til bry for dem. Samvær med andre kan tvert imot være som en bro som hjelper deg over fra sorg til akseptering av det som har skjedd. En ung kvinne som heter Sally, syntes det var veldig oppmuntrende å være sammen med andre etter at hun hadde mistet moren sin. «Mange av vennene mine lot meg få bli med på deres sosiale aktiviteter», sier hun. «Det hjalp veldig på den intense ensomhetsfølelsen. Jeg var alltid glad for at noen stilte slike enkle spørsmål som: ’Hvordan går det med deg etter at du mistet moren din?’ Jeg følte at det å snakke om mamma hjalp meg til å komme meg igjen.»

Gi deg selv lov til å tenke på minnene. Prøv å hente fram gode minner om hyggelige stunder du har hatt sammen med den du har mistet, kanskje ved å se på bilder. Til å begynne med kan det riktignok gjøre vondt å tenke på slike stunder. Men etter hvert kan disse minnene lette sorgen i stedet for å gjøre deg trist.

Du kan også prøve å skrive dagbok. Du kan skrive om hyggelige minner og kanskje også ta med de tingene du skulle ønske du hadde sagt til den du har mistet, mens han eller hun fortsatt levde. Det kan være lettere for deg å forstå dine egne følelser når du ser dem uttrykt på papiret. Det å skrive kan også hjelpe deg til å få utløp for følelsene dine på en sunn måte.

Hva med å beholde personlige ting for å ha dem som minner? Det er delte meninger om dette, og det er vel ikke overraskende, siden alle sørger på hver sin måte. Noen føler at det å ta vare på personlige eiendeler hindrer dem i å komme seg. Andre synes det motsatte. «Jeg har tatt vare på mange ting som tilhørte mamma», sier Sally. «Det er til god hjelp!» *

Stol på «all trøsts Gud». Bibelen sier: «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg.» (Salme 55:22) Bønn til Jehova Gud er ikke en slags følelsesmessig krykke, men virkelig og nødvendig kommunikasjon med «all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel». – 2. Korinter 1:3, 4.

Gjennom sitt Ord, Bibelen, gir Gud den aller beste form for trøst. Den kristne apostelen Paulus sa: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24:15) Å tenke på det bibelske håpet om en oppstandelse fra de døde kan gi den beste trøst når en sørger over tapet av en av sine kjære. * Det erfarte Lauren, en kvinne som mistet broren sin i en ulykke da han var i tenårene. Hun sier: «Uansett hvor dårlig jeg følte meg, pleide jeg å ta fram Bibelen og lese,  om det så bare var ett vers. Jeg valgte ut vers som var spesielt oppmuntrende, og jeg leste dem om og om igjen. Jeg fant for eksempel trøst i det Jesus sa til Marta etter at Lasarus var død. Han sa til henne: ’Din bror skal oppstå.’» – Johannes 11:23.

«Du trenger ikke å la dette styre livet ditt»

Selv om det kan være en utfordring å arbeide seg gjennom sorgen, vil det at du gjør det, hjelpe deg til å gå videre med livet ditt. Du trenger ikke å ha skyldfølelse for dette og tro at du dermed svikter den du har mistet, eller er i ferd med å glemme ham eller henne. Faktum er at du aldri kommer til å glemme denne personen. Ved bestemte anledninger vil nok minnene strømme på, men litt etter litt vil de vonde symptomene gi seg.

Det kan også være at du klarer å glede deg over bittersøte minner. Ashley, som er sitert i den forrige artikkelen, sier for eksempel: «Jeg husker dagen før mamma døde. Det virket som om det gikk bedre med henne, og hun hadde stått opp for første gang på flere dager. Mens søsteren min gredde håret hennes, begynte vi alle tre å le av et eller annet, og jeg så et smil i ansiktet til mamma som jeg ikke hadde sett på lenge. Hun var så glad for bare å være sammen med døtrene sine.»

Noe annet du kanskje kan klare, er å tenke over verdifulle ting du lærte mens du fortsatt var sammen med den du nå har mistet. Sally sier for eksempel: «Mamma var utrolig flink til å lære fra seg. Hun kom med kjempefine råd uten å få det til å høres ut som råd, og hun lærte meg å ta gode avgjørelser som var mine egne avgjørelser og ikke bare noe hun eller pappa sa.»

Det at du tenker på minner om din kjære, kan gi deg nettopp det puffet du trenger for å komme deg videre. En ung mann som heter Alex, erfarte det. Han forteller: «Etter at pappa døde, bestemte jeg meg for å fortsette å leve slik han hadde lært meg – aldri å glemme å glede meg over livet. Til dem som har mistet en av foreldrene sine, vil jeg si dette: Du vil aldri komme helt over at du har mistet moren eller faren din, men du trenger ikke å la dette styre livet ditt. Sørg og gråt slik du må, men ikke glem at du uansett må gjøre det beste ut av det livet du har foran deg.»

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 8]

«Uansett hvor dårlig jeg følte meg, pleide jeg å ta fram Bibelen og lese, om det så bare var ett vers» – Lauren

[Ramme/bilde på side 7]

HVORDAN TAKLE SKYLDFØLELSE

Kanskje du mener at det delvis var din skyld at den du var glad i, døde. Kanskje du mener at du unnlot å gjøre noe du burde ha gjort. Bare det å være klar over at skyldfølelse – om den er berettiget eller ei – er en normal sorgreaksjon, kan være en hjelp i seg selv. Heller ikke skyldfølelse trenger du å holde for deg selv. Det kan være til stor hjelp å snakke om den.

Men husk at uansett hvor glad vi er i et annet menneske, kan vi ikke bestemme over hans eller hennes liv, og vi kan heller ikke forhindre at «tid og uforutsett hendelse» rammer dem vi er glad i. (Forkynneren 9:11) Dessuten hadde du helt sikkert ikke onde motiver. Kanskje du for eksempel mener at du burde ha ordnet med legebesøk tidligere. Men ville du at vedkommende skulle bli syk og så dø? Naturligvis ikke! Var det da din skyld at han eller hun døde? Nei.

En mor klarte å bli kvitt den skyldfølelsen hun fikk etter at datteren hennes hadde omkommet i en bilulykke. Hun forteller: «Jeg klandret meg selv for at jeg hadde sendt henne ut. Men jeg begynte å innse at det var meningsløst å føle det slik. Det var ikke noe galt i å la henne gå et ærend sammen med faren sin. Det var bare en forferdelig ulykke.»

’Men det er så mange ting jeg skulle ønske jeg hadde sagt eller gjort’, sier du kanskje. Det kan så være, men hvem av oss kan si at vi har vært den fullkomne far, mor, sønn eller datter? Bibelen gir oss denne påminnelsen: «Vi snubler alle mange ganger. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann.» (Jakob 3:2; Romerne 5:12) Du bør derfor godta det faktum at du ikke er fullkommen. Å gå og tenke på alt det du kunne ha sagt og gjort, vil ikke forandre på noe, men vil kanskje medføre at det tar lengre tid før du kommer deg igjen. *

[Fotnote]

[Bilde på side 6]

Noen ganger må en sørgende forelder som er oppe i årene, trøste et voksent barn som sørger

[Bilder pår side 9]

Å skrive dagbok, å se på bilder og å ta imot hjelp kan mildne sorgen