RUINENE av palasser og kongegraver gir bare et lite glimt av den storhet, makt og velstand som preget dobbeltriket Medo-Persia i oldtiden. Før Media og Persia ble forent, var Media det dominerende riket. Men i 550 fvt. ble mederne underlagt herredømmet til perserkongen Kyros II, som deretter hersket over riket Medo-Persia. Dette enorme riket, som hadde sitt kjerneområde nord for Persiabukta, kom etter hvert til å strekke seg fra Egeerhavet til Egypt og til den nordvestlige delen av India og omfattet også Judea.

Medo-Persia hersket over det jødiske folk i over 200 år – fra Babylons fall i 539 fvt. til Medo-Persia selv ble beseiret av grekerne i 331 fvt. Flere av Bibelens bøker kommenterer viktige hendelser som skjedde i løpet av den perioden.

Bibelen forteller at kong Kyros II befridde de jødene som var fanger i Babylon, og lot dem få vende tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge Guds tempel, som babylonerne hadde ødelagt i 607 fvt. (Esra 1:1–7; 6:3–5) Noe som bekrefter denne beretningen i Bibelen, er innskriften på en leirsylinder som er kjent som Kyros-sylinderen, og som ble funnet i 1879 i ruinene av oldtidens Babylon. Denne innskriften nevner Kyros ved navn og viser at han hadde som politikk å la folkeslag som var blitt tatt til fange tidligere, få vende tilbake til sine hjemland og ta sine religiøse gjenstander med seg. Bibelskribenten Jesaja skrev ned Jehovas profetiske ord om Kyros: «’Alt det jeg har behag i, skal han fullbyrde’; også når jeg sier om Jerusalem: ’Hun skal bli gjenoppbygd’, og om templet: ’Din grunnvoll skal bli lagt.’» – Jesaja 44:28.

Kyros gav faktisk befaling om at omkostningene til gjenoppbyggingen av templet skulle «bli betalt av kongens hus», står det i Esra 6:3, 4. Denne overraskende uttalelsen stemmer  med den verdslige historie. «De persiske kongene hadde som fast politikk å bidra til at helligdommer i deres rike ble satt i stand», sies det i boken Persia and the Bible.

Bibelen forteller at motstandere av jødene senere skrev et brev til Dareios den store (også kalt Dareios I) der de drog i tvil jødenes påstand om at Kyros hadde gitt dem tillatelse til å gjenoppbygge templet. Dareios gav befaling om at man skulle lete etter det opprinnelige skriftlige dekretet som inneholdt denne tillatelsen. Hva ble resultatet? En bokrull med Kyros’ dekret ble funnet i Ekbatana, Medias hovedstad. Som svar til jødenes motstandere skrev Dareios: «Jeg, Dareios, utsteder herved en befaling [om at templet skal gjenoppbygges]. La den omgående bli fulgt.» Da opphørte motstanden mot gjenoppbyggingen. * – Esra 6:2, 7, 12, 13.

Den verdslige historie bekrefter disse detaljerte opplysningene. Den viser for eksempel at Kyros hadde sin sommerresidens i Ekbatana, og han kan ha utstedt sitt dekret derfra. Arkeologiske utgravninger viser dessuten at medopersiske konger var svært interessert i religiøse saker som angikk deres rike, og at de skrev brev for å løse konflikter.

Gud lot profeten Daniel få en drøm der han så fire dyr som i tur og orden kom opp av havet, og som stod for fire verdensmakter som skulle komme etter hverandre. Det første dyret, en løve med vinger, var et bilde på Babylon. Det andre dyret «lignet en bjørn». Beretningen fortsetter: «De sa dette til det: ’Stå opp, ét mye kjøtt.’» (Daniel 7:5) Den skremmende bjørnen var et bilde på Medo-Persia.

I samsvar med Daniels profeti hadde Medo-Persia en glupende appetitt på erobringer. Ikke lenge etter at Daniel hadde hatt dette drømmesynet, bekjempet Kyros mederne og førte deretter krig mot nabolandene Lydia og Babylon. Hans sønn Kambyses II erobret Egypt. Senere medopersiske herskere utvidet riket ytterligere.

Hvordan kan vi være sikker på at dette kan tolkes som en oppfyllelse av det som Daniel så i sitt syn? I et lignende syn så Daniel et annet dyr, en vær, «stange mot vest og mot nord og mot sør». Denne profetien ble oppfylt da Medo-Persia ’stanget’ mot andre nasjoner, deriblant det mektige Babylon. En engel fra Gud som tydet dette synet, sa til Daniel: «Væren som du så, den som hadde de to hornene, står for kongene av Media og Persia.» – Daniel 8:3, 4, 20.

Omkring 200 år før Babylons fall fortalte profeten Jesaja dessuten på forhånd både navnet på den erobrende persiske kongen – som ennå ikke var født – og hvilken strategi han ville følge for å innta Babylon. Jesaja skrev: «Dette er hva Jehova har sagt til sin salvede, til Kyros, ham som jeg har grepet i hans  høyre hånd, for å undertvinge nasjoner foran ham, . . . for å åpne de tofløyete dørene foran ham, så ikke engang portene skal være stengt.» (Jesaja 45:1) Både Jesaja og Jeremia forutsa at Babylons «elver», eller kanaler, som fikk tilført vann fra elven Eufrat, og som tjente som en beskyttende vollgrav, skulle bli tørket ut. (Jesaja 44:27; Jeremia 50:38) De greske historieskriverne Herodot og Xenofon bekrefter at bibelske profetier ble nøyaktig oppfylt, og at babylonerne holdt på med å feste og more seg akkurat den natten da Kyros inntok byen. (Jesaja 21:5, 9; Daniel 5:1–4, 30) Etter at Kyros’ hærstyrker hadde ledet bort Eufrats vann, gikk de inn i byen gjennom åpne porter langs elven og møtte liten motstand. Det mektige Babylon falt på én natt!

Denne hendelsen førte deretter til den forbausende oppfyllelsen av en annen profeti. Profeten Jeremia hadde tidligere forutsagt at Guds folk skulle være i landflyktighet i Babylon i 70 år og så få vende tilbake til sitt hjemland. (Jeremia 25:11, 12; 29:10) Denne profetien gikk i oppfyllelse nøyaktig til fastsatt tid.

Kort tid etter at Medo-Persia hadde beseiret Babylon, skrev Daniel ned en profeti som kaster lys over en svært viktig hendelse i forbindelse med gjennomføringen av Guds hensikt med menneskene. Engelen Gabriel fortalte Daniel nøyaktig når Messias – den «ætt» som var blitt lovt i 1. Mosebok 3:15 – skulle stå fram! Guds engel sa: «Fra ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem utgår, inntil Messias, Lederen, skal det være sju uker og sekstito uker», i alt 69 uker. (Daniel 9:25) Når begynte denne profetiske perioden?

Selv om Kyros lot jødene få vende tilbake til sitt land kort tid etter Babylons fall, var byen Jerusalem og dens murer fortsatt i veldig dårlig forfatning mange år senere. I 455 fvt. gav kong Artaxerxes sin jødiske munnskjenk Nehemja tillatelse til å dra til Jerusalem og lede gjenoppbyggingen. (Nehemja 2:1–6) Dette avmerket begynnelsen på de 69 ukene.

De 69 ukene var imidlertid ikke bokstavelige uker som bestod av sju dager, men var uker som bestod av sju år. Noen bibeloversettelser sier derfor «årsuker» i stedet for «uker» her. * (Daniel 9:24, 25) Messias skulle stå fram etter en periode på 69 «uker» som hver bestod av sju år – til sammen 483 år. Profetien ble oppfylt i år 29 evt., da Jesus ble døpt, nøyaktig 483 år etter 455 fvt. *

Det at Daniels profeti gikk nøyaktig i oppfyllelse, føyer seg inn i den overveldende rekken av kjensgjerninger som bekrefter Jesu identitet. Disse kjensgjerningene gir oss også solid grunnlag for å stole på det framtidshåpet Bibelen holder fram. Som Konge i Guds himmelske rike skal Jesus gjøre slutt på menneskers urettferdige styre. Deretter skal han oppfylle mange flere bibelske profetier, deriblant dem som dreier seg om at de døde vil bli oppreist for å få leve i et paradis her på jorden for bestandig. – Daniel 12:2; Johannes 5:28, 29; Åpenbaringen 21:3–5.