Hepatitt B – dreper i det stille

«Jeg var 27 år, hadde nettopp giftet meg, og jeg følte meg frisk og så frisk ut. Jeg hadde en svært krevende jobb samtidig som jeg hadde mange ansvarsoppgaver i Jehovas vitners menighet på stedet. Jeg var ikke klar over at hepatitt B hadde begynt å ødelegge leveren min.» – Dukk Yun.

LEVEREN filtrerer ut giftstoffer fra blodet og har minst 500 andre viktige funksjoner. Det er grunnen til at hepatitt – betennelse i leveren – kan ødelegge en persons helse. Hepatitt kan være en følge av høyt alkoholforbruk, eller av at man er blitt eksponert for giftstoffer. Men oftest er det virus som er årsaken. Forskere har påvist fem slike virus, og de tror at det finnes minst tre til. – Se rammen nedenfor.

Bare ett av disse fem virusene – hepatitt B-virus (HBV) – er årsaken til at minst 600 000 mennesker dør hvert år, et tall som kan sammenlignes  med det antallet som dør av malaria. Over to milliarder – nesten en tredjedel av verdens befolkning – er blitt smittet av HBV. De fleste er blitt friske i løpet av noen måneder. Men for cirka 350 millioner mennesker er sykdommen blitt kronisk. Resten av livet vil det være fare for at de kan smitte andre, enten de har symptomer eller ikke. *

Riktig medisinsk behandling som blir satt i gang tidlig, kan hjelpe noen av dem som har kronisk HBV, til å unngå alvorlig leverskade. Men de fleste som er smittet, er ikke klar over det, ettersom det bare er en spesiell blodprøve som kan påvise HBV. Selv vanlige leverfunksjonsprøver kan tyde på at alt er normalt. HBV kan derfor drepe i det stille, slå til uten forvarsel. Tydelige symptomer opptrer kanskje ikke før mange år etter infeksjonen. På det tidspunktet kan enten levercirrhose (skrumplever) eller leverkreft ha utviklet seg. Disse sykdommene tar livet av én av fire av dem som er bærere av HBV.

«Hvordan har jeg fått HBV?»

«Jeg fikk de første symptomene da jeg var 30 år», sier Dukk Yun. «Jeg hadde diaré, så jeg gikk til en vanlig lege, men han behandlet bare symptomene. Så gikk jeg til en lege som praktiserer tradisjonell asiatisk medisin, og han gav meg medisiner for magen og tarmene. Ingen av legene sjekket om jeg hadde hepatitt. Siden diareen ikke gav seg, gikk jeg tilbake til den vanlige legen. * Han banket lett på høyre side av magen min, og det gjorde vondt. En blodprøve bekreftet mistanken hans – jeg hadde hepatitt B-virus. Jeg fikk sjokk! Jeg hadde aldri fått blodoverføring, og jeg hadde heller aldri hatt tilfeldige seksuelle forbindelser.»

Etter at Dukk Yun fikk vite at han hadde HBV, tok hans kone, foreldre og søsken også blodprøver, og alle hadde antistoffer mot HBV. Men i deres tilfelle hadde immunforsvaret kvittet seg med viruset. Hadde Dukk Yun fått HBV fra en av dem? Var alle blitt smittet fra samme kilde? Det er det umulig å vite. I omkring  35 prosent av tilfellene forblir årsaken et mysterium. Men det man vet, er at hepatitt B ikke er arvelig, og at det praktisk talt aldri overføres ved vanlig kontakt med andre, eller ved at man spiser sammen. HBV blir derimot overført når blod eller andre kroppsvæsker, for eksempel sæd, vaginalsekret eller spytt fra en som er smittet, kommer inn i en annen persons blodomløp gjennom sår i huden eller gjennom slimhinner.

Transfusjoner av infisert blod smitter fremdeles mange, spesielt i land hvor det er lite eller ingen testing for HBV. HBV er hundre ganger mer smittsomt enn hiv, det viruset som fører til aids. Selv en ørliten mengde infisert blod, som finnes på for eksempel en barberhøvel, kan overføre HBV, og en inntørket blodflekk kan overføre smitte i en uke eller lenger. *

Behov for forståelse

«Da det firmaet jeg jobbet i, fikk vite at jeg hadde HBV, ble jeg plassert på et lite kontor, i god avstand fra de fleste av kollegene mine», forteller Dukk Yun. Slik behandling er ikke uvanlig og kan skyldes at man ikke forstår hvordan viruset overføres. Selv de som vanligvis er godt informert, kan forveksle hepatitt B med hepatitt A, som er veldig smittsom, men ikke så livstruende. Og ettersom HBV kan overføres seksuelt, blir til og med smittede personer som lever et moralsk rent liv, noen ganger sett på med mistanke.

Misforståelser og mistenksomhet kan føre til alvorlige problemer. Mange steder blir for eksempel HBV-smittede i alle aldere helt unødvendig utestengt. Naboer lar ikke barna sine få leke med dem, skoler vil ikke la dem gå der, og arbeidsgivere vil ikke ansette dem. Frykt for diskriminering fører igjen til at folk ikke vil teste seg for HBV, eller til at de lar være å fortelle andre at de har sykdommen. Noen risikerer til og med sin egen og sin families framtidige helse istedenfor å si det som det er. Dermed kommer de inn i en ond sirkel, og denne dødelige sykdommen kan overføres fra generasjon til generasjon.

Behov for hvile

«Til tross for at legen min sa at jeg måtte ha fullstendig hvile, begynte jeg å jobbe igjen etter to måneder», sier Dukk Yun. «Blodprøver og CT-undersøkelser viste ingen tegn på levercirrhose, så jeg trodde alt var i orden.» Tre år senere overførte firmaet Dukk Yun til en storby, hvor livet ble mer stressende for ham. Han hadde regninger å betale og en familie å forsørge, så han fortsatte å jobbe.

I løpet av noen måneder steg antall viruspartikler i blodet hans, og han begynte å føle seg mer og mer sliten. «Jeg måtte slutte i jobben», sier han, «og nå angrer jeg på at jeg jobbet så mye. Hvis jeg hadde tatt det mer med ro tidligere, ville jeg kanskje ikke ha blitt så syk, og  leveren var kanskje ikke blitt så skadet.» Dukk Yun lærte noe viktig. Fra da av begynte han å arbeide mindre, og han reduserte utgiftene. Dessuten samarbeidet hele familien. Hans kone tok seg også en liten jobb for å hjelpe til med å dekke utgiftene.

Å leve med hepatitt B

Helsen til Dukk Yun stabiliserte seg, men på grunn av økt motstand i leveren ble det vanskeligere for blodet å strømme gjennom den. Dette førte til at blodtrykket hans steg. Etter elleve år sprakk en blodåre i spiserøret, noe som resulterte i voldsomme blødninger, og han måtte være på sykehus i en uke. Fire år senere ble han mentalt forvirret. Det hadde hopet seg opp ammoniakk i hjernen fordi leveren ikke lenger klarte å filtrere ut alt. Medisinsk behandling rettet imidlertid på dette problemet i løpet av noen dager.

Dukk Yun er nå 54 år. Hvis tilstanden hans forverrer seg, har han ikke mange muligheter. Behandling med antivirusmidler kan ikke fjerne viruset fullstendig, og de kan ha alvorlige bivirkninger. Det siste alternativet er en levertransplantasjon, men ventelisten er lengre enn donorlisten. «Jeg er som en tidsinnstilt bombe», sier Dukk Yun. «Men det nytter ikke å bekymre seg over det. Jeg lever fortsatt, har tak over hodet og har en fin familie. På noen måter har tilstanden min faktisk vist seg å være en velsignelse. Jeg har mer tid til å være sammen med familien og mer tid til å studere Bibelen. Det hjelper meg til ikke å være så redd for en for tidlig død, og det hjelper meg til å se framover mot et liv uten sykdom.» *

Blant annet takket være Dukk Yuns positive innstilling kan familien hans glede seg over livet, og han, hans kone og de tre barna deres er alle kristne heltidsforkynnere.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 13]

Tidlig medisinsk behandling kan bidra til å begrense skadene

[Uthevet tekst på side 14]

Frykt for diskriminering fører til at mange ikke vil teste seg, eller til at de lar være å fortelle andre at de har HBV

[Ramme på sidene 12 og 13]

HVILKEN TYPE HEPATITT ER DET?

Man vet at det er fem virus som fører til hepatitt, og de tre vanligste er A, B og C. Det antas imidlertid at det også kan dreie seg om andre virus. Symptomene på alle former for hepatitt kan være influensalignende og kan omfatte gulsott, men behøver ikke å gjøre det. Mange smittede, spesielt barn, har ingen symptomer. Når det gjelder hepatitt B og C, kan leveren allerede være alvorlig skadet når symptomene opptrer.

HEPATITT A-VIRUS (HAV)

Hepatitt A finnes i avføringen hos en som er smittet. Viruset kan overleve i både saltvann og ferskvann og i isbiter. Man kan bli smittet av HAV hvis man

● spiser ukokt sjømat fra vann som er forurenset av menneskelige ekskrementer, eller hvis man svelger forurenset vann

● har nær fysisk kontakt med en som er smittet, eller hvis man deler mat, drikke eller spiseredskaper med ham eller henne

● ikke vasker hendene grundig etter at man har vært på toalettet, eller etter at man har skiftet på en baby som er smittet, eller før man skal lage mat

HAV fører til akutt, men vanligvis ikke kronisk sykdom. Kroppen kvitter seg nesten alltid med viruset i løpet av noen uker eller måneder. Det finnes ingen standardbehandling bortsett fra hvile og tilstrekkelig ernæring. Alkohol og også medikamenter som belaster leveren, for eksempel paracetamol, bør unngås til en lege har konstatert at leveren er helt frisk. En som har hatt HAV, vil sannsynligvis ikke få det igjen, men han eller hun kan få andre typer hepatitt. Vaksinasjon kan forebygge hepatitt A.

HEPATITT B-VIRUS (HBV)

Hepatitt B finnes i blod, sæd og vaginalsekret hos smittede personer. Viruset blir overført når disse væskene kommer inn i kroppen til en som ikke er immun. Viruset kan overføres ved

● fødsel (fra en smittet mor til barnet hennes)

● medisinsk utstyr, tannlegeutstyr, tatoveringsutstyr eller piercingutstyr som ikke er godt nok sterilisert

● bruk av andres sprøytespisser, barberhøvler, neglefiler eller negleklippere, tannbørster eller hva som helst som kan overføre selv en ørliten mengde blod gjennom et sår i huden

● seksuell omgang

Helsemyndigheter mener at HBV ikke overføres av insekter, eller ved at man hoster, holder hverandre i hendene, klemmer, kysser på kinnet eller ammer, eller ved at man deler mat, drikke, spisepinner eller andre spiseredskaper. De fleste voksne blir friske igjen etter å ha hatt akutt HBV og vil da være immune mot sykdommen. Små barn er svært utsatt for å utvikle kronisk infeksjon. Hvis kronisk hepatitt B ikke blir behandlet, kan det føre til leversvikt og død. Vaksinasjon kan forebygge hepatitt B.

HEPATITT C-VIRUS (HCV)

Hepatitt C blir stort sett overført på samme måte som HBV, men oftest når det blir brukt forurensede sprøyter til å sette narkotika med. Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C. *

[Fotnote]

[Bilde på side 14]

HVORDAN BRYTE HBV-SIRKELEN

HBV berører riktignok mennesker over hele verden, men omkring 78 prosent av dem som har kronisk hepatitt B, bor i Asia og på øyene i Stillehavet. I store deler av dette området er hver tiende person bærer av viruset. De fleste som blir smittet der, får viruset fra moren ved fødselen, eller de får det tidlig i barndommen ved kontakt med infisert blod fra andre barn. En effektiv vaksine for nyfødte og andre som er i risikogruppen, bidrar til å bryte denne sirkelen. * Der hvor man har begynt med vaksinasjon, har antall sykdomstilfeller sunket kraftig.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Dukk Yun sammen med sin kone og deres tre barn

[Bilderettigheter på side 12]

© Sebastian Kaulitzki/Alamy