Mont Blanc – Europas «tak»

HELT fra barndommen hadde den sveitsiske naturforskeren Horace Bénédict de Saussure (1740–1799) vært fascinert av det majestetiske fjellmassivet som nå heter Mont Blanc, giganten i Alpene. Fjellets utilgjengelighet fengslet ham, og han utlovte en belønning til den første som klarte å bestige det høyeste punktet – 4807 meter over havet. De første organiserte forsøkene på å nå toppen ble gjort i 1741. Men det var først i august 1786 at to innbyggere fra Chamonix i Frankrike – Jacques Balmat, en bergkrystallsamler, og Michel-Gabriel Paccard, en lege – nådde toppen av massivet, selve Mont Blanc. Året etter gjennomførte Saussure selv en vitenskapelig ekspedisjon til Mont Blanc, Vest-Europas høyeste punkt, og i 1788 besteg han Col du Géant, der han oppholdt seg i 17 dager. Dette er de første dokumenterte prestasjonene innen fjellklatring som sportsgren.

I 1855 klarte et team som ble ledet av italienske førere, å bestige Mont Blanc fra en annen side, en som var mer krevende enn den første. Bare ni år senere nådde man toppen også fra den italienske siden. Disse modige pionerene innen fjellklatring hadde ikke noe moderne utstyr. Det eneste de hadde, var staver med jernpigg. Geografen Giotto Dainelli sa om datidens fjellklatring: «Det å bestige en topp – å begynne fra dalbunnen og følge en helt ukjent rute – krevde en fysisk utholdenhet og en karakterstyrke som det kanskje er vanskelig å forestille seg for dem som drar opp i fjellene i dag.» Nå er selv de mest avsidesliggende stedene av massivet blitt nådd flere ganger.

I gammel tid var Mont Blanc et uutforsket område, selv om det ligger midt i Europa. Det første dokumentet man kjenner til som nevner området konkret, daterer seg fra  1088 evt. På et kart som tilhørte benediktinermunkene i Chamonix, blir det kalt rupes alba, som betyr «hvitt fjell». Men i mange hundre år gikk det under navnet «Det forbannede fjellet» blant lokalbefolkningen – på grunn av de onde åndene og dragene som ifølge sagnet holdt til der. Det ser ut til at navnet Mont Blanc dukket opp første gang på en tegning i 1744, noe som antydet at fjellet snart skulle bli kvitt sitt nifse rykte.

Fjellkjeden på avstand

Det er bare mulig å se hele Mont Blanc-massivet fra fly. Det dekker et område på cirka 600 kvadratkilometer, har en rygg som er 50 kilometer lang – den skiller Italia, Frankrike og Sveits – og har flere topper som er over 4000 meter høye. Massivet er bygd opp av krystallinske skifere og av granitter, som er blitt dannet dypt nede i jordskorpen. Geologer anser det for å være en ung fjellkjede, «bare»  350 millioner år gammel. Atmosfæriske faktorer og isbreer har formet fjellene, som nå framviser sprekker, taggete rygger, topper og tinder som er enestående vakre, og som har en egen tiltrekningskraft på fjellklatrere.

Mont Blanc på nært hold

Man trenger ikke å være en erfaren fjellklatrer for å få se den sentrale delen av massivet på nært hold. Det går nemlig an å komme dit ved å ta den taubanen som ble satt i drift i 1958. Taubanens høyeste punkt ligger på Aiguille du Midi, 3842 meter over havet. Derfra har man et fantastisk panorama over Chamonix-dalen der nede.

Topografisk sett har Mont Blanc-massivet ikke noen hemmeligheter lenger. Det utgjør et vakkert skue, særlig ved soloppgang og solnedgang, når solstrålene maler de kalde fjellsidene på Europas «tak» i alle nyanser av rødt og setter granitten i brann.

 [Ramme/bilde på side 23]

Mont Blanc-tunnelen – fra visjon til virkelighet

«Jeg ser to daler hvor man snakker det samme språk, og hvor menneskene er de samme. Det vil komme en dag da det blir bygd en vei under Mont Blanc og de to dalene blir forent.» Det skulle gå 200 år før Horace Bénédict de Saussures visjon ble til virkelighet. Den første henstillingen om en tunnel ble rettet til kongen av Piemonte og Sardinia i 1814, men arbeidet kom ikke i gang før i 1959. Det ble fullført i 1965. * Tunnelen, som er 11,6 kilometer lang, begynner i Italia på 1381 meters høyde og ender i Frankrike 1274 meter over havet.

Den 24. mars 1999 tok en lastebil fyr inne i tunnelen, noe som var årsak til en katastrofal ulykke. Temperaturen steg til 1000 grader celsius, og flere titall kjøretøyer smeltet. Trettini mennesker døde av kvelning, og omkring tretti andre ble skadet. Etter et år med etterforskning kom gjenoppbygningsarbeidet i gang. Den 25. juni 2002 ble tunnelen åpnet igjen, til tross for protester fra miljøvernere og lokalbefolkning, som påpekte at tungtrafikk fører til forurensning. I løpet av en firemåneders periode nylig passerte 132 474 kjøretøyer gjennom tunnelen.

[Fotnote]

[Bilde]

Minnesmerke over H.B. de Saussure i Chamonix, Frankrike

[Rettigheter]

Library of Congress, Prints & Photographs Division, Photochrom Collection, LC-DIG-ppmsc-04985

[Ramme/bilde på side 25]

EN FOTTUR RUNDT «GIGANTEN»

Selv om Mont Blanc-massivet er erfarne tindebestigeres og fjellklatreres domene, kan også de som aldri har vært høyt oppe i fjellene, oppleve dette majestetiske området ved rett og slett å ta seg rundt det. De beste bildene av et fjell får man gjerne på avstand, ikke fra toppen. Det er mange utsiktspunkter rundt Mont Blanc – og synet tar pusten fra en. Er man glad i naturen og har gode ben, kan man ta en fottur i et løypenett på 130 kilometer. Den såkalte Tour du Mont Blanc, som ble til ved at man knyttet noen av løypene sammen, er en rundtur som går gjennom Frankrike, Italia og Sveits. Turen er delt inn i ti etapper på mellom tre og sju timer, og den byr på eventyrlig utsikt. Hvis man ikke har så mye tid, kan man gå en tur opp på et av de mange fjellene som omgir «giganten».

[Bilde]

Aiguille du Midi, taubanens høyeste punkt

[Rettigheter]

Med tillatelse av Michel Caplain; http://geo.hmg.inpg.fr/mto/jpegs/020726/L/12.jpg

[Kart på side 22]

(Se den trykte publikasjonen)

FRANKRIKE

SVEITS

ITALIA

Mont Blanc

[Bilde på side 22]

Saussure bestiger Mont Blanc i 1787 (en kunstners framstilling)

[Rettigheter]

© The Bridgeman Art Library International

[Bilde på side 23]

Mont Blanc