Kan måltidene bidra med noe verdifullt i familien din?
Kan måltidene bidra med noe verdifullt i familien din?
«Livet rommer ikke bare glede og trivsel og oppmuntring, men også sorg og tårer. Men enten vi er glade eller triste, må vi ha mat. Både de glade og de triste kan bli oppkvikket av et hyggelig måltid.» – Laurie Colwin, amerikansk forfatter.
I VESTLIGE land hadde mange familier tidligere en tradisjon som betydde mye for dem. Minst én gang om dagen samlet hele familien seg rundt et bord for å spise sammen. Ikke noe fikk gripe forstyrrende inn. Ingen så på TV, satt med øretelefoner eller sendte tekstmeldinger til vennene sine. I en fredelig atmosfære kunne familiemedlemmene lytte og lære, bli nærere knyttet til hverandre og le sammen av det som hadde skjedd i løpet av dagen, samtidig som de spiste sunn og næringsrik mat.
For mange i dag høres kanskje familiemåltidet ut som en gammeldags tradisjon. I mange hjem er felles måltider snarere et unntak enn en regel. Hvorfor synes familiene det er så vanskelig å få til å spise sammen? Er dette en tradisjon som det er verdt å ta vare på? Hvordan kan den være bra for de enkelte i familien?
Familiemåltidet – en tradisjon som er i ferd med å bli borte
«Det at det [kveldsmåltidet] praktisk talt har mistet sin betydning i løpet av en enkelt generasjon . . . viser tydelig hvor fort vårt sosiale samhold har forandret seg,» sier Robert Putnam i boken Bowling Alone. Hvilke faktorer har bidratt til denne utviklingen? For det første har de høye levekostnadene ført til at begge ektefellene jobber mer. Aleneforeldre, som vanligvis har en usikrere økonomi, har en enda mer presset timeplan. For det andre oppmuntrer det at livet i dag er så hektisk, til hurtigmat og kjappe måltider. Ikke bare de voksne, men også barna er engasjert i mange ting, for eksempel sport og andre aktiviteter etter skoletid.
Noen fedre foretrekker dessuten å komme hjem etter at de små har sovnet, for å slippe bråk ved middagsbordet. Det finnes også foreldre som kanskje ikke kommer sent hjem, men som velger å gi barna mat først og så legge dem, slik at de selv kan spise sammen i fred og ro.
Slike forhold gjør at familiemedlemmene spiser til forskjellige tider. Samtaler ved måltidene blir erstattet med beskjeder på kjøleskapet. De enkelte i familien kommer hjem, varmer opp noe ferdiglaget og setter seg foran en TV, datamaskin eller spillkonsoll. Det kan se ut til at det er umulig å snu disse sosiale trendene. Har vi så noe igjen for å tenke seriøst over om vi kan gjøre noe for å stå imot en slik utvikling i vår egen familie?
Fordeler ved tradisjonen
Felles måltider gir foreldrene en unik mulighet til å dekke barnas følelsesmessige behov. Middagsbordet er «et sted hvor det er naturlig at barna regelmessig er sammen med foreldrene sine og får deres oppmerksomhet i en avslappet atmosfære,» sier Miriam Weinstein i sin bok The Surprising Power of Family Meals. «Det å spise middag sammen som familie er
kanskje ikke et universalmiddel, men det er jo en forholdsvis lettvint løsning.»Eduardo, en far i 50-årsalderen som bor i Spania, er enig. «Hjemme hos foreldrene mine var vi elleve til bords hver dag,» forteller han. «Far gjorde alt han kunne for å komme hjem og spise sammen med familien midt på dagen. Det var noe som betydde mye for oss på alle måter. Vi visste hele tiden hvordan alle i familien hadde det. Humor og latter hørte med. De gode minnene fra denne tiden gjorde at jeg var fast bestemt på å følge fars eksempel.»
Det at familien spiser sammen, kan også hjelpe barna til å få et mer likevektig og sunt liv. Et amerikansk senter for avhengighet og stoffmisbruk ved Columbia universitet (U.S. National Center on Addiction and Substance Abuse) har kommet fram til at barn som spiser sammen med familien omkring fem ganger i uken, har færre problemer i forbindelse med angst, kjedsomhet og mangel på interesse, og de får bedre karakterer på skolen.
«Jeg tror at familiemåltider gir barn følelsesmessig stabilitet,» sier Eduardo videre. «Døtrene mine går ikke og lurer på når de skal få fortalt oss noe. De daglige familiemåltidene er den perfekte muligheten til å gjøre det. Dessuten hjelper disse anledningene meg som far til å holde meg oppdatert om hvilke problemer døtrene mine har.»
Det ser ut til at felles måltider til og med kan hjelpe familiemedlemmene til å unngå skadelige spisevaner. Ifølge Navarra universitet i Spania øker det å spise alene risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser. Noen kan nok få spiseforstyrrelser likevel, men mangel på regelmessige, felles måltider øker altså risikoen for at det skal skje. «Når man har for vane å spise sammen, føler barna at de blir vist omsorg. Familiemåltider i en varm og kjærlig familie gir dem følelsesmessig trygghet,» sier Esmeralda, som er mor til to jenter.
Familiemåltider gir også foreldre mulighet til å dekke barnas åndelige behov. For omkring 3500 år siden oppmuntret Gud israelittene til å bruke tid sammen med barna sine for at de skulle kunne innprente åndelige verdier i barnas hjerte. (5. Mosebok 6:6, 7) Ángel, som er far til to, sier: «Det at vi ber sammen og drøfter et skriftsted, gjør familiemåltidene til en åndelig stund.» Det er tydelig at det er mange fordeler ved å ha felles måltider. Hva har noen familier gjort for å få til dette regelmessig?
Hvordan gjennomføre det
«Organisering og villighet er viktig,» sier Esmeralda. «Man må tilpasse timeplanen så godt man kan, for å ta hensyn til den som kommer sist hjem.» Tobarnsmoren Maribel sier: «Vi spiser middag sammen hver dag, uansett hva som skjer.» Noen familier bruker litt tid i helgene til å gjøre klar ingredienser eller til å lage ferdig hele retter som de kan ha til middag i løpet av uken.
Det å se på familiemåltidet som noe som bør prioriteres, er også til hjelp. «Jeg har måttet gjøre noen justeringer for å kunne komme hjem fra jobben og spise middag sammen med familien, men vi har fått mye igjen for det,» sier Eduardo. «Nå føler jeg at jeg vet mer om hvordan familien har det, og om hva de holder på med. Siden jeg må konsentrere meg om jobben i mange timer hver dag, ville det være lite omtenksomt av meg ikke å gi familien min samme grad av oppmerksomhet når vi spiser middag.»
Hva med ting som kan forstyrre? «Hjemme hos oss spiser vi på et sted hvor det ikke er TV,» sier David, som er 16 år. «Vi bruker måltidene til å fortelle mamma og pappa hvordan dagen har vært, og de gir oss ofte gode råd.» «I dag snakker tenåringer lite med foreldrene sine,» sier han videre. «Selv om hele familien er hjemme, spiser alle hver for seg foran TV-en. De skjønner ikke hva de går glipp av.» Sandra, som er 17, er enig: «Jeg synes det er trist når jeg hører klassekameratene mine si: ’Jeg lurer på hva mamma har satt i kjøleskapet.’ For meg
handler måltidene ikke bare om å få i seg mat, men også om å le og snakke sammen og å vise at man er glad i hverandre.»Familiemåltider kan bli «en beskyttende mur mot det stresset og presset vi alle opplever hver dag,» sier The Surprising Power of Family Meals. Kan slike måltider hjelpe familien din til å bli knyttet nærere sammen? Hvis dere lever et travelt liv, kan det at dere har familiemåltider, gi dere anledning til å roe ned og snakke med hverandre. Dere vil ha mye igjen for de anstrengelsene dere gjør dere for å få til dette.
[Ramme/bilde på side 15]
NÅR MAN SPISER SAMMEN SOM FAMILIE, KAN MAN LÆRE Å . . .
Kommunisere. Barn kan lære å snakke og lytte respektfullt. Samtaler øker ordforrådet deres og lærer dem hvordan de kan uttrykke seg.
Spise sunne måltider til faste tider.
Ha gode manerer. Man lærer å være gavmild ved å dele maten med de andre og ikke insistere på å få de beste bitene selv. Man lærer også å ha omtanke for de andre i familien under måltidet.
Arbeide som et team. Barn kan hjelpe til med å dekke på og ta av bordet, med å rydde etterpå eller med å servere. Etter hvert som de blir større, kan de også hjelpe til med å lage maten.