Hvordan Guds navn er blitt gjort kjent

SALMISTEN DAVID sang: «Jeg vil lovprise Guds navn med sang.» David kjente Guds navn, og i en sang uttalte han: «Velsignet være Jehova . . . velsignet være hans herlige navn.» (Salme 69: 30; 72: 18, 19) Den mest utbredte formen av Guds navn er Jehova, som er oversatt fra det hebraiske יהוה, og som forekommer omkring 7000 ganger i den hebraiske grunntekst.

Guds navn forekommer imidlertid ikke bare i Bibelen. I de senere århundrer er det blitt brukt i mange forbindelser. De latinske ordene Benedictus Sit Iehova Deus,  som betyr «Måtte Jehova Gud være lovet», er for eksempel funnet på gullmynter som for mange år siden ble preget i Sveits [1]. Ja, opp gjennom århundrene har Guds navn på hebraisk og latin forekommet over tusen ganger på forskjellige mynter, polletter, medaljer og sjetonger (regnepenger)!

Hva var det som førte til en slik utbredt bruk av Guds navn, som det blir vist eksempler på her og på neste side?

Hvorfor ble Guds navn brukt?

Fra og med begynnelsen av 1500-tallet var det store religiøse konflikter mellom katolikker og protestantiske reformatorer i hele Vest-Europa. Flere spanske provinser frigjorde seg fra den katolske kirke, som hadde vært den dominerende religion, og søkte i stedet til den reformerte kirke. Dette førte til religiøs borgerkrig. Mynter og bilder på dem ble brukt for å overbringe det budskap at Gud støttet enten den ene eller den andre siden.

Hvordan Guds navn ble brukt

Når myntpregerne skulle gjengi Guds navn, Jehova, brukte de fire hebraiske bokstaver som er kjent som tetragrammet. Disse bokstavene kan translittereres JHWH eller JHVH. Vanligvis kunne verken myntpregerne eller folk i sin alminnelighet lese hebraisk. Når tetragrammet ble skrevet av gang på gang, ble de fire hebraiske bokstavene som utgjorde Guds navn, derfor skrevet på forskjellige måter.

I Sverige ble det preget en mynt med Guds navn i 1568 [2], og i Skottland ble det samme gjort i 1591. Omkring år 1600 lot Sveriges kong Karl IX prege mynter med Guds navn — stavet enten Ihehova, Iehova eller Iehovah [3]. Han fikk én av disse mynttypene preget i gull — et prakteksemplar som var verdt like mye som fire månedslønner for en kroppsarbeider!

Over 60 forskjellige såkalte Jehova-mynter er kjent fra den dansk-norske kongen Kristian IVs regjeringstid (1588 til 1648). På midten av 1600-tallet dukket slike mynter  også opp i Polen og i Sveits, og de fant også veien til Tyskland.

Under trettiårskrigen, som ble utkjempet i Europa fra 1618 til 1648, og som startet som en religionskrig, økte produksjonen av slike mynter. Etter slaget ved Breitenfeld i 1631 lot den seierrike svenskekongen, Gustav II Adolf, prege mynter med tetragrammet [4]. Disse myntene ble laget i slike byer som Erfurt, Fürth, Mainz og Würzburg. Omtrent på samme tid begynte Sveriges allierte også å lage mynter med Guds navn.

I løpet av omkring 150 år etter den grusomme trettiårskrigen ble Guds navn fortsatt preget på mynter, medaljer og polletter. Slik preging foregikk både i Frankrike, Mexico, Russland og Østerrike og i andre land. Tidlig på 1700-tallet var det imidlertid stadig mer sjelden at Guds navn forekom på stempler som ble brukt til myntpreging, og til slutt forsvant det nesten helt.

Å gjøre Guds navn kjent

Selv om Guds navn kanskje ikke forekommer på våre dagers mynter og pengesedler, blir det i dag gjort kjent som aldri før. Gud utvalgte for lenge siden et folk som skulle tjene ham og vitne om ham. Til dem sa han: «Dere er . . . mine vitner, . . . og jeg er Gud.» (Jesaja 43: 12) Ingen mynt kan fylle denne viktige rollen. De som brukte Guds navn på myntene sine, gav i virkeligheten et falskt vitnesbyrd om Gud, for de hevdet at de hadde hans støtte i sine grusomme kriger. I dag finnes det imidlertid noen mennesker som gjør Guds navn kjent på en måte som Gud godkjenner.

Jehovas vitner oppmuntrer deg til å lære mer om den sanne Gud, Jehova, og om det hans navn står for. Salmisten skrev i forbindelse med ham: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» (Salme 83: 18) Å ha kunnskap om Jehova er av livsviktig betydning, slik hans elskede Sønn åpenbarte da han bad: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

[Bilde på side 21]

En myntpregers redskaper

[Bilderettigheter på side 20]

Mynt 1 og redskaper: Hans-Peter-Marquardt.net; mynt 2: Mit freundlicher Genehmigung Sammlung Julius Hagander

[Bilderettigheter på side 21]

Myntene 3 og 4: Mit freundlicher Genehmigung Sammlung Julius Hagander