De unge spør . . .

Hvordan kan jeg slutte med å skade meg selv?

«Smerten inni meg var ute av kontroll. Så fant jeg noe jeg kunne kontrollere — fysisk smerte.» — Jennifer, 20. *

«Når jeg ble opprørt, kuttet jeg meg i huden. Det var min måte å gråte på. Jeg ble i bedre humør etterpå.» — Julie, 17.

«Jeg har ikke gjort det på to uker nå. Det er lenge for meg. Jeg tror jeg aldri kommer til å slutte helt.» — Jane, 16.

JENNIFER, Julie og Jane kjenner ikke hverandre, men de har mye til felles. Alle tre hadde følelsesmessige smerter. Og alle tre benyttet den samme metoden for å mestre fortvilelsen. Jennifer, Julie og Jane fikk midlertidig lindring ved å skade seg selv. *

Uansett hvor merkelig det virker, er selvskading — som også kalles villet egenskade, selvmutilering og selvlemlestelse — blitt overraskende vanlig blant tenåringer og unge voksne. Den kanadiske avisen National Post skriver at denne atferden «skremmer foreldre, forvirrer [skole]rådgivere og utfordrer legene». Den skriver også at selvskading «kan bli et av de største avhengighetsproblemene som medisinen kjenner til». Er du eller noen som står deg nær, blitt avhengig av denne vanen? Hva kan du i så fall gjøre med det?

Hvis det er du selv som har dette problemet, bør du først prøve å finne ut hvorfor du føler trang til å skade deg selv. Husk at selvskading er noe mer enn bare en vane som skyldes nervøsitet. Vanligvis gjør noen dette for å mestre en eller annen form for påkjenning. Den som selvskader, bruker fysisk smerte for å lindre følelsesmessig smerte. Spør derfor deg selv: «Hvilken hensikt tjener selvskadingen i mitt tilfelle? Hva er det jeg tenker på når jeg føler trang til å skade meg selv?» Er det en situasjon i livet ditt — kanskje i forbindelse med familien din eller venner av deg — som er årsaken til det som plager deg?

Det vil uten tvil kreve mot av deg å foreta en slik selvransakelse. Men fordelene ved å gjøre det kan være store. Dette er ofte det første skrittet mot å slutte med selvskading. Men en må  gjøre mer enn bare å finne årsaken til den vanen en har.

Viktig å betro seg til noen

Hvis du har gitt etter for trangen til å skade deg selv, er det en fordel at du deler dine urolige følelser med en moden venn som du stoler på. Et ordspråk i Bibelen sier: ’Bekymring gjør en tung om hjertet, men gode ord gjør en glad.’ (Ordspråkene 12: 25, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Hvis du betror deg til noen, kan det føre til at du får høre de trøstende og vennlige ordene du trenger. — Ordspråkene 25: 11.

Hvem bør du henvende deg til? Det kan være fint å velge en som er eldre enn deg, og som er forstandig og moden og viser omtanke. Kristne kan dra nytte av eldste i menigheten, som er «som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land». — Jesaja 32: 2.

Tanken på å fortelle om hemmeligheten din til noen kan nok virke skremmende. Det kan være at du føler det samme som Sara. «Først syntes jeg det var vanskelig å stole på noen,» innrømmer hun. «Jeg trodde at så fort noen ble kjent med meg — godt kjent med meg — ville de trekke seg unna i vemmelse og avsky.» Men da Sara betrodde seg til noen, forstod hun at det er sant det Bibelen sier i Ordspråkene 18: 24: «Det finnes en venn som henger fastere ved enn en bror.» Hun sier: «De modne kristne jeg betrodde meg til, klandret meg aldri uansett hva jeg fortalte dem om mine selvskadingsvaner. De gav meg i stedet praktiske forslag. De resonnerte med meg fra Bibelen og snakket tålmodig og beroligende med meg når jeg følte meg nedslått, og når jeg følte at jeg ikke var noe verd.»

Hvorfor ikke snakke med noen om det problemet du har med selvskading? Hvis du føler at du ikke greier å snakke om det ansikt til ansikt med noen, kan du prøve å fortelle om det i et brev eller på telefon. Det at du betror deg til noen, kan være et positivt skritt mot å legge av vanen. Jennifer sier: «Det viktigste var at jeg visste at det var noen som virkelig brydde seg om meg, og at det fantes noen jeg kunne snakke med når det så helt svart ut.» *

Betydningen av bønn

Dina var en som følte at hun ikke kom noe videre. På den ene side følte hun at hun trengte Guds hjelp. På den annen side innbilte hun seg at han ikke ville gi henne hjelp og støtte før hun sluttet å skade seg selv. Hva var det som hjalp Dina? Én ting som hjalp, var at hun mediterte over 1. Krønikebok 29: 17, som omtaler Jehova Gud som «en som gransker hjertet». «Jehova visste at i mitt hjerte ville jeg virkelig slutte med selvskadingen,» sier Dina. «Da jeg begynte å be til ham om hjelp, gikk det utrolig mye bedre. Litt etter litt ble jeg stadig sterkere.»

Salmisten David, som erfarte mye motgang, skrev: «Kast din byrde på Jehova, og han skal  støtte deg.» (Salme 55: 22) Ja, Jehova vet at du har det vondt. Og ikke nok med det — ’han har omsorg for deg’. (1. Peter 5: 7) Hvis hjertet ditt fordømmer deg, så husk at Gud er ’større enn ditt hjerte og vet alt’. Ja, han forstår hvorfor du skader deg selv, og hvorfor du synes det er vanskelig å slutte. (1. Johannes 3: 19, 20) Hvis du vender deg til ham i bønn og anstrenger deg for å overvinne denne vanen, vil han «virkelig hjelpe deg». — Jesaja 41: 10.

Men hva om du får et tilbakefall? Betyr det at du har mislyktes fullstendig? Selvfølgelig ikke! I Ordspråkene 24: 16 står det: «Sju ganger kan den rettferdige falle, og han kommer visselig til å reise seg.» Med det skriftstedet i tankene sier Dina: «Jeg falt mer enn sju ganger, men jeg gav ikke opp.» Dina forstod at det var helt nødvendig å være utholdende. Det gjorde også Karen. Hun sier: «Jeg lærte meg å se på et tilbakefall som et midlertidig tilbakeslag, ikke som et fullstendig nederlag, og jeg lærte å begynne på nytt så mange ganger det var nødvendig.»

Når det er nødvendig med ytterligere hjelp

Jesus var klar over at ’de som er syke, trenger lege’. (Markus 2: 17) I mange tilfeller er det nødvendig å snakke med kvalifisert fagpersonell for å finne ut om det er en sykdom eller lidelse som er den underliggende årsaken til at man skader seg selv, og så få foreslått en behandling. * Jennifer valgte å få slik hjelp, som var med på å utfylle den støtten hun fikk fra kjærlige, kristne tilsynsmenn. «De eldste er ikke leger, men de har virkelig vært til hjelp og støtte,» sier hun. «Selv om det fortsatt hender at jeg føler trang til å skade meg selv, har jeg greid å kontrollere det med hjelp fra Jehova, menigheten og de mestringsteknikkene jeg har lært.» *

Du kan være sikker på at du kan lære å erstatte denne vanen med bedre måter å mestre problemer på. Be slik salmisten gjorde: «Gjør mine skritt faste i det du har sagt, og måtte intet skadelig få makt over meg.» (Salme 119: 133) Du vil utvilsomt oppnå tilfredshet og selvrespekt når du får kontroll over denne vanen, slik at den ikke lenger har makt over deg.

[Fotnoter]

NOE Å TENKE OVER

▪ Hvilke alternativer finnes det til det å skade seg selv når det er noe som plager en?

▪ Hvem kan du betro deg til hvis du har problemer med selvskading?

[Ramme/bilde på side 20]

HVORDAN MAN KAN HJELPE EN SOM SELVSKADER

Hvordan kan du hjelpe en i familien eller en venn som har problemer med selvskading? Siden den som skader seg selv, kanskje desperat trenger noen å betro seg til, kan du vise at du vil lytte med forståelse. Prøv å være «en sann venn» som er «født med tanke på tider med trengsel». (Ordspråkene 17: 17) Det kan nok være at din første innskytelse er å reagere med panikk og forlange at det blir slutt på selvskadingen med én gang. Men hvis du går fram på den måten, vil du sannsynligvis bare støte selvskaderen fra deg. Dessuten er det nødvendig å gjøre mer enn bare å si at personen må slutte å skade seg selv. Du trenger innsikt for å hjelpe den som selvskader, til å lære andre måter å mestre problemene på. (Ordspråkene 16: 23) Det vil også ta tid. Så du må være tålmodig. Vær «snar til å høre, sen til å tale». — Jakob 1: 19.

Hvis du er ung, så ikke gå ut fra at du greier å hjelpe selvskaderen alene. Husk at det kan være et annet problem eller en lidelse som ligger under, og som kan gjøre at det er nødvendig med profesjonell behandling. Selvskading kan også være livstruende — selv om den som skader seg selv, ikke har tenkt å begå selvmord. Det vil derfor være klokt å be den som selvskader, om å snakke med en moden og omtenksom voksen.

[Bilder på side 19]

Du bør aldri undervurdere verdien av å betro deg til en som du er glad i, og betydningen av bønn