Hjelp til dagens ungdom

UNGDOMMER i dag vokser opp i en verden som til tider kan virke skremmende. Noen av dem ser hjelpeløst på at foreldrene deres blir separert eller skilt. Andre ser skolekamerater bli innblandet i narkotikamisbruk og kriminalitet. Mange blir utsatt for press fra begge kjønn til å bli seksuelt aktive. Og nesten alle ungdommer gjennomgår perioder da de føler seg misforstått og er ensomme og deprimerte.

Hva trenger de unge for å kunne takle de utfordringene de møter? «Barn trenger et fast moralsk holdepunkt i tilværelsen,» skriver dr. Robert Shaw, «den form for ankerfeste som hjelper dem til å velge passende venner, treffe rette avgjørelser og vise medfølelse med andre.» Bibelen gir oss det beste moralske holdepunkt som finnes, for den inneholder Skaperens tanker. Hvem kan bedre enn Jehova Gud vite hva vi trenger for å kunne mestre de vanskelige tidene vi lever i?

Realistiske og praktiske retningslinjer

Bibelens prinsipper er realistiske og praktiske. De har uvurderlig verdi for foreldre og andre voksne som gjerne vil hjelpe de unge til å få en god oppvekst.

Bibelen er for eksempel realistisk når den påpeker at «dårskap er bundet til en gutts hjerte». Eller som Today’s English Version uttrykker det: «Barn gjør helt naturlig tåpelige, tankeløse ting.» (Ordspråkene 22: 15) Noen ungdommer kan virke voksne for alderen, men de er likevel uerfarne. Derfor merker de lett den usikkerhet og de lyster og vanskelige følelser som hører med til det å vokse opp.  (2. Timoteus 2: 22) Hvordan kan man hjelpe disse ungdommene?

Bibelen viser at det bør være god kommunikasjon mellom foreldre og barn. Den sier til foreldre: «Du skal . . . tale om [Guds normer] når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Slike samtaler er nyttige på to måter. For det første fører de til at de unge lærer om Guds veier. (Jesaja 48: 17, 18) For det andre bidrar de til at foreldre og barn holder kommunikasjonslinjene åpne. Dette er særlig viktig når de unge gjennomgår puberteten, en periode da de kan bli innesluttede og ensomme.

De fleste ungdommer føler seg ensomme av og til. Noen blir imidlertid kronisk ensomme. «Disse ungdommene sier at det er vanskelig for dem å få venner på skolen, at de ikke har noen å snakke med, at de føler seg alene, at det er vanskelig for dem å få andre ungdommer til å like dem, og at de føler at de ikke har noen å gå til når de trenger hjelp,» sier et oppslagsverk om puberteten. *

Foreldre og andre omtenksomme voksne kan vise interesse for tenåringene og hjelpe dem til å takle det de sliter med. Hvordan? «Det eneste man kan gjøre for å finne ut hva som foregår i tenåringers hode, er å spørre dem,» skriver redaktøren for et ungdomsblad. Det krever opplagt tid og tålmodighet å få de unge til å fortelle hva som ligger dem på hjertet. Men den som gjør seg slike anstrengelser, får mye igjen for det. — Ordspråkene 20: 5.

 Behovet for rimelige grenser

I tillegg til å ha noen å snakke med trenger de unge rimelige grenser, noe de også innerst inne ønsker seg. Bibelen sier at «en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor». (Ordspråkene 29: 15) Fagfolk tror at mangel på klare grenser kan være en underliggende årsak til ungdomskriminalitet. Robert Shaw, som vi siterte tidligere, sier: «Hvis et barn hele tiden får frie tøyler og aldri hører ordet ’nei’ eller opplever grenser, får det aldri sjansen til å lære at andre mennesker har sitt liv, sine følelser, sine behov og sin vilje. Og uten en velutviklet evne til å forstå andre vil ikke barnet være i stand til å vise kjærlighet.»

Dr. Stanton Samenow, som i mange år har arbeidet med ungdommer som har kommet opp i trøbbel, gir uttrykk for en lignende tanke. «Noen foreldre mener at barn bør få utfolde seg fritt,» skriver han. «I sin naivitet tror de at det å pålegge barna forpliktelser eller krav vil være en urettferdig byrde for dem og berøve dem barndommen. Men det at de unnlater å sette grenser, kan få katastrofale følger. Disse foreldrene forstår ikke at en gutt eller jente som ikke opplever noe særlig disiplin i hjemmet, kan få problemer med å utvikle selvdisiplin.»

Betyr dette at foreldre simpelthen må være strenge? Slett ikke. Å sette grenser er bare én side av det å være en god forelder. Hvis man går til ytterligheter og innfører stivbente regler, kan det føre til en ubehagelig atmosfære i hjemmet. Bibelen sier: «Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» — Kolosserne 3: 21; Efeserne 6: 4.

Fra tid til annen må foreldre derfor ta sine oppdragelsesmetoder opp til ny vurdering, særlig etter hvert som barna blir eldre og begynner å vise tegn på modenhet. Kanskje visse regler eller restriksjoner kan lempes på eller justeres, i tråd med den unges evne til å opptre ansvarlig. — Filipperne 4: 5.

Å gjenopprette kommunikasjonen

Som det ble påpekt i den forrige artikkelen, har Bibelen forutsagt at det skulle være ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, før Gud griper inn for å fjerne all ondskap. De faktiske forhold viser at vi opplever nettopp den perioden — «de siste dager» for denne ugudelige verden. I likhet med voksne lever ungdommer i en verden der de er omgitt av folk som er «egenkjærlige, . . . uten naturlig hengivenhet, . . . uten selvkontroll». — 2. Timoteus 3: 1—5. *

Foreldre som føler at de har mistet kontakten med sin tenåringssønn eller tenåringsdatter, kan gå inn for å gjenopprette kommunikasjonen med ham eller henne, skritt for skritt. Mange foreldre fortjener ros fordi de anstrenger seg for å øve positiv påvirkning og virkelig være nærværende i barnas liv.

Bibelen er et høyst verdifullt redskap i denne forbindelse. Den har hjulpet mange foreldre til å påta seg sin rolle, og den har hjulpet ungdommer til å unngå katastrofale fallgruver. (5. Mosebok 6: 6—9; Salme 119: 9) Siden Bibelen skriver seg fra Skaperen, Jehova Gud, kan vi ha tillit til at den gir den best mulige hjelp til dagens ungdom. *

[Fotnoter]

[Bilde på side 10]

Snakk ut om det som bekymrer deg, med en medfølende voksen