Hvilken side av veien kjører du på?
Hvilken side av veien kjører du på?
Av en Våkn opp!-skribent i Storbritannia
Jeg møter gjesten min fra USA på flyplassen, og sammen rusler vi bort til bilen min. «Bare sett deg foran,» sier jeg, og han prøver straks å sette seg inn på førersiden. «Å, det glemte jeg,» sier han. «Dere kjører jo på feil side av veien her.»
Jeg ville sannsynligvis ha sagt det samme til ham hvis jeg hadde vært på besøk i USA. Men på vei hjemover bestemte jeg meg for å finne ut hvorfor det er slik at folk i noen land kjører på venstre side av veien, mens de fleste i verden kjører på høyre side.
Kjørevaner før i tiden
La oss gå cirka to tusen år bakover i historien, til den tiden da Britannia var okkupert av romerne. Arkeologer har gjort funn som forteller noe om folks kjørevaner den gangen. I 1998 fant de en godt bevart vei som ledet til et romersk steinbrudd i nærheten av Swindon i England. Hjulsporene er mye dypere på den ene siden av veien enn på den andre, slik tilfellet ville være hvis de vognene som kom tomme inn til steinbruddet, kom ut igjen fullastet med stein. Hjulsporene tyder på at romerne kjørte på venstre side, i hvert fall på dette stedet.
Noen mener at folk i gammel tid som reiste på hesteryggen, vanligvis red på venstre side av veien. De fleste er jo høyrehendte, og derfor ville rytterne kunne holde tømmene i venstre hånd og ha den høyre hånden fri — sånn at de i all vennskapelighet kunne rekke en forbipasserende rytter hånden og kunne forsvare seg med sverd, om nødvendig.
Over til høyrekjøring
Land som USA gikk over fra venstrekjøring til høyrekjøring på slutten av 1700-tallet, da kuskene tok i bruk store lastevogner som ble trukket av flere par hester. Vognene hadde ikke førersete, så kusken satt på den bakerste hesten på venstre side og holdt pisken i høyre hånd. Kusken foretrakk naturligvis at andre vogner passerte ham på venstre side, der han satt, slik at han kunne passe på at han ikke kom borti hjulene på møtende vogner. Det unngikk han ved å kjøre på høyre side av veien.
Engelskmennene holdt imidlertid på venstrekjøring. De hadde mindre vogner, og kusken satt på vognen, vanligvis til høyre i førersetet. Derfra kunne han bruke den lange pisken som han holdt i høyre hånd, uten at den ble viklet inn i lasten bak ham. Når kusken satt på høyre side av vognen, kunne han passe på at det var nok plass til å passere den møtende trafikken, ved å holde seg på den venstre siden av veien. De landene som ble en del av det britiske imperiet, innførte også regelen om venstrekjøring, selv om det var enkelte unntak. Canada, for eksempel, gikk etter hvert over til høyrekjøring for å gjøre det lettere å krysse grensen til og fra USA.
I Frankrike fikk den politiske utviklingen stor innvirkning på kjørevanene. Før revolusjonen brøt ut i 1789, kjørte adelen vognene sine på venstre side av veien og tvang bøndene over på den andre siden. Men da revolusjonen hadde begynt, forsøkte de som tilhørte adelen, desperat å skjule hvem de var, ved å holde seg på høyre side sammen med bøndene. I 1794 hadde de franske myndighetene innført høyrekjøring i Paris. Senere spredte dette seg til andre områder etter hvert som de seierrike hærstyrkene til Napoleon I marsjerte gjennom store deler av Europa. Det er ikke overraskende at Napoleon foretrakk å holde til høyre. Et oppslagsverk forklarer nemlig at fordi han var venstrehendt, «måtte hærene hans marsjere på høyre side, slik at han kunne ha sverdarmen vendt ut mot fiendene».
I de landene i Europa som holdt stand mot Napoleon, kjørte man på venstre side. Russland og Portugal skiftet til høyrekjøring tidlig på 1900-tallet. Tsjekkoslovakia og Østerrike gikk over til høyrekjøring da de ble okkupert av Nazi-Tyskland i slutten av 1930-årene, og Ungarn fulgte etter. I dag er det bare fire europeiske land som fremdeles kjører på venstre side: Storbritannia, Irland, Kypros og Malta. Interessant nok kjører japanerne også på venstre side, selv om Japan aldri har vært en britisk koloni.
Båter, fly, tog og fotgjengere
Hva med båter og fly? Generelt sett holder båttrafikken til høyre. Flytrafikken holder også til høyre. Hva med togene? Der det er dobbeltspor, er det i noen land signalanlegget som avgjør hvilket av sporene togene skal kjøre på. På mange moderne hovedlinjer går togene ofte i begge retninger og i begge spor, men der det er eldre signalanlegg, går togene i bare én retning. Hvilken retning det er snakk om, ble sannsynligvis bestemt, i hvert fall i noen tilfeller, av det landet som opprinnelig konstruerte og bygde jernbanen.
Og hva med fotgjengerne? Vanligvis blir man anbefalt å gå mot den møtende trafikken, uansett hvilken side bilene kjører på. Det er det tryggeste hvis det ikke finnes noen atskilt gangsti eller noe fortau. Hvis bilene kjører på høyre side, blir fotgjengerne anbefalt å gå på venstre side, mot møtende trafikk. I Storbritannia, hvor vi kjører på venstre side, prøver vi å huske å gå på høyre side. Hva med vår venn fra USA? Han gjør det motsatte!