Selungene på Îles de la Madeleine
Selungene på Îles de la Madeleine
JEG ble rørt til tårer der jeg lå og stirret på den pelskledde hvite skapningen rett foran meg. Det var en 20 år gammel drøm som nå gikk i oppfyllelse, og jeg kunne nesten ikke tro at det virkelig var jeg som lå der utstrakt på isen bokstavelig talt bare centimeter fra ansiktet på en liten grønlandssel! Mens jeg lå slik og stirret inn i selens kullsvarte øyne, fikk jeg frysninger på ryggen — ikke på grunn av isen, men av ren og skjær begeistring over det jeg fikk oppleve. Jeg ønsket ikke å gå glipp av et eneste blunk, et eneste åndedrag eller en eneste rykning i værhårene til den lille pelsballen foran meg.
Min kone og jeg befant oss sammen med andre turister på et enormt stort isflak 100 kilometer midt ute i St. Lawrence-bukta mellom Newfoundland og det kanadiske fastlandet. Vi hadde kommet med fly til Îles de la Madeleine i nærheten av kasteområdet (yngleplassen) til den største flokken av grønlandssel som finnes. Guidene våre hadde forsikret oss om at den fluorescerende oransjefargen på de velisolerte kjeledressene våre ikke kom til å skremme de små selungene.
Grønlandsselen
Seler er pattedyr, så de puster med lunger, føder levende unger og har melkekjertler, slik at de kan die sine små. Grønlandsselene tilbringer det meste av tiden i det iskalde vannet i Nord-Atlanteren. Disse robuste selene er godt utrustet til å klare seg i sine isdekte omgivelser. Voksne grønlandsseler veier gjennomsnittlig 135 kilo, og de kan bli over halvannen meter lange.
Selen kan bruke de skarpe klørne den har på framsveivene (luffene), til å trekke seg over isen og til å holde seg fast i pustehull, som den lager seg i isen ved hjelp av de samme klørne. Baksveivene er lengre enn framsveivene, og selen bruker dem først og fremst for å få framdrift. Disse pelagiske (havlevende) skapningene er bemerkelsesverdig raske i vann; de kan tilbakelegge opp til 8000 kilometer i året.
Grønlandsseler klassifiseres som øreløse seler (også kalt ekte seler). Men det betyr ikke at de er døve. Istedenfor tydelige ytre ører har grønlandsselen en liten åpning på hver side av hodet som lukker seg når den dykker. Den har god hørsel. Den kan lokalisere en lydkilde helt nøyaktig under vann — og det er noe som vi mennesker ikke kan!
Øynene til grønlandsseler er store og markante, og de kan se klart i det dunkle lyset under vann. I det klare, blendende lyset på isen trekker pupillene deres seg sammen til en loddrett strek, slik at de kan se godt der også.
Livet som selunge
I den flokken vi så, hadde hunnene kommet ned fra Grønland forbi den nordlige delen av Canada for å føde. Selenes flytende barneværelse beskytter ungene mot rovdyr. Fødselen tar ikke særlig lang tid; ungen kommer gjerne ut i løpet av ett minutt! Innen du har rukket å gjøre klart kameraet, kan det være at den nyfødte ungen allerede ligger der og ser på deg. Straks ungen er født, snur moren seg rundt og legger seg snute mot snute med sin nyfødte. Hun lærer seg, eller innprenter seg, den spesielle lukten og lyden av ungen sin. Deretter vil hun die denne ungen — og ingen annen — i omkring to uker.
Ungen til grønlandsselen begynner straks å lete etter morens patter for å få mat. Når ungen er sulten, kan det høres ut som om den skriker «ma-ma». Etter at den har spist, presser den seg inn i en sprekk i snøen og isen og tar seg en blund. Den legger seg til å sove på det samme stedet gang på gang, slik at kroppen etter hvert former en lun «isvugge».
En nyfødt grønlandssel veier vanligvis omkring 10 kilo og er cirka 90 centimeter lang. Til å begynne med har den ikke noe spekklag som kan holde den varm, men det endrer seg raskt! I løpet av de første tolv dagene eller der omkring legger en grønlandssel på seg fra ett til to kilo pr. dag. Den hurtige veksten skyldes den fete morsmelken, som inneholder opptil 50 prosent fett. * Før det er gått to uker, kommer ungen til å veie hele 35 kilo!
Fargeskifte
Det er lett å anslå alderen på en grønlandsselunge ut fra fargen på pelsen. Når den er én dag gammel, begynner den å bli tørr, og en dunete pels kommer til syne. Ungen kalles nå guling. Gulfargen kommer fra fostervannet og blekes i solskinnet i løpet av tre—fire dager. Når gulfargen er blitt borte, kalles ungen kvitunge. Etter omkring to uker forlater så moren ungen for aldri mer å vende tilbake.
Ungene skriker, men det går upåaktet hen. Noen ganger kravler de mot hverandre og samler seg i små grupper på isen for å søke trøst. Snart begynner grå flekker å komme til syne på den hvite pelsen. Fra de er 12 til 21 dager gamle, røyter de og kalles gråinger, og så, når de er én måned gamle, omtales de som lurv. Nå har de felt all den hvite ullhårspelsen; den er erstattet av en glatt, grå, vanntett pels.
Svartunger og brunseler
Ungene til grønlandsselen overlever ved å tære på fettreservene sine helt til sulten omsider tvinger dem ut i vannet for å lete etter mat. Men når de kommer ut i vannet, viser det seg at de flyter; de fete kroppene deres vil ikke synke! Instinktivt begynner de å slå med de små sveivene sine og plaske på vannets overflate. All denne aktiviteten styrker sveivene deres med tanke på svømming. Samtidig forbrenner de fett, og til slutt er oppdriften redusert nok til at de kan dykke. Nå kan de få tilfredsstilt sin voldsomme appetitt, for i vannet vrimler det av krill og lodde og andre små fisker. På dette stadiet blir selungene kalt svartunger.
Når selene er ett år gamle, røyter de igjen, og de blir nå kalt brunseler. Fra tre- til sjuårsalderen blir de kjønnsmodne, og de er lett gjenkjennelige på grunn av den harpeformede tegningen de har på ryggen, som på engelsk har gitt dem navnet harp seal (harpesel). Grønlandsselen kan bli opptil 35 år gammel.
Ansikt til ansikt
Etter at vi har tatt på oss overlevelsesdraktene og har forsikret oss om at vi har varmepakninger til støvlene og vottene, er vi 17 personer som går om bord i helikoptre for å fly en strekning på omkring 80 kilometer. Når vi ser ned, ser vi ikke annet enn et gnistrende hvitt islandskap som glir over i en blå horisont, så langt øyet rekker. Til slutt lander vi på isen. Vi tar på oss brodder og trasker utover så stille som mulig mens isen knaser under føttene våre. Se der! Bak den moren ligger det en silkemyk guling! Den ser ut som en stor, pelskledd målerlarve som strever for å holde følge med moren sin. For mitt vedkommende er det kjærlighet ved første blikk!
Jeg legger meg ned på isen, for hvis jeg står, kan det være at selen forveksler meg med en isbjørn. Hunnseler med unger kan være nokså aggressive, så jeg ligger og venter på at den jeg holder øye med, skal forsvinne ned i et hull i isen. Den lille ungen hennes, som jeg har gitt navnet Sadie, sover fredfullt omkring seks meter fra meg. Jeg kryper nærmere og nærmere. Hun åpner sakte øynene.
Nå har Sadie festet blikket rett på meg. Jeg tør knapt røre en muskel. Plutselig får Sadie lyst til å undersøke tingene litt! Hun vrikker seg mot meg mye raskere enn jeg ville trodd hun var i stand til. Hun ser så stor ut når hun kommer imot meg, men fargen på pelsen hennes tyder på at hun bare er to—tre dager gammel. Sadie stopper bare noen centimeter fra ansiktet mitt og gynger sakte fra side til side mens det rykker i den lille snuten hennes. Jeg kan høre hvordan hun snuser. Hun kommer helt bort til meg og beærer meg med små, våte «kyss» over hele ansiktet mitt og på halsen min.
Utrolig nok kryper den lille selungen inntil meg og faller i søvn! Jeg får til og med lov til å hvile hånden forsiktig på henne. De myke små hårene stikker opp mellom fingrene mine. Jeg er overrasket over hvor varm hun føles. Jeg stryker og klapper Sadie helt til det er på tide å gå om bord i helikoptret for å dra hjem igjen. Hun rører seg ikke når jeg forsiktig reiser meg.
Med øynene fulle av tårer og fylt av ærefrykt sender jeg en stille takkebønn til vår Gud, Jehova, for at han har skapt dette nydelige, lille vesenet. En slik nærkontakt med ungen til en grønlandssel står for meg som intet mindre enn et mirakel. Denne opplevelsen får meg til å huske på salmistens ord: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. . . . I dette havet, så stort og vidstrakt, der er det dyr som beveger seg — uten tall, levende skapninger, både små og store.» (Salme 104: 24, 25) — Innsendt.
[Fotnote]
^ avsn. 12 Kumelk inneholder til sammenligning 4 prosent fett.
[Ramme på side 26]
Visste du det?
▪ En grønlandsselhunn som opplever voldsomme stormer eller ugunstige isforhold, kan utsette fødselen i flere dager mens den leter etter et egnet sted.
▪ Grønlandsseler kan dykke ned til 240 meter, og de kan oppholde seg under vann i opptil 30 minutter.
▪ Seler kan sove under vann. Hvert femte til tiende minutt stikker de hodet opp av vannet for å puste. Så synker de ned under overflaten igjen — uten å våkne!
[Ramme på side 27]
Forsinket innplantning
«Med unntak av tre uker hvert år er en voksen grønlandsselhunn alltid drektig,» sies det i boken Seasons of the Seal. Men drektighetsperioden varer i virkeligheten bare sju og en halv måned. Hvordan er dette mulig? «Etter at befruktningen har funnet sted, deler det befruktede egget seg, deler seg igjen og igjen og slutter så å dele seg. Blastocysten, som fremdeles er mindre enn et knappenålshode, slutter å vokse. Den flyter rundt i morens livmor, et ørlite liv som har stoppet opp i sin utvikling. Elleve uker senere blir blastocysten innplantet og begynner igjen å utvikle seg aktivt,» fortsetter den ovennevnte boken. Hva kan være grunnen til den forsinkede innplantningen? «Det er helt nødvendig at hunnen får unger med nesten nøyaktig ett års mellomrom, for at fødselen skal inntreffe når isen på kasteplassen har størst utstrekning og er på det tykkeste.»
[Kart på side 23]
(Se den trykte publikasjonen)
CANADA
[Rettigheter]
Kart: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.
[Bilde på side 23]
Satellittbilde av Îles de la Madeleine
[Rettigheter]
NASA JSC
[Bilde på side 24]
Guling
[Bilde på side 24]
Kvitunge
[Bilde på side 25]
Lurv
[Rettigheter]
© IFAW / David White
[Bilde på side 25]
Svartunge
[Rettigheter]
© IFAW
[Bilde på side 26]
En grønlandsselunge og moren
[Rettigheter]
© IFAW / Igor Gavrilov
[Bilde på side 26]
En voksen grønlandssel svømmer under et tykt islag
[Rettigheter]
© IFAW