Vi betrakter verden

Unngå å bli solbrent

De fleste som soler seg, smører ikke på seg nok solkrem til at de blir beskyttet av den solfaktoren som står oppgitt utenpå produktet, skriver bladet Medical Journal of Australia. Dr. Stephen Taylor sier: «Av kosmetiske og økonomiske grunner tar de fleste på seg så lite solkrem at solfaktoren bare er en tredjedel eller en fjerdedel av det som er nødvendig.» Hvor mye solkrem bør en bruke? Dr. Jeffrey Schneider, som skriver i tidsskriftet Archives of Dermatology, anbefaler «teskjeregelen». En voksen som er middels høy, bør bruke mer enn en halv teskje solkrem på hvert av disse områdene: ansiktet, halsen og nakken; den høyre armen; den venstre armen. Og han bør bruke mer enn en teskje solkrem på hvert av disse områdene: brystet og magen; ryggen; det høyre benet; det venstre benet. «Å bruke den rette mengde solkrem gir bedre solbeskyttelse enn å bruke en mindre mengde . . . solkrem med høyere solfaktor,» sier Schneider.

 Mester i høydehopp

«Insektverdenen har fått en ny mester i høydehopp,» melder London-avisen The Times. Den sikaden som kalles vanlig skumsikade, er bitte liten, men kan hoppe mer enn 70 centimeter opp i været. Skulle et menneske gjøre noe tilsvarende, måtte det hoppe over en 180 meter høy skyskraper! Professor Malcolm Burrows ved Cambridge universitet i England har ved hjelp av høyhastighetsfotografering observert at musklene i dette insektets bakben fungerer som en katapult, slik at insektet nærmest blåser seg selv til værs når det tar sats. Han anslår at når den vanlige skumsikaden hopper, må den motstå en kraft (g-kraften) som er omtrent 400 ganger sterkere enn dens egen tyngde, eller «130 ganger sterkere enn den kraften som mannskapet på et romfartøy blir utsatt for ved utskytning,» skriver avisen.

Nok søvn — hvor mye er det?

«Undersøkelser gjennom en tiårsperiode har vist at voksne som får sju timers søvn om natten på hverdager, har lavere dødsrate enn de som sover mer,» melder avisen USA Today. Søvnforskere i Japan har fulgt over 104 000 voksne i omkring ti år og studert deres søvnmønster, livsstil og allmenne og psykiske helsetilstand. Forskerne fant at «mindre søvn, selv så lite som fire timers søvn pr. natt, ikke medførte noen vesentlig større dødsrisiko for menn, og at dødsrisikoen for kvinner først økte hvis de fikk mindre enn fire timers søvn». Disse forskningsresultatene støttes av to andre større, offentliggjorte undersøkelser og flere mindre undersøkelser. Forskerne konstaterte imidlertid at «de som bare fikk fra fire til fem og en halv times søvn, gjorde det dårlig i hukommelsestester, oppmerksomhetstester og andre kognitive tester». Psykiateren og søvnforskeren Daniel Kripke sier: «Folk bør sove så mange timer som de trenger for å føle seg uthvilt.»

Mange unge har dystre framtidsutsikter

«Nesten halvparten av verdens befolkning er under 25 år — dette er historiens største ungdomsgenerasjon,» sies det i FN-rapporten State of the World Population 2003. Hvordan er framtidsutsiktene for dagens unge? Lederen for FNs befolkningsfond, Thoraya Obaid, har ifølge London-avisen The Independent uttalt at «historiens største ungdomsgenerasjon står overfor farer som savner sidestykke når det gjelder aids og andre seksuelt overførte sykdommer, tenåringsekteskap, tenåringssvangerskap, oppløste hjem, narkotikamisbruk, vold og sexslaveri». Nesten halvparten av alle nye hiv-tilfeller, for eksempel, blir konstatert blant personer i aldersgruppen 15—24 år. Anslagsvis hvert 14. sekund er det en ungdom som får hiv. Dødsrisikoen i forbindelse med svangerskap og fødsel er dobbelt så høy for tenåringer som for voksne. Og hvert år blir anslagsvis så mange som fire millioner ungdommer tvunget ut i sexhandelen.

Flere blir mødre når de er 40

I Italia øker gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende. I 1980 var fødselsraten blant 20-årige italienske kvinner 74,3 pr. 1000 innbyggere, men i år 2000 hadde tallet sunket til 20,7. I samme periode steg fødselsraten blant 40-åringene fra 12,2 til 16,1 pr. 1000 innbyggere. Disse og andre opplysninger som er samlet inn av det statistiske sentralbyrået i Italia (ISTAT) og offentliggjort av avisen Corriere della Sera, viser at det er en tendens til at italienerne venter lenger med å få barn. Ifølge ISTAT er det slik at «folk venter til de har etablert seg både i yrkeslivet og privat, men de venter også for å kunne nyte friheten lengst mulig. Uansett blir et barn betraktet som en klamp om foten og som en hindring».

Skriftemålet i tilbakegang

«Nå for tiden er det færre enn 25 prosent som går regelmessig til skrifte,» forteller William D’Antonio, som er sosiolog ved et katolsk universitet. «Eksperter mener at hovedårsaken er at synet på hva som er synd, har endret seg,» skriver den internasjonale utgaven av avisen The Miami Herald. Thomas Kane, en 76 år gammel prest i St. Patricks katolske kirke i Rockville i Maryland i USA, sier: «Det er blitt vanlig å mene at moral er et relativt begrep. . . . Ingenting er egentlig galt. Hvis jeg hadde en god grunn til å gjøre det, er det ikke en synd.» I avisen står det videre at «mange katolikker forkaster kirkens syn på prevensjon, homoseksualitet og skilsmisse. I stedet stoler de stadig mer på sin egen samvittighet når de skal avgjøre om de har syndet».

Vannkrise truer

«I løpet av de neste 20 årene regner man med at den gjennomsnittlige vannforsyning pr. person verden rundt vil minke med en tredjedel,» sier UNESCOs generaldirektør, Koichiro Matsuura. At verdens vannressurser ventes å minke, skyldes ikke bare befolkningsveksten og det at forurensningen og andre miljøproblemer stadig øker. Krisen truer fordi «den politiske viljen til å snu utviklingen på disse områdene mangler,» skriver UNESCOPRESS. I en vannrapport (Water for People, Water for Life) som er utarbeidet av 23 av FNs medlemsland, sies det: «Politisk treghet og det at verdens befolkning ikke er helt klar over problemets omfang, fører til at vi unnlater å treffe tiltak som er høyst påkrevd.» Matsuura sier: «Ikke noe område vil unngå å merke virkningene av denne krisen.»

Advarsel mot ultralydbilder av fosteret

Stadig flere vordende mødre i USA får ved hjelp av ultralydteknologi laget «minnevideoer» om sitt ufødte barn, melder det amerikanske bladet FDA Consumer. Ultralydavbildning innebærer at høyfrekvente lydbølger sendes inn i kroppsvev; på bakgrunn av de ekko som da reflekteres og registreres, kan en datamaskin beregne det tilsvarende snittbilde. Bildene på dataskjermen blir så lagret og blir kopiert som videoer eller enkeltbilder. På kjøpesentre over hele USA er det nå mulig å få tatt bilder av sitt ufødte barn. Men i motsetning til helsepersonell som bruker ultralyd i medisinsk øyemed, har andre som gjør bruk av ultralydkameraer, kanskje verken kvalifikasjoner eller tillatelse til å gjøre det, og det kan hende at de utsetter fosteret for ultralydbølger som er sterkere eller varer lenger. Ifølge det ovennevnte bladet er det ’risikabelt å ta bilder av ufødte barn når det ikke er noen medisinsk grunn til å gjøre det’.