Innesperret, men fri!

Av en Våkn opp!-skribent i Mexico

NITTI kilometer utenfor vestkysten av det sentrale Mexico ligger øyene Islas Marías. * En av disse stillehavsøyene, María Madre, har vært brukt som statlig straffekoloni siden 1905. En gang i tiden var det en fryktet straff å bli forvist til denne øya, men nå kan fanger med god oppførsel faktisk søke seg dit.

En av grunnene til dette er at noen fanger får lov til å ha familien boende hos seg. I stedet for å bo i celler med slå for døren bor fangene i små hus. Kolonien har mange av de offentlige tjenestene som man finner i en vanlig småby. Fangene kan ha kontakt med omverdenen via telefon, telegraf, TV og post. Barn kan gjennomgå barneskolen på øya før de senere vender tilbake til fastlandet for å få videre skolegang. Og selv om atkomsten til øyene er strengt regulert, kommer det hver uke et marinefartøy med forsyninger og besøkende.

Hva med rehabilitering? Fangene — som kaller seg colonos, eller nybyggere — må arbeide noen timer om dagen. Det gjør at de lettere kan tilpasse seg livet i verden utenfor når de senere blir løslatt, og dessuten er det med på å dekke utgiftene til kost og losji for dem. De har også anledning til å drive privat virksomhet, for eksempel hagebruk og håndverksproduksjon, for å tjene penger. Dette betyr likevel ikke at det er fullstendig mangel på fengselsdisiplin. De innsatte må svare på et navneopprop om morgenen og overholde et portforbud etter klokken ni om kvelden.

Åndelig frihet på Islas Marías

Omkring 1985 bad en colono som hadde Jehovas vitner i familien, om åndelig hjelp. Det ble startet et bibelstudium pr. brev. Etter hvert begynte flere å studere Bibelen, og det ble opprettet en gruppe som holdt kristne møter. Etter å ha fått tillatelse av myndighetene begynte Jehovas vitner å dra på regelmessige besøk til øya — en 13 timers overnattingstur fra byen Mazatlán på fastlandet. I årenes løp er en god del fanger blitt kjent med sannheten i Guds Ord og blitt døpt. Førti av disse er blitt løslatt etter å ha sonet dommen. For tiden bor det 6 døpte Jehovas vitner på øya, og  gjennomsnittlig 25 personer kommer på møtene.

Myndighetene setter pris på den innsatsen brødrene gjør, og fanger som blir Jehovas vitner, vinner alles respekt. Nylig sa straffeanstaltens visedirektør til en bror som var på besøk: «Det er virkelig flott at dere i likhet med oss er opptatt av de innsattes fysiske velferd og moralske tilstand, ja at dere bryr dere om dem! Dere har vår fulle støtte.» Han tilbød seg å sørge for å få pusset opp den bygningen som brødrene har fått tillatelse til å bruke til møter.

En døpt bror som har vært i fengsel i ti år, sa: «Når de brødrene som besøker oss, spør om jeg gjerne vil dra herfra, svarer jeg at jeg ønsker å fortsette å tjene her. Jeg betrakter dette som mitt tildelte distrikt, for det er stort behov her. Men jeg har selvfølgelig lyst til å overvære stevner og oppleve kristent fellesskap.» Han skal etter planen bli løslatt neste år på grunn av god oppførsel.

Etter hva det fortelles, har straffesystemet på Islas Marías hatt en viss suksess med hensyn til å rehabilitere fanger. Men det er Rikets budskap som har brakt sann åndelig frihet og rehabilitering. Dette budskapet fører til ’frigivelse for fanger’ og til ’at fangers øyne blir åpnet helt’. — Lukas 4: 18; Jesaja 61: 1.

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 21]

Fra stoffmisbruker til kristen eldste

Guillermo fikk en fengselsstraff fordi han både hadde solgt og brukt narkotika. Etter at han var blitt sendt til Islas Marías, fortsatte han å være stoffmisbruker. Men han la merke til at det var noe spesielt med en del innsatte som hadde fått lange dommer for slike forbrytelser som narkotikahandel. De var rene og ordentlige, så glade ut og oppførte seg eksemplarisk. Da han fikk vite at de studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, tok han imot en innbydelse til å overvære møtene deres. Senere ble det startet et regelmessig bibelstudium med ham.

Guillermo foretok store forandringer i livet og ble løslatt kort tid senere. Han tok straks kontakt med Jehovas vitner for å kunne fortsette å studere. I dag tjener han som eldste i den kristne menighet, og 17 medlemmer av familien hans er nå Jehovas vitner. Han sier: «Jeg føler meg privilegert som kjenner Jehova og har klart å legge alle de gamle lastene bak meg. Mange av de tidligere vennene mine er døde på grunn av narkotikamisbruk. Narkotikaen hadde påvirket hjernen min, så jeg hadde problemer med hukommelsen. Men takket være den studiemetoden Jehovas vitner brukte, ble hjernen min mye bedre. Legene var forundret, for de trodde at jeg aldri ville komme meg. Det Bibelens sannhet har gjort for meg og familien min, er helt utrolig. Vi hadde aldri vist hverandre kjærlighet før, men nå er vi forent.»

[Kart på side 20]

(Se den trykte publikasjonen)

Mazatlán

Islas Marías

María Madre

[Bilde på side 20]

Noen colonos og deres familier går på møter i Rikets sal på María Madre