Vi betrakter verden

De lever av søppel

«Det er helt utrolig hvor viktig søppel er blitt som mat for mange fugler og pattedyr,» sier biologen Wilfried Meyer. «Noen steder er det faktisk søppelet som sikrer at noen arter overlever.» Nyhetsmagasinet Der Spiegel skriver at det ifølge en verdensomspennende undersøkelse er nesten 70 fuglearter og 50 pattedyrarter som lever av søppel. Det har oppstått en fullstendig næringskjede på søppelfyllingene. Insekter trives i varmen, som produseres av det råtnende avfallet. Fugler og små pattedyr lever av disse insektene og blir selv jaktet på av rovfugler og andre rovdyr. Noe som også er interessant, er at noen fugler som er sky av natur, ikke bryr seg om den øredøvende støyen fra kompaktorene og det at det er andre dyr og også mennesker på søppelfyllingene.

 Store kaprere

Det er tydeligvis ikke bare mennesker som er landeveisrøvere. Bangkok Post kan fortelle at også elefanter har gått inn i kaprernes rekker. Sultne elefanter fra jungelen øst for Bangkok har blokkert veier som benyttes av lastebiler som frakter sukkerrør, og kapret den søte lasten. Normalt holder de omkring 130 elefantene til i dyrereservatet Ang Lue Nai, men tørt vær har redusert den tilgjengelige vegetasjonen der og tvunget de sultne elefantene til å vandre ut av jungelen på leting etter mat. Dyrereservatets oppsynsmann, Yoo Senatham, sa at noen elefanter også har plyndret plantasjer, mens andre plukker opp sukkerrør som er blitt lagt igjen til dem av vennlige lastebilsjåfører.

Antibiotika til dyr

I lang tid har Verdens helseorganisasjon (WHO) advart mot overdreven og unødvendig bruk av antibiotika til husdyr som ikke er syke. Den spanske avisen ABC melder at man regelmessig har tilsatt medisiner i dyrefôret «for raskt å fete opp husdyrene». En undersøkelse som ble foretatt i Danmark for ikke så lenge siden, har vist at det kan være lønnsomt å ale opp dyr uten bruk av antibiotika. Når gårdbrukere kuttet ut antibiotika i dyrefôret, fikk det ingen innvirkning på produksjonen av høns, og produksjonskostnadene i forbindelse med griser økte med bare én prosent. WHO har gitt sitt bifall til det danske initiativet og oppfordrer andre land til å treffe lignende tiltak. Et slikt tiltak, skriver avisen, «ville også være gunstig for folkehelsen».

Sjakkspillere som jukser

«Mange sjakkspillere er ikke alltid så nøye med å følge reglene,» skriver avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Et eksempel er en amatørspiller som vant mot en stormester. Senere ble det oppdaget at det under det lange håret hans skjulte seg en mikrofon og øretelefoner og et kamera, slik at han kunne kommunisere med en sjakkspiller som satt ved en datamaskin i et annet rom. Man kjenner til at andre har gått på toalettet, lukket døren og dratt fram en håndholdt datamaskin for å regne ut de neste trekkene. Sjakkspillere som spiller via Internett, kan også være utspekulerte. Noen kjører et sjakkprogram på datamaskinen sin samtidig som de deltar i et sjakkspill på Internett. I andre tilfeller har spillere deltatt under to forskjellige navn og spilt mot seg selv — den ene av spillerne har alltid tapt og på den måten flyttet den andre spilleren oppover på rankinglisten. «Mange av dem er ikke ute etter premiesummen,» skriver avisen. «I nesten alle tilfeller er ikke motivasjonsfaktoren pengebegjær, men forfengelighet.»

For gammel til å lære?

«Når seksåringene får undervisning [på en barneskole i Riftdalen i Kenya], er det én elev som virkelig skiller seg ut fra de andre,» skriver avisen Daily Nation i Nairobi. Det er en 84-åring som for ikke så lenge siden begynte i første klasse fordi han vil lære å lese Bibelen. Selv om han har barnebarn som går flere klassetrinn over ham, kommer han fortsatt til skoletimene. «Folk har sagt til meg at det og det står i Bibelen, men jeg vet ikke om det er sant eller ikke, og jeg vil gjerne lese Den hellige bok selv og finne ut av det,» sa mannen til avisen. Med full skoleuniform og forskjellig undervisningsmateriell prøver han så godt han kan å innrette seg etter skolens strenge reglement. Men noe har han fått lov til å gjøre annerledes. Når de andre elevene har kroppsøving og løper rundt, får han «lov til å tøye ut musklene forsiktig».

Dødbringende jordskjelv i 2003

Ifølge en pressemelding fra USAs geologiske overvåkningsinstitutt ble 2003 det året da flest har mistet livet som følge av jordskjelv siden 1990; det var 25 ganger flere enn i 2002. «I 2002 var det 1711 som mistet livet i jordskjelv verden over», mens i fjor var det 43 819. Omkring 41 000 av dem omkom i Iran da et jordskjelv med en styrke på 6,6 på Richters skala rammet byen Bam den 26. desember. Det alvorligste jordskjelvet, og det eneste som virkelig kan beskrives som et katastrofalt jordskjelv, er det som rammet Hokkaido i Japan den 25. september. Det hadde en styrke på 8,3 på Richters skala. Ifølge pressemeldingen «registrerer overvåkningsinstituttet omkring 50 jordskjelv om dagen. . . . Det forekommer gjennomsnittlig 18 større jordskjelv (på størrelse fra 7,0 til 7,9) og ett katastrofalt jordskjelv (8,0 eller høyere) hvert år verden over. Årlig forekommer det millioner av jordskjelv over hele verden, men mange blir ikke oppdaget fordi de enten forekommer på avsidesliggende steder eller har veldig lav styrke».

Hvorfor er det så mye ungdomskriminalitet?

Spesialister mener at familier som fungerer dårlig, er årsaken til den raske veksten i antall ungdomskriminelle. En artikkel i den sørafrikanske avisen Weekend Witness, peker på at de fleste av disse barna kommer fra oppløste hjem eller fra hjem der begge foreldrene arbeider og er «for opptatt eller for slitne eller har det for travelt» til å ta seg av barna. Kriminologen dr. Irma Labuschagne sier at det er mange tenåringer som ikke forstår hva begrepet «familie» betyr, og «som lengter etter kjærlighet og det å bli akseptert». De leter derfor etter dette et annet sted og blir fort et lett bytte for kriminelle gjenger, som gir dem en følelse av tilhørighet. Foreldrene «er så oppslukt av sin egen søken etter status, suksess og materielle ting at de ikke vet hva som foregår i livet til de andre i familien,» sier psykologen dr. Cecelia Jansen. Både Labuschagne og Jansen anbefaler «at man vender tilbake til de gode gamle familieverdiene,» skriver avisen. Den avslutter med å si: «Det er ikke noe som kan erstatte en frisk, lykkelig og normal familie.»