Fra våre lesere
Fra våre lesere
Skatt De siste ukene har jeg holdt på med undersøkelser om emnet skatt. Det var flere ting jeg lurte på, for eksempel: Når begynte man første gang å innkreve skatter? Jeg var midt i disse undersøkelsene da min kone fikk et nummer av Våkn opp! for 8. desember 2003 med artikkelserien «Skattene — er de for høye?» Til min overraskelse drøftet den akkurat noen av de spørsmålene jeg holdt på med å undersøke.
S.Y., Tadsjikistan
Blodoverføringer Jeg er lege og heltidsforkynner. Og jeg er svært takknemlig for at dere trykte Yasushi Aizawas historie «Jeg aksepterte Guds syn på blod». [8. desember 2003] I likhet med ham har jeg måttet lære å sette medisinen på andreplass i livet. Kanskje jeg vil få treffe bror Aizawa i Guds nye verden, der vi begge vil være arbeidsledige som leger. Det vil ikke være noe behov for leger da!
A.S., Ecuador
I oktober 2002 fikk den yngste datteren vår diagnosen kreft. Behandlingen var vanskelig; den innbefattet to operasjoner, kjemoterapi og strålebehandling. I løpet av denne tiden gjorde vi oss alle mulige anstrengelser for å adlyde Bibelens påbud om å avholde seg fra blod. Det var ikke enkelt, for i Litauen blir det gitt blod til nesten alle barn som får kjemoterapi. Artikkelen «Jeg aksepterte Guds syn på blod» styrket oss til å holde fast ved Jehovas syn. Og nå er datteren vår symptomfri.
M. og S.D., Litauen
Universets skjebne? I artikkelen «Naturvitenskap var min religion» [22. september 2003] virker det som om Kenneth Tanaka ikke er klar over at vitenskapsmenn tror at universet vil fortsette å utvide seg for alltid.
R.G., USA
«Våkn opp!» svarer: Kosmologene er ikke enige seg imellom. Noen holder for eksempel fast ved at prosessen med at universet utvider seg, til slutt vil saktne, stoppe helt opp og gå tilbake, helt til universet kollapser. Kenneth Tanakas uttalelse rettet oppmerksomheten mot begge hypotesene uten å støtte noen av dem. Hensikten med hans uttalelse var å forklare sin søken etter en mening med livet på grunn av vitenskapens manglende evne til å gi svar på alle spørsmål.
Søskenrivalisering Jeg har lyst til å uttrykke min store takknemlighet for artikkelen «De unge spør . . . Må jeg alltid leve i skyggen av broren eller søsteren min?» [22. november 2003] Jeg er 16 år, og jeg synes det virker som om storesøsteren min alltid får all oppmerksomheten. Innerst inne vet jeg selvfølgelig at Jehova legger merke til meg, men av en eller annen grunn føler jeg meg allikevel ensom. Denne artikkelen tok opp akkurat det jeg føler. Og fordi den var så omtenksomt skrevet, fikk jeg tårer i øynene mens jeg leste den. Takk for de praktiske rådene.
M.O., Japan
Innimellom har jeg følt det på samme måte som de ungdommene som ble sitert i artikkelen. Så lenge som jeg kan huske, er storesøsteren min alltid blitt betraktet som et godt eksempel. Så jeg vet hvordan det er når det føles som om en alltid blir sammenlignet med noen andre i familien. Det dere skrev om å finne på noe som en selv klarer å gjøre bra, var lik «epler av gull på graverte arbeider av sølv» — ord som kom i rette tid. — Ordspråkene 25: 11.
S.T., USA
Jeg har en storesøster og en lillebror. De er begge flinkere enn meg i det meste. Så jeg fulgte det rådet dere gav. Nå lærer jeg spansk og går oftere ut i forkynnelsesarbeidet. Jeg har det moro mens jeg lærer — og folk legger merke til meg også.
H.B., USA