Vi betrakter verden

Hvorfor det føles godt å le

Hvorfor føles det så godt å le? Forskning viser at humor ikke bare aktiviserer områder i hjernen som har med oppfatningsevne og språk å gjøre, men også nucleus accumbens, et område som har tilknytning til glede og velbefinnende, melder The Vancouver Sun. Ifølge dr. Allan Reiss ved Stanford universitet er dette nerveområdet «en svært kraftig virkende del av hjernen». Reiss mener at forskning i humor kan hjelpe leger til bedre å forstå folks sosiale atferd. «Vår humoristiske sans avgjør ofte hvordan, om og med hvem vi oppretter vennskap og også langvarige romantiske forhold,» sier Reiss. «Humor er også et universelt hjelpemiddel når [folk] står overfor alle former for stress.»

 Det 21. århundrets nye sykdom

Slik har noen psykiatere omtalt «avhengigheten» av mobiltelefoner. Ifølge en undersøkelse foretatt av et spesialsenter for behandling og rehabilitering av folk med sosiale avhengighetsproblemer (CETRAS) er «enslige kvinner i alderen 16—25 år som er sjenerte, umodne og utilfredse», mest utsatt, skriver den spanske avisen El País. «Avhengigheten» fører til «en umettelig trang til å ringe og sende meldinger med mobiltelefonen,» sier psykiateren Blas Bombín. Når de ikke kan bruke mobiltelefonen, blir de «engstelige og irritable». Mobiltelefonavhengighet berører ikke bare ens forhold til andre, men det er også dyrt. CETRAS nevner eksempler på pasienter som eier åtte mobiltelefoner på en gang og har «så mye som 800 euro [6500 kroner] i telefonregninger hver måned».

Verdens slumområder vokser

Hvis dagens utvikling fortsetter, «vil hver tredje av jordens innbyggere bo i slumområder innen 30 år,» melder London-avisen The Guardian og viser til en FN-rapport. Det er beklagelig at «940 millioner — nesten en sjettedel av verdens befolkning — allerede bor i slike elendige og helsefarlige områder, som for det meste er uten vannforsyning, sanitæranlegg, offentlige tjenester og rettssikkerhet». Slumområdet Kibera i Nairobi i Kenya har omkring 600 000 innbyggere. Anna Tibaijuka, som leder FNs bosettingsprogram UN-Habitat, sier: «Ekstrem ulikhet og arbeidsledighet fører til at folk blir asosiale. Slumområder er steder der alle onde elementer samles, der det er vanskelig å opprettholde fred og sikkerhet, og der de unge ikke kan få beskyttelse.»

Kinas parkeringsproblem

Den raske økonomiske veksten i Kina har ført til at mange millioner har fått sin egen bil. Men det er et problem — å finne et sted å parkere. Mange boligkomplekser som er oppført i løpet av de siste 25 årene, har ingen parkeringsplasser fordi det var så få som hadde bil den gang husene ble bygd. Og eldre boligområder har smale, svingete gater som gjør det nærmest umulig å parkere. «Antall biler i Beijing har oversteget to millioner, men det er bare 600 000 parkeringsplasser,» skiver China Today. På landsbasis er det bare omkring 20 prosent av bileierne som har en lovlig parkeringsplass. Noe annet som viser at det blir flere og flere biler, er den økende etterspørselen etter olje. Ifølge China Today «vil Kina snart overta Japans plass som verdens nest største oljeforbruker».

Unge med belastningsskader

Stadig flere unge søker behandling for belastningsskader, skriver den kanadiske avisen The Globe and Mail. «Leger og fysioterapeuter sier at de får stadig yngre pasienter fordi stillesittende barn bruker mer tid ved datamaskiner både hjemme og på skolen,» sier avisen. Ifølge The Globe and Mail kan det å stadig bruke tastatur eller en håndkontroll til videospill gi den slags smerte og hevelse som er vanlig blant dem som lider av belastningsskader. Foreldre blir rådd til å holde øye med barnas kroppsholdning og være oppmerksomme på tegn på belastningsskader — at et barn gnir albuene eller håndleddene eller klager over nummenhet eller prikking.

Arbeidsplassen — en fare for ekteskapet?

Ifølge en svensk undersøkelse er «ditt ekteskap i fare hvis du arbeider sammen med mennesker av det annet kjønn,» melder The Wall Street Journal. Yvonne Åberg, som utførte studiet, undersøkte myndighetenes opptegnelser over skilsmisser og arbeidsforhold og oppdaget at «hvis alle ens kolleger er av det annet kjønn, øker skilsmisseprosenten med så mye som 70 prosent sammenlignet med hvis alle på arbeidsplassen er av samme kjønn». Åberg oppdaget også at kollegenes sivilstand ikke spilte noen rolle. Studiet, som strakte seg over sju år og omfattet 37 000 personer på 1500 arbeidsplasser, bygger på offisielle opptegnelser og ikke på de ansattes egne utsagn, som ofte kan være mindre nøyaktige. Artikkelen nevnte at en måte å redusere risikoen for skilsmisse med 50 prosent på er å jobbe på samme sted som ektefellen.

Ikke-troende prest

En luthersk prest i Danmark fikk mye oppmerksomhet i fjor fordi han sa at han ikke trodde på Gud, det evige liv eller oppstandelsen. Han ble suspendert en kort tid, men fikk så lov til å vende tilbake til arbeidet som prest, melder BBC News. Thorkild Grosbøll, sogneprest i Taarbæk, en forstad til København, hadde «bedt om unnskyldning for sine uttalelser» og erkjent sine forpliktelser overfor kirken, sa biskop Lise-Lotte Rebel i Helsingør stift. Grosbøll fortsatte imidlertid å forkynne i de samme baner. I juni 2004 sa biskopen at hvis Grosbøll nektet å trekke seg tilbake, ville det bli nødvendig å la en domstol avgjøre om han kunne fortsette som prest.

Skriftsted på gammelt gravmonument

For første gang har forskere i Palestina funnet et vers fra De kristne greske skrifter innskrevet på et gammelt gravmonument, skriver den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Ved en tilfeldighet oppdaget antropologen Joe Zias en innskrift på det som er blitt kjent som «Absaloms grav». Det diffuse lyset på et fotografi av graven som var tatt i skumringen, avslørte noe som så ut til å være en erodert innskrift. Ved å lage et avtrykk av vanlig pappmasjé kunne man tyde verset fra Bibelen. Innskriften er et sitat fra Lukas 2: 25 og svarer til teksten i Codex Sinaiticus fra 300-tallet. Funnet er bemerkelsesverdig fordi det å bruke skriftsteder på gravsteiner først ble vanlig omkring år 1000 evt.