Vi betrakter verden

Hvorfor blir det trafikkork?

Har du noen gang lurt på hvorfor man etter at man har stått og stanget i bilkø en stund, plutselig kan kjøre i normal hastighet uten å se noen grunn til at det var kø? Hva er grunnen til at trafikken går i sneglefart, selv når det ikke har inntruffet noen ulykke lenger framme, eller er noen ujevn veibane i sikte? Avisen The Wall Street Journal skriver: «Biler oppfører seg svært lik molekyler i en gass.» Selv bare en liten senkning av farten skaper «en kompresjonsbølge» som arbeider seg bakover, og fører til at biler langt bak må senke farten betraktelig. «Ifølge  ett overslag har tre fjerdedeler av trafikkorkene ikke noen synlig årsak,» skriver avisen. «Det som var årsaken, inntraff og ble ordnet opp i for flere timer siden, men virkningen av det fortsetter.» Å kjøre andre veier for å unngå kø kan være virkningsfullt når det ikke er så mye trafikk. Men hvis det er mange biler på veiene og andre bilførere gjør det samme, «har du ikke noen bedre sjanse for å finne en raskere rute enn når du forsøker å finne den raskeste køen på supermarkedet,» står det i artikkelen. «Avslappede bilførere klarer seg faktisk bedre enn dem som hele tiden forsøker å finne den raskeste ruten.»

Tidlig nikotinavhengighet

«Den første inhaleringen av sigarettrøyk kan være nok til å gjøre en tenåring avhengig,» melder den kanadiske avisen National Post. «Denne usedvanlige oppdagelsen snur opp ned på det utbredte synet at nikotinavhengighet er en sakte prosess, og at den bare oppstår etter at en har røykt mye i flere år.» I en undersøkelse av 1200 ungdommer over en periode på cirka seks år fant forskerne ut at «fysisk avhengighet er en mye sterkere kraft enn gruppepress, selv blant dem som bare røykte sjelden,» skrev avisen. Dette studiet viser at «symptomene på nikotinavhengighet hos mange unge tobakksbrukere oppstår mellom den første gangen de får i seg nikotin, og det tidspunktet da de begynner å røyke daglig». Forskerne sier at antirøykekampanjer burde bli tilpasset, slik at de ikke bare hjelper ungdommer til å motstå presset til å begynne å røyke, men også hjelper dem som har begynt å røyke, med å overvinne sin nikotinavhengighet.

Et katastrofalt råd

«Inntil 1970-årene hadde folk i de fleste landsbyene i Bangladesh og Vest-Bengal [i India] enten gravd grunne brønner eller hentet vann fra dammer eller elver, og de fikk regelmessig kolera, dysenteri og andre vannbårne sykdommer,» står det i London-avisen The Guardian Weekly. «Så rådde FN folk til å bore dype rørbrønner ned i vannførende lag (formasjoner med svært porøst og gjennomtrengelig fjell som kan føre fram vann) for å få rent vann fritt for sykdomsframkallende organismer.» Nærmere 20 millioner rørbrønner ble anlagt i Bangladesh, Vietnam, Laos, Burma (nå Myanmar), Thailand, Nepal, Kina, Pakistan, Kambodsja og Vest-Bengal i India. Men mange av brønnene nådde ned til arsenikkholdige sedimenter som ligger dypt under jordoverflaten. Resultatet ble arsenikkforgiftning i en skala som Verdens helseorganisasjon kaller «historiens største masseforgiftning av en befolkning». Omkring 150 millioner mennesker har drukket av dette forurensede vannet i løpet av de siste 20 årene. Bare i Bangladesh har det vært 15 000 alvorlige tilfeller av arsenikkforgiftning. Lokale grupper, regjeringer og FN har vurdert forskjellige løsninger, men det er ennå ikke funnet en brukbar strategi for å rette på situasjonen.

Kan man bli for ren?

Å ta en varm, lang dusj eller et varmt, langt bad på slutten av dagen er en vane mange setter pris på. Men «grundig vasking kan føre til mange hudproblemer,» advarer den australske avisen The Daily Telegraph. «Folk dusjer for ofte og for lenge og bruker ikke de riktige produktene på huden sin.» Hudlegen Megan Andrews forklarer: «Vi liker alle å føle oss skinnende rene, men faktisk betyr det å være skinnende ren at huden er blitt skadet . . . Folk føler seg vel, men skader huden sin.» Hvorfor? Fordi altfor iherdig vasking fører til at huden blir «ribbet for naturlige oljer. Hudens beskyttende barriere av mikroorganismer blir forstyrret, og kroppens største organ får sannsynligvis små sprekker og skrammer,» skriver avisen og bemerker at «det spesielt gjelder» i tørt vintervær. Hudlegen anbefaler at man ikke tar mer enn én kort dusj om dagen.

Barn sier ifra før de begår selvmord

«Åtti prosent av de barna som forsøker å begå selvmord, gjør det kjent enten muntlig eller skriftlig i dager eller måneder på forhånd,» melder avisen Milenio i Mexico by. De viktigste grunnene til at mindreårige ikke ønsker å leve lenger, er mishandling (fysisk, følelsesmessig eller verbal), seksuelt misbruk, oppløsning av familien og problemer knyttet til skolen. Ifølge José Luis Vázquez, en spesialist i psykiatri ved et meksikansk institutt innen sosialsektoren, er døden blitt en så hverdagslig ting i filmer, videospill og bøker og på TV at barn har fått et feil syn på verdien av livet. Han legger til at 15 av 100 barn mellom åtte og ti år har selvmordstanker, og av disse er det fem prosent som klarer å begå selvmord. Avisen anbefaler at man tar det alvorlig når barn nevner selvmord, og ikke bare avfeier det som en slags utpressing for å få mer oppmerksomhet. Den tilføyer: «Foreldre bør være sammen med og leke med barna sine, aldri slutte å kommunisere med dem og alltid vise dem kjærlighet.»

Raseri er skadelig for helsen

Ifølge Valentina D’Urso, en lærer i psykologi ved Padua universitet i Italia, «er raseri et stadig økende fenomen i samfunnet vårt, men det har skadelige virkninger på organismen». Musklene blir anspent, hjerteslagene og pusten går raskere, og kroppen blir stresset. Raseri kan også svekke en persons evne til å tenke fornuftig og kan redusere hans kontroll over sine handlinger. «La oss bli vant til å forutse risikosituasjoner . . . La oss rolig og med én gang si: ’Jeg er ikke enig’, og vi vil få et mye bedre liv,» anbefaler D’Urso.

Stressede leger

Den kanadiske legeforening foretok nylig en rundspørring blant 2251 leger over hele landet og «fant at 45,7 prosent var i en langt fremskreden fase av utbrenthet, kjennetegnet av følelsesmessig utmattelse, kynisme og følelsen av manglende effektivitet i arbeidet,» står det i avisen The Vancouver Sun. Dr. Paul Farnan, koordinator for Britisk Columbias støtteprogram for leger, sier at noen faktorer som bidrar til stress for mange leger, er et altfor krevende program med bakvakter, en overveldende mengde papirarbeid og det at det er så vanskelig å finne noen til å vikariere for dem når de ønsker å ta ferie. Dr. Farnan oppmuntrer leger som er stresset, til å finne likevekten i livet ved å bruke tid sammen med familien og engasjere seg i aktiviteter som gir dem følelsesmessig og åndelig tilfredshet.