Når barnet ditt har feber

«Jeg er syk!» Når barnet ditt sier det, måler du kanskje temperaturen med én gang. Hvis barnet har feber, blir du forståelig nok bekymret.

Ifølge en undersøkelse som er foretatt ved Johns Hopkins barnesenter i Baltimore i Maryland i USA, trodde 91 prosent av foreldrene at «selv ganske moderat feber kunne ha minst én skadelig virkning, for eksempel forårsake krampeanfall eller hjerneskade». Den samme undersøkelsen viser at «89 % av foreldrene gav barnet sitt febernedsettende medisiner før barnets temperatur nådde 38,9 grader celsius».

Men hvor bekymret bør du egentlig bli når barnet ditt får feber? Og hva er det beste du kan gjøre?

Feberens viktige rolle

Hva er det som framkaller feber? Selv om den normale kroppstemperaturen gjennomsnittlig er omkring 37 grader celsius (målt i munnen), varierer den vanligvis med én grad eller mer i løpet av dagen. * Temperaturen din kan derfor være lavere om morgenen og høyere sent på ettermiddagen. Hypotalamus, på hjernens underside, regulerer kroppstemperaturen og virker omtrent på samme måte som en termostat. Feber oppstår når immunsystemet, antagelig som en reaksjon på en invasjon av bakterier eller virus, produserer substanser i blodet som kalles pyrogener. Disse innstiller «termostaten», hypotalamus, på en høyere temperatur.

Selv om feber kan føre til ubehag og dehydrering (uttørring), er feber ikke nødvendigvis noe negativt. Ifølge en medisinsk forskningsstiftelse knyttet til Mayo-klinikken ser det faktisk ut til at feber spiller en nøkkelrolle når det gjelder å hjelpe kroppen til å kvitte seg med bakterie- og virusinfeksjoner. «Virus som forårsaker forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner, liker lave temperaturer. Ved at kroppen  din framkaller en lav feber, kan den faktisk hjelpe til med å bli kvitt virusene.» Derfor sier denne kilden videre at det «å nedsette lav feber er unødvendig og kan hindre et barns naturlige helbredelsesmekanisme». Ved et sykehus i Mexico behandler de interessant nok bestemte tilfeller ved å øke kroppstemperaturen, en behandling som kalles hypertermi.

Dr. Al Sacchetti ved American College of Emergency Physicians sier: «Feberen i seg selv er sjelden et problem. Men den er et tegn på at en infeksjon kan være til stede. Når et barn har feber, bør oppmerksomheten derfor være fokusert på barnet og den mulige infeksjonen og ikke på det termometret viser.» The American Academy of Pediatrics sier: «Feber under 38,3 grader celsius trenger generelt ikke å bli behandlet hvis ikke barnet har det ubehagelig eller har hatt feberkramper tidligere. Selv høyere temperatur er ikke i seg selv farlig eller alvorlig hvis ikke barnet har hatt krampeanfall tidligere eller har en kronisk sykdom. Det er viktigere å legge merke til hvordan barnet oppfører seg. Hvis det spiser og sover godt og har perioder da det vil leke, trenger det sannsynligvis ikke noen behandling.»

Hvordan behandle lav feber

Dette betyr ikke at det ikke er noe du kan gjøre for å hjelpe barnet. Noen medisinske eksperter gir disse rådene når det gjelder lav feber: Hold barnets rom behagelig kjølig. Kle barnet i lette klær. (Overoppheting kan forverre feberen.) Oppmuntre barnet til å drikke ekstra mye væske som vann, fruktjuicer iblandet vann og suppe, for feber kan føre til dehydrering. * (Drikker som inneholder koffein, for eksempel cola eller svart te, er vanndrivende og kan føre til enda mer dehydrering.) Unngå mat som er tungt fordøyelig,  for feber nedsetter aktiviteten i fordøyelsessystemet. Hvis det dreier seg om et spedbarn, bør du fortsette å amme.

Når barnets feber blir høyere enn 38,9 grader celsius, blir det ofte gitt en reseptfri, febernedsettende medisin, for eksempel paracetamol eller ibuprofen. Men det er viktig at man følger den doseringen som er angitt på pakken. (Barn under to år må ikke gis noe medisin før en har rådført seg med en lege.) Febernedsettende medisiner virker ikke på virus. De framskynder derfor ikke et barns bedring av en forkjølelse eller andre lignende sykdommer, men de kan lindre ubehag. Noen eksperter anbefaler at man ikke gir acetylsalisylsyrepreparater til barn under 16 år som et febernedsettende middel, for det er blitt knyttet til Reyes syndrom — en potensielt livstruende sykdom. *

Man kan også få ned feberen ved å vaske barnet over hele kroppen med en våt svamp: Sett barnet i et badekar med noen få centimeter lunkent vann og vask det med svampen.

Rammen inneholder nyttig informasjon som kan hjelpe deg til å avgjøre når du bør tilkalle lege. Medisinsk tilsyn er spesielt viktig for dem som bor i et område hvor slike farlige sykdommer som denguefeber, Ebola, tyfoidfeber eller gulfeber er utbredt.

Så det beste du kan gjøre, er å hjelpe barnet ditt til å ha det så bekvemt som mulig. Husk at det er sjelden at feberen blir høy nok til å forårsake nevrologiske skader eller død. Selv om feberkramper kan være urovekkende, har de vanligvis ingen varige ettervirkninger.

Selvfølgelig er det bedre å forebygge enn å helbrede, og en av de mest effektive måtene du kan beskytte barnet ditt mot infeksjon på, er å lære ham eller henne alminnelig renslighet. Barn bør lære å vaske hendene sine ofte — spesielt før de skal spise, etter at de har vært på toalettet, etter at de har vært på et offentlig sted med mange mennesker, og etter at de har klappet dyr. Hvis barnet ditt skulle få litt feber til tross for dine anstrengelser, bør du ikke overreagere. Som vi har sett, er det mye du kan gjøre for å hjelpe barnet til å komme seg.

[Fotnoter]

[Ramme på side 27]

Oppsøk lege hvis et barn med feber . . .

▪ er tre måneder eller yngre og har en temperatur målt i endetarmen på 38 grader celsius eller mer

▪ er mellom tre og seks måneder og har en temperatur på 38,3 grader celsius eller mer

▪ er eldre enn seks måneder og har en temperatur på 40 grader celsius eller mer

▪ ikke tar til seg væske og viser tegn til dehydrering

▪ har et krampeanfall eller er svært slapp

▪ fortsatt har feber etter 72 timer

▪ gråter utrøstelig eller viser tegn til forvirring eller snakker i villelse

▪ har utslett, vanskelig for å puste, diaré eller kaster opp gjentatte ganger

▪ har stiv nakke eller plutselig får sterk hodepine

[Rettigheter]

Kilde: The American Academy of Pediatrics