Den mektige Amazonas — en livline for millioner

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I BRASIL

SAMMENLIGNET med andre elver er den en kjempe. Den flyter gjennom jordens største tropiske regnskog. Forskere sier at den er livsviktig for planeten vår. Den er et paradis for oppdagelsesreisende og naturforskere. Men for millioner av brasilianere er den også en livsnødvendig transportvei. Vi snakker om Amazonas, ryggraden i Amazonasområdet.

Et nærmere blikk på «elvesjøen»

Amazonas har sin spede begynnelse høyt oppe i Andesfjellene i Peru, bare 160 kilometer fra Stillehavet, og blir stadig mektigere på grunn av alle bielvene den løper sammen med. Til slutt munner den ut i Atlanterhavet, som ligger 5000 meter lavere. Den skifter navn mange ganger før den kommer inn i Brasil, hvor den først blir kalt Solimões. Etter at den har løpt sammen med den bielven som har størst vannføring, Rio Negro, i nærheten av Manaus, blir den til den mektige Amazonas.

På dette punktet er det et uvanlig, vakkert skue, som blir kalt vannenes møtested. Det mørke, kaffefargede vannet fra Rio Negro og det mudrete vannet fra Solimões møtes, og vannet fra de to elvene flyter side om side nesten ti kilometer uten å blande seg med hverandre. Dette fenomenet oppstår som følge av forskjellige faktorer, innbefattet forskjeller i de to elvenes sammensetning, tetthet og temperatur.

Amazonasdeltaets kompliserte geografi og striden om Amazonas’ største bielver og deres utspring gjør det vanskelig å finne ut akkurat hvor elven begynner, og hvor den slutter. Basert på det fjerneste punktet i Pára-elvemunningen, som tjener som skipenes inngangsport, er elven cirka 6750 kilometer lang. * Det å skulle avgjøre elvens totale lengde er «mer et spørsmål  om definisjon enn om nøyaktige mål,» sier Guinness Rekordbok.

Men når det gjelder vannføring, er Amazonas uten sidestykke. Den har større vannføring enn Mississippi, Nilen og Changelven til sammen. * Gjennomsnittlig tømmer den over 200 000 kubikkmeter vann i sekundet ut i Atlanterhavet, noe som er 15—20 prosent av alt det ferskvannet som strømmer ut i verdenshavene. På bare 30 sekunder kunne den slokke alle menneskers tørst for en dag — én liter vann til hver av jordens seks milliarder innbyggere!

Denne ekstraordinære utstrømmingen «skyver» havvannet tilbake og danner et lag med ferskvann, som strekker seg 200 kilometer ut i Atlanterhavet. Det er derfor ikke overraskende at Vicente Yáñez Pinzón, en spansk sjøfarer som reiste oppover Amazonas i juni i år 1500, kalte elven for Mar Dulce (ferskvannssjøen).

For dem som reiser på denne enorme elven, ser det ut som om den er akkurat det — en sjø som oversvømmer skoger. Noen steder er den så bred at en person som står på den ene elvebredden, ikke kan se over på den andre. Når det er flom, er elven opptil 50 kilometer bred på enkelte strekninger! Dybden varierer i forhold til bredden, men på noen strekninger er elven gjennomsnittlig fra 50 til 80 meter dyp. På elvens smaleste punkt, ved Óbidos i delstaten Pará, er den 130 meter dyp.

Det meste av Amazonas har et nokså svakt skrånende fall — gjennomsnittlig to centimeter pr. kilometer. Det svakt skrånende fallet ved elvemunningen fører til at tidevannet trenger langt oppover elven. Virkningen av dette merkes til og med helt oppe ved Óbidos, 800 kilometer fra elvemunningen.

Fordi Amazonas flyter nesten parallelt med ekvator, drar den fordel av somrene på både den nordlige og den sørlige halvkule. Det er flom i bielvene vekselvis på den venstre siden av elven og på den høyre siden. Ettersom elvenes nivå heves og senkes, først på nordsiden og så på sørsiden, pulserer hele Amazonas som et enormt hjerte. Den årlige svingningen i vannivået i Amazonas varierer mellom ni og tolv meter. Flommene er viktige for jordbruket i området. En betraktelig mengde mineraler og organisk avfall som blir ført med elven og avsatt på elvebreddene, gjødsler de store områdene i lavlandet.

Hvem oppdaget den, og hvordan ble området bebodd?

Den spanske oppdagelsesreisende Francisco de Orellana var den første europeeren som seilte nedover Amazonas, og han gav den navn i 1542. * Men hvorfor kalte han den Amazonas? Orellana påstod at han hadde sett kjempende stammer av kvinnelige krigere som minnet ham om amasonene i gresk mytologi! Senere fulgte ekspedisjoner med spanske, engelske, nederlandske og portugisiske oppdagelsesreisende. Ifølge Enciclopédia Mirador Internacional drog portugiserne på «utallige dristige tokt for å erobre [land] langs Rio Negro, Solimões og Rio Branco og gjorde formelt krav på området i kronens navn».

For å bestyrke sitt nærvær opprettet Portugal misjonsvirksomhet i området. Det ovennevnte oppslagsverket sier at i et forsøk på å utbre den katolske tro og øke handelen med «varer fra de store, øde skogene» — tømmer, harpiks, urter og krydder — «flyttet medlemmene av religiøse ordener stadig sine misjonsstasjoner fra sted til sted, men alltid langs elvebreddene. Flere titall små landsbyer oppstod fra disse utallige bosetningene».

Denne tidlige virksomheten på 1600- og 1700-tallet og den senere veksten av gummiplantasjer ved slutten av 1800-tallet førte til at det ble dannet bestemte mønstre i områdets bosetninger. Siden det var naturlig å benytte seg av elvene for å komme inn i regnskogen, bosatte folk seg på breddene og anla små byer og landsbyer. Befolkningssentre i det sentrale Amazonas i dag er gamle byer som skriver seg fra disse tidligere århundrer.

 Hvordan kommer folk seg fra sted til sted?

Amazonasbekkenet er verdens største elvebasseng; det dekker et område på mer enn seks millioner kvadratkilometer. Det er større enn hele Europa (Russland ikke medregnet). Amazonas og dens 1100 bielver og andre små vannløp utgjør et komplekst kommunikasjonsnett som kan sammenlignes med kretsløpssystemet i menneskekroppen med Amazonas som aorta, hovedpulsåren. Dette nettverket av vannveier inneholder to tredjedeler av hele jordens ferskvann. Dette omfattende elvenettet, med mer enn 25 000 kilometer farbart vann, spiller en grunnleggende rolle i transporten og i lokalbefolkningens liv.

Millioner som bor i Amazonasområdet, bruker denne naturlige «hovedvannveien». Båter i alle størrelser seiler på den, innbefattet store transatlantiske fartøyer som drar 1500 kilometer oppover elven til Manaus. Mindre frakt- og passasjerbåter kommer så langt som til Iquitos i Peru, 3700 kilometer fra elvemunningen. En stor del av Amazonasområdets produkter forlater området via elven, og produkter fra andre verdensdeler kommer dit via den. På den største bielven, Madeira, som er mer enn 3000 kilometer lang, er det også travel handelsvirksomhet. Den intense handelen gjør at det hvert år blir fraktet omkring to millioner tonn last i Amazonasbekkenet. Den travleste strekningen er mellom Manaus og Belém, som ligger ved elvemunningen.

Hvordan er livet langs elven?

Det at de fleste bor langs elven, viser hvor avhengige de er av elvetransporten, og at de foretrekker den fruktbare jorden i lavlandet. Altomir, som bor der, sier: «I disse områdene driver de som bor langs elven, små gårdsbruk, der de først og fremst dyrker maniok, som brukes til framstilling av maniokmel, som sammen med fisk er deres viktigste næringsmiddel. De dyrker også vannmelon, banan og mais og har kveg.» Men når flommene kommer, må kveget raskt flyttes til andre områder, noen ganger på flåter.

 For å kunne stå imot elvens luner blir husene langs elven bygd på påler, og flytende hus blir bygd på flåter som er fortøyd i nærheten av byene. Folk «er svært gjestfrie og hilser fremmede med et smil,» sier Belarmino, som stadig ferdes på elven.

Det er et vanlig syn å se små kanoer nærme seg større fartøyer for å selge eller bytte varer — eller for å bli tauet oppover elven. Et tau blir da kastet ned til kanopadleren som binder det fast i kanoen. Lokale produkter som brasilkål, palmevin, maniokmel, nøtter og fisk (innbefattet ferskvannskreps) blir solgt eller byttet mot kornprodukter eller industriprodukter.

Elven er en inntektskilde for tusenvis av brasilianere som tjener til livets opphold ved å frakte varer og passasjerer. Den er også en naturlig transportvei for tømmer som blir kuttet opp ved sagbruk inne i skogen.

En stor del av det proteinet som blir spist i området, kommer fra elven. «Det er blitt anslått at Amazonas inneholder omkring 2000 fiskearter, mange flere enn i noe annet elvesystem på jorden,» står det i boken Vida Selvagem nos Rios. Etter at den kjente havforskeren Jacques-Yves Cousteau hadde vært på sin ekspedisjon i Amazonasområdet, gikk han så langt som til å si at ’det er flere fiskearter i Amazonas enn i Atlanterhavet’.

Blant de dyrene som lever i vannet der, er den planteetende amazonasmanaten, som er truet av utryddelse. Den er en ettertraktet fangst fordi en ganske stor manat kan gi mer enn 100 liter olje. Dette pattedyret er gjennomsnittlig to og en halv meter langt og veier omkring 350 kilo. I tillegg finnes fisken arapaima, en kjempe blant ferskvannsfiskene, som er kjent som brasiliansk torsk. Den er gjennomsnittlig to meter lang og veier omkring 70 kilo. Amazonasdelfinen og brasildeltadelfinen sjarmerer folk når de fra tid til annen dukker opp.

 Båtreiser utover det vanlige

Båter har lenge vært en viktig del av livet i Amazonasområdet. De er grunnlaget for levebrødet til tusenvis av selgere som avsetter sine produkter i området og dermed bringer litt av sivilisasjonen til isolerte samfunn langs elvene. Båtene gir også billig transport til byer og landsbyer uten veiforbindelse. De fleste av passasjerene reiser i hengekøyer som henger tett i tett fordi det er liten plass. Dette forklarer hvorfor folk stormer om bord når båten legger til kai — alle ønsker å få et bra sted å henge opp hengekøyen sin. De som reiser på et lavere dekk, må dele plassen med forskjellig last. De reisende liker å prate sammen, så det er lett å få nye venner — og det er mer enn nok tid til å prate, for reisene tar vanligvis flere dager.

I nærheten av Manaus er elvetrafikken svært tett fordi havnen der er den viktigste i Amazonasområdet. Den er samlingspunktet for produkter fra et enormt område, som innbefatter deler av Peru, Bolivia og Colombia. Økoturismen blomstrer også her; det kommer turister fra Sør-Amerika og resten av verden.

Et uforglemmelig besøk

Kanskje du en gang får muligheten til å besøke dette vakre området som har begeistret oppdagere, men fortsatt har mange hemmeligheter. I tillegg til å få se hvor vakker regnskogen er, vil en reise til Amazonasområdet få en til å føle ærefrykt for Skaperen av alle ting — innbefattet denne mektige elven. — Salme 24: 1, 2.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 17]

POROROCA-FENOMENET

I Amazonas’ elvemunning fører møtet mellom vannet fra Amazonas og det innkommende vannet fra havet til et høylytt og ekstremt ødeleggende fenomen. Havets tidevann blir holdt tilbake av det vannet som raskt flommer ut fra elven. Havvannets nivå bygger seg opp på utsiden av elvemunningen helt til elven ikke lenger klarer å holde det tilbake. Så, som en enorm, fossende, vegglignende bølge strømmer havvannet oppover elven og snur elvens strøm, river med seg store biter at elvebredden, drar opp trær med røttene og etterlater seg en rekke ødeleggelser. De enorme bølgene som blir skapt av disse to motsatte strømmene, kan bli fire meter høye, og det øredøvende bråket som blir skapt når de smeller sammen, kan høres på lange avstander. Det er lyden av pororoca, springflodbølgen.

[Kart på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

ANDESFJELLENE

Amazonas’ utspring

Machu Picchu i Peru

AMAZONASBASSENGET

Iquitos i Peru

Amazonas (Solimões)

MANAUS

Rio Negro

Madeira

Óbidos

Amazonas

Pará

BELÉM

[Rettigheter]

Jordklode: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilder på side 15]

1. En landsbyjente

2. Hus på påler langs elvebredden

3. Det mørke vannet fra Rio Negro møter det mudrete vannet fra Solimões like ved Manaus

4. Rio Negro renner ut i Amazonas

[Rettigheter]

Bildene 1 og 2: Ricardo Beliel / SocialPhotos; bildene 3 og 4: Lidio Parente / SocialPhotos

[Bilder på sidene 16 og 17]

1. Havnen i Manaus

2. Båtpassasjerer i hengekøyer

3. Fiske fra kano

[Rettigheter]

Bilde 1: Lidio Parente / SocialPhotos; bildene 2 og 3: Ricardo Beliel / SocialPhotos

[Bilderettigheter på side 17]

Solnedgang: Ricardo Beliel / SocialPhotos; surfer: AP Photo/Paulo Santos