Ondol — et unikt oppvarmingssystem

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-KOREA

HUTRENDE i den koreanske vinterkulden møter vi en vennlig kvinne som inviterer oss inn i hjemmet sitt. Varmen innendørs føles deilig, men vi ser ingen varmeovn eller radiator. Etter at vi har tatt av oss skoene ved inngangen, går vi inn på gulvet og merker at det er oppvarmet. Vi setter oss ned på gulvet og lar hendene hvile på det, og vi kjenner hvordan vi begynner å få varmen igjen i de frosne hendene våre.

Nesten alle hus i Korea har slik gulvoppvarming, som kalles ondol. Hvordan fungerer dette unike systemet? Og hvilken innvirkning har det hatt på den koreanske livsstilen? Før vi besvarer de spørsmålene, skal vi se nærmere på det tradisjonelle ondol-systemets historie.

Gulvoppvarmingens historie

Gulvoppvarmingens historie går tilbake til før Jesus Kristus kom til jorden. Arkeologiske funn og historiske opptegnelser viser at de gamle romere kan ha vært de første som brukte et gulvoppvarmingssystem. * På 300- eller 400-tallet evt. var et gulvoppvarmingssystem kommet i vanlig bruk over hele den koreanske halvøya, et system som fikk betegnelsen «ondol». Navnet er avledet av kinesiske skrifttegn som betyr «varme hulrom». Et kinesisk historisk dokument beskriver ondol slik: «Om vinteren holdt folk [koreanerne] seg varme ved å lage lange hulrom og forsyne dem med varme.» — Books of Old Tang.

Hvordan det tradisjonelle ondol-systemet virket

Tradisjonelt var ondol-systemets varmekilde et ildsted. Det kunne være plassert på kjøkkenet eller på utsiden av oppholdsrommets yttervegg. Et kjøkken med to—tre ildsteder kunne være omgitt av et tilsvarende antall ondol-oppvarmede rom. På et gammelt koreansk  kjøkken kunne det være plassert én eller to store jerngryter over ildstedet. Det betyr at man brukte denne ilden både til å koke ris eller suppe og til å varme opp rommet ved siden av kjøkkenet. Effektivt, ikke sant?

Kjøkkenet lå vanligvis omtrent en meter lavere enn det rommet som ble oppvarmet. Nivåforskjellen gjorde at det var lett å få røyken og varmluften til å strømme under gulvet i det høyereliggende rommet. Røyk som strømmet under gulvet? Ja, det er dette som er hemmeligheten ved ondol-systemet.

Horisontale røyk- og varmekanaler var anlagt under rommets gulv som et forbindelsesledd mellom ildstedet og pipen. Varmluft fra ilden passerte gjennom kanalene  og varmet opp stein- og jordgulvet. Dette var ikke så enkelt som det kan høres ut. Det var to motstridende krav som måtte oppfylles. For at brenselet skulle brenne godt, måtte røyken passere raskt gjennom kanalene og strømme uhindret ut av pipen. Kanaler som var rette og korte, egnet seg best til det formålet. Men for at varmen fra ilden skulle varme opp gulvet, måtte varmluften og røyken holde seg i kanalene så lenge som mulig. For å få til dette ble kanalene laget slik at de dekket hele området under gulvet, noe som betydde at varmluften ikke slapp ut av pipen for raskt. Når man fant den gylne middelvei, var det mulig å holde et rom varmt hele natten med en ild som brant bare et par timer.

Det sies at det en gang fantes et flere hundre år gammelt ondol-rom som hadde en utrolig god varmeutnyttelse. På grunn av utformingen av kanalene holdt gulvet seg varmt i 45 dager med bare én oppvarming. Man skulle visstnok kunne føle en viss varme etter 100 dager. Dette rommet ble dessverre ødelagt under Koreakrigen i begynnelsen av 1950-årene. I 1982 restaurerte en gruppe ingeniører bygningen, og ondol-rommet er nå åpent for turister. Varmeutnyttelsen er ikke på langt nær så god som opprinnelig. Men etter én oppvarming holder gulvet seg likevel varmt i ti dager om våren og høsten og i tre dager om vinteren, selv om temperaturen synker under ti minusgrader.

Et annet viktig trekk ved ondol-oppvarmingssystemet er utformingen av selve gulvet. Før gulvet ble lagt, ble det laget varmluftskanaler. Kanalene ble så dekket med flate steiner som var mellom fem og åtte centimeter tykke. Ettersom gulvet like ved ildstedet naturlig nok var varmere, ble det brukt tykkere steiner der for å hindre varmetap. Deretter ble det lagt gul leire oppå steinene, og gulvet ble planert. Til slutt ble det klistret flere lag gult oljepapir på underlaget.

I et rom som ble oppvarmet med det tradisjonelle ondol-systemet, hadde gulvet i den borteste enden av rommet lett for å bli kaldt. Eldre personer, for eksempel besteforeldre eller foreldre, og også gjester ble derfor oppfordret til å sette seg i den varmeste delen av rommet. Dette var et uttrykk for respekt.

De tradisjonelle ondol-rommene i den nordlige delen av den koreanske halvøya var noe forskjellige fra rommene i den sørlige delen. I nord var det ingen vegg mellom det ondol-oppvarmede rommet og kjøkkenet. Rommet fikk varme fra både ildstedet og ondol-gulvet. I sør var det derimot en vegg mellom kjøkkenet og oppholdsrommet, slik at de som satt der, ikke ble plaget av røyk.

Koreanerne brukte tradisjonelt ved som brensel i denne typen ildsteder. Så før de startet ondol-systemet, stablet de tørr ved i nærheten av ildstedet. Deretter brukte de papir og halm for å tenne opp. Det ble også brukt trekull som brensel. På 1900-tallet gikk man over til trekullbriketter. Det er naturlig nok viktig at et ondol-rom blir godt vedlikeholdt. Hvis det oppstår sprekker i en av kanalene, kan det lekke karbonmonoksid inn i oppholdsrommet gjennom gulvet, noe som kan være livsfarlig.

 Ondol i nyere tid

Nå for tiden ser man sjelden det tradisjonelle ondol-systemet i koreanske hjem. Moderne hus, også høyhus, bruker en nyere utgave av ondol — vannbåren gulvoppvarming. Dette systemet bruker varmt vann i stedet for varm luft for å varme opp gulvet. Men det var faktisk ikke koreanerne som fant opp dette.

I begynnelsen av 1900-tallet var den berømte amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright i ferd med å bygge et hotell i Japan. Da han ble invitert hjem til en japansk adelsmann, oppdaget han et rom som var annerledes enn vanlige japanske rom. Gulvet var dekket av gult papir og var varmt. Det var et koreansk ondol-rom. Den japanske adelsmannen hadde opplevd ondol i Korea og klarte ikke å glemme det. Så da han kom tilbake til Japan, sørget han for å få bygd et ondol-rom i huset sitt. «Det ubeskrivelige velværet ved å få varme nedenfra,» gjorde inntrykk på Wright. Han bestemte seg der og da for at ondol var det ideelle oppvarmingssystemet, og begynte å utstyre sine bygninger med det. Wright oppfant vannbåren gulvoppvarming, som baserer seg på at varmt vann renner gjennom rør, i stedet for at varm luft strømmer gjennom kanaler.

Det vannbårne gulvoppvarmingssystemet passet godt til koreanernes livsstil på den tiden. Så snart ideen var lansert, fikk dette forenklede systemet raskt stor utbredelse. I dag brukes det i nesten alle koreanske hus.

Ondol og livsstil

Ondol-systemet har hatt stor innvirkning på den koreanske livsstilen. Fordi gulvet er mye varmere enn innendørsluften, er det for eksempel naturlig for folk å sitte på det varme gulvet i stedet for å sitte på kaldere stoler. Koreanerne pleier derfor å sitte, spise, omgås og sove på gulvet. For å gjøre gulvet enda varmere hender det at de dekker det med et tykt sengeteppe som kalles ibul. Når familiemedlemmene kommer hjem, plasserer de bena sine under sengeteppet for å nyte den behagelige varmen sammen — en opplevelse som virkelig knytter dem nærere til hverandre!

Etter hvert som den koreanske livsstilen er blitt stadig mer påvirket av Vesten, foretrekker yngre mennesker ofte å sitte på en stol ved et bord og å sove i en seng. Men de fleste koreanere foretrekker likevel å ha et godt og varmt ondol-gulv, med et vannbårent oppvarmingssystem. Hvis du besøker Korea, vil du uten tvil sette pris på dette unike oppvarmingssystemet — ondol.

[Fotnote]

[Skjematisk framstilling på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

Et system av kanaler sett ovenfra

1 Ildsted

2 Horisontale kanaler

3 Pipe

→ → 2 → →

→ → 2 → →

→ → 2 → →

● 1 → → 2 → → ● 3

→ → 2 → →

→ → 2 → →

→ → 2 → →

[Bilder]

Et ildsted ble brukt både til matlaging og til oppvarming av det tilstøtende rommet

Kvaliteten på pipen og kanalene hadde stor betydning for ondol-systemets varmeutnyttelse

[Rettigheter]

Sted: Korean Folk Village

[Bilde på sidene 24 og 25]

I et ondol-rom får de eldre sitte i den varmeste delen av rommet

[Rettigheter]

Sted: Korean Folk Village