Vi betrakter verden

Økt produktivitet?

«Hver fjerde kanadier arbeider nå mer enn 50 timer i uken, mens det for ti år siden var hver tiende som arbeidet så mye,» melder avisen Vancouver Sun. En undersøkelse som omfattet 31 500 yrkesaktive kanadiere, viste at «halvparten av dem som svarte, tar med seg arbeidet hjem eller arbeider i helgene og på den måten gir 27 ekstra timer i måneden til arbeidsgiveren». En av de viktigste årsakene er teknologi. «Undersøkelsen viste at praktisk talt alt ubetalt overtidsarbeid som utføres hjemme, . . . er ’datamaskinassistert’ arbeid,» sier avisen. Så i stedet for at teknologien gjør det mulig å innføre firedagers arbeidsuke med mer fritid, har den «hovedskylden for de økte tilfellene av stress, sykdom, utbrenthet, fravær og alle andre konsekvenser som går ut over produktiviteten». Avisen tilføyer: «De fleste av dem som svarte, er enige om at teknologien har økt deres interesse for jobben og har gjort dem mer produktive. Samtidig sa nesten ingen at teknologien reduserte arbeidsbyrden eller stresset på jobben.»

 Forurensning i store byer

«Mexico by, Caracas, Bogotá og Havanna er blant de mest forurensede byene i verden,» melder avisen El Universal, som kommer ut i Mexico by. Dette er konklusjonen på en undersøkelse som er blitt utført av Mercer Human Resource Consulting Society og er blitt publisert i London. Undersøkelsen, som belyste virkningene av forurensningen i større byer rundt om i verden, tok for seg slike faktorer som luftkvalitet, avfallsbehandling, sikkerhet, boligforhold, utdanning, transport og offentlige tjenester. Blant de europeiske byene var det Zürich og Wien som kunne gi innbyggerne høyest livskvalitet. De reneste byene i verden var Calgary og Honolulu. Ifølge rapporten blir San Juan i Puerto Rico regnet for å være den koseligste byen i hele Latin-Amerika.

Konsekvensene av oppløste ekteskap

Rebecca O’Neill, som er prosjektleder for Civitas Family Studies Unit, har analysert over 100 familielivsundersøkelser som er blitt utført over en periode på mer enn 20 år. Hun forteller at «for mange mødre, fedre og barn har den ’farløse familie’ betydd fattigdom, hjertesorg, dårlig helse, tapte muligheter og mangel på stabilitet». Når det gjelder barn i oppløste hjem, var det ifølge O’Neill «50 prosent større risiko for at de skulle få problemer med helsen, dobbelt så stor risiko for at de skulle rømme hjemmefra, og fem ganger så stor risiko for at de skulle bli utsatt for overgrep,» melder London-avisen The Sunday Telegraph. Avisen tilføyer: «Det var også tre ganger så stor risiko for at barn som ikke bor sammen med sin kjødelige far, skulle slite på skolen og få vanskeligheter med å komme overens med andre. Når de ble tenåringer, var det dobbelt så stor risiko for at de skulle drikke alkohol, røyke, bruke narkotika, . . . begå forbrytelser, ha sex før de hadde nådd den seksuelle lavalder, og bli tenåringsforeldre.» Ifølge artikkelen var det mindre risiko for at barn av gifte foreldre skulle få slike problemer, selv om foreldrene skulle være like fattige og underprivilegerte som aleneforeldre.

Selvmord den fremste årsaken til en voldsom død

«Over hele verden er selvmord den fremste enkeltårsaken til en voldsom død,» melder London-avisen The Independent. Artikkelen, som er basert på en rapport fra Verdens helseorganisasjon, tilføyer at 1,6 millioner mennesker døde en voldsom død i år 2000. Selvmord krevde 815 000 liv det året, mens drap krevde 520 000 og kriger og konflikter 310 000. De aller fleste dødsfallene i år 2000 «forekom i utviklingsland, mens færre enn ti prosent forekom i den industrialiserte verden,» sier avisen. I Estland, Hviterussland og Litauen var selvmordshyppigheten over fire ganger høyere enn i Storbritannia. I Afrika og Nord- og Sør-Amerika forekommer det over dobbelt så mange drap som selvmord, mens det motsatte er tilfellet i Australia, Europa og Det fjerne østen.

Barn med søvnmangel

Søvnmangel får alvorlige følger for barns helse, sier bladet U.S.News & World Report. Barn som ikke får nok søvn, gjør det dårlig på skolen og kan ha vanskeligheter med å få venner. «Barn med underskudd på søvn klarer ikke å konsentrere seg særlig lenge og er irritable, ustyrlige og utålmodige,» melder bladet. Leger er bekymret over at det ofte er foreldrene som er ansvarlige for disse problemene. Barnepsykoterapeuten Barbara Braun-McDonald sier: «Hvis foreldre lar barna være med på familieaktiviteter helt til klokken elleve om kvelden, må de tenke igjennom livet sitt på nytt.» Hun oppfordrer foreldre til å sørge for at barna legger seg og står opp til faste tider, også i helgene, slik at de kan tilegne seg sunne søvnmønstre. Andre forslag er å ha en fast rutine for hva barna gjør før leggetid, for eksempel bade, ha en kosestund og høre på en fortelling hvis de er små, og å bestemme at barna ikke får se på TV eller bruke datamaskinen den siste timen før de legger seg.

«Dataspill, snacks og blod»

Japanske ungdommer oppsøker regelmessig «romslige, luftkondisjonerte lokaler med gratis videoer, dataspill, snacks og til og med fotmassasje,» melder avisen IHT Asahi Shimbun. «Det er bare én hake ved det: Det må flyte blod.» Disse lokalene er nemlig blodgiversentraler som blir drevet av Japans Røde Kors. «Folk gir blod i en party-lignende atmosfære,» sier avisen. «Mange ungdommer blir værende etter å ha gitt blod og forsyner seg av gratis smultringer og juice og spiller dataspill. Et annet trekkplaster er gratis spåing flere ganger i uken.» Det blir også arrangert kosmetikkurs, shiatsu (akupressur), konserter, massasje og loppemarkeder. For å demme opp for en rask nedgang i blodgivningen er Røde Kors i ferd med å ominnrede sine sentraler over hele Japan. Disse sentralene var tidligere kjent for å være «mørke og dystre», men er nå i ferd med å bli «populære stamsteder for tenåringer og personer i begynnelsen av 20-årene,» sier avisen.

Cruiseskip og forurensning

«Luksuriøse cruiseskip som årlig frakter millioner av passasjerer til verdens mest avsidesliggende naturskjønne steder, setter livet i havet i fare med en kjølstripe av forurensning,» melder London-avisen The Sunday Times. Et stort passasjerskip som frakter nærmere 4000 mennesker innbefattet mannskapet, dumper hver dag titusenvis av liter oljete bunnvann, kloakkvann og spillvann fra dusjer og vaskerier, pluss 70 liter giftige kjemikalier og 7 tonn søppel. Folk produserer mye mer avfall når de ferierer om bord på et skip, enn når de ferierer på land. I år 2000 fraktet omkring 240 cruiseskip ti millioner mennesker til økologisk sårbare områder, for eksempel Glacier Bay i Alaska, karibiske korallrev og øyer, historiske middelhavskyster og til og med Antarktis. Det blir anslått at ytterligere 50 skip kommer til å være i drift innen 2005. Roger Rufe i miljøorganisasjonen Ocean Conservancy sier: «Disse cruisene blir stadig mer populære, men skipene er som flytende byer uten noen regler for behandling av kloakkavfall og søppel.»

Nedgang i salget av pave-suvenirer

I mange år «har det vært en sikker inntektskilde [i Polen] å selge religiøse artikler,» melder den polske utgaven av bladet Newsweek. I den senere tid har man imidlertid registrert «en krise» i salget av hellige bilder. Trass i stor oppmerksomhet rundt pavens besøk i Polen i 2002 var det liten etterspørsel etter slike tradisjonelle religiøse artikler som halskjeder, armbånd og malerier. «Markedet flommet over av millioner av gips- og metallbyster, brikker, malerier og små figurer» med paven som motiv, sier bladet, men «kundene er blitt kresne». Ett produkt er likevel blitt mer populært i det siste. Det er et plastkort med «hellige bilder» på den ene siden og «forgylte perler smeltet inn i plasten» på den andre siden. Dette «rosenkranskortet» er «den nyeste og mest etterspurte» pave-suveniren, sier det polske ukebladet Wprost.