Magna Carta og menneskets lengsel etter frihet

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

GJENNOM det engelske grevskapet Surreys pittoreske landskap renner elven Themsen. På en slette ved elvebredden står det et monument med en innskrift til minne om noe som skjedde på 1200-tallet. Her, i Runnymede, hadde den engelske kong Johan uten land (konge fra 1199 til 1216) et møte med baronene, innflytelsesrike jordeiere som opponerte mot kongen fordi de var forarget over hans mangel på måtehold. Baronene forlangte at kongen skulle imøtekomme deres klagemål og innvilge dem visse rettigheter. Kongen ble til slutt tvunget til å sette sitt segl på et dokument, som senere ble kjent som Magna Carta (’Det store frihetsbrev’).

Hvorfor er Magna Carta blitt omtalt som «det viktigste juridiske dokumentet i Vestens historie»? Svaret på det kan lære oss mye om menneskets lengsel etter frihet.

Baronenes artikler

Kong Johan hadde kommet på kant med den katolske kirke. Han hadde trosset pave Innocens III ved å nekte å anerkjenne Stephen Langton som erkebiskop av Canterbury. Kirken svarte med å trekke sin støtte tilbake og lyste i virkeligheten kongen i bann. Men Johan prøvde å oppnå forsoning. Han gikk med på å overgi England og Irland til paven. Paven gav så disse rikene tilbake til kong Johan, på grunnlag av kongens lojalitetserklæring overfor kirken og mot at han betalte en årlig avgift. Johan var nå pavens vasall.

Økonomiske vanskeligheter var et stort problem for kongen. I løpet av sin 17 år lange regjeringstid påla Johan jordeierne ekstra skatter elleve ganger. Gnisningene i forbindelse med kirken og den økonomiske situasjonen førte til at mange etter hvert mente at kongen var upålitelig. Johans personlighet bidrog ikke akkurat til å minske bekymringene.

Til slutt kokte det over; baroner nord i landet nektet å betale flere skatter. De marsjerte til London og avsverget sin troskap mot kongen. Resultatet var mye krangling mellom partene — kongen i sitt slott i Windsor og baronene i en leir østover i nabobyen Staines. Forhandlinger i det skjulte førte til slutt til at partene ble konfrontert med hverandre et sted mellom de to byene, nemlig i Runnymede. Der, mandag den 15. juni 1215, satte Johan sitt segl på et dokument som bestod av 49 artikler. Det begynner slik: ’Dette er de artikler som baronene søker, og som kongen innvilger.’

Frihet under lov

Snart begynte folk imidlertid å få mistillit til Johans  hensikter. Mange hadde lite til overs for både kongen og paven. I denne atmosfæren sendte kongen ut representanter som skulle møte paven i Roma, og paven utstedte straks buller som erklærte Runnymede-avtalen for ugyldig. I England brøt det snart ut borgerkrig. Året etter døde Johan plutselig, og hans ni år gamle sønn, Henrik, kom på tronen.

Den unge Henriks støttespillere fikk ordnet med at Runnymede-avtalen ble utstedt på nytt. Ifølge brosjyren Magna Carta var denne reviderte utgaven «i hast blitt gjort om fra å være et redskap til å stanse undertrykkelse til å være et manifest som fikk folk med moderate oppfatninger til å slutte seg til [kongens] sak». Avtalen ble utstedt på nytt flere ganger i løpet av Henriks regjeringstid. Da hans etterfølger, Edvard I, 12. oktober 1297 stadfestet Magna Carta enda en gang, kom et eksemplar av den endelig med på fortegnelsen over dokumenter av spesiell betydning for allmennheten.

Dokumentet innskrenket kongens makt. Det slo fast at han, som alle hans undersåtter, nå var underlagt loven. Winston Churchill, berømt britisk historiker og statsminister på 1900-tallet, sa at Magna Carta var «et system med kontrollorganer og likevekt, som ville gi monarkiet den styrke det trengte, men også forhindre at det ble misbrukt av en tyrann eller tåpe». Fine ord! Men hva betydde dette dokumentet for vanlige folk? Veldig lite, på den tiden. Magna  Carta redegjorde bare for rettighetene til «frie menn» — en gruppe som da var i mindretall. *

Encyclopædia Britannica sier om Magna Carta: «Ganske tidlig i sin historie ble det et symbol på kampen mot undertrykkelse. Hver ny generasjon har tolket det som noe som beskytter deres egne truede rettigheter.» Noe som viser hvilken betydning Magna Carta har hatt, er at Englands parlament en periode begynte hver samling med en stadfestelse av den.

Jurister på 1600-tallet i England brukte artiklene i Magna Carta som grunnlag for enkelte rettigheter og prinsipper, for eksempel det å få bli dømt av en jury, Habeas corpus, * likhet for loven, frihet fra vilkårlig fengsling og parlamentets rett til å bestemme over skatter og avgifter. Etter den britiske statsmannen William Pitts mening var Magna Carta derfor en del av ’den engelske konstitusjons bibel’.

Søken etter frihet fortsetter

«Historisk sett har Magna Cartas konstitusjonelle betydning vært mye mindre avhengig av hva som faktisk står i dokumentet, enn av hva folk har trodd står i det,» innrømmet lord Bingham, som var rettspresident i England og Wales fra 1996 til 2000. De frihetsidealene som ble satt i forbindelse med Magna Carta, spredte seg i hele den engelsktalende verden.

De pilegrimene som drog fra England i 1620 med kurs for Amerika, tok med seg et eksemplar av Magna Carta. I 1775 gjorde britiske kolonier i Amerika opprør mot at de ble pålagt skatter uten å få være representert i styre og stell. Forsamlingen i det som nå er delstaten Massachusetts, erklærte da at slike skatter var i strid med Magna Carta. Massachusetts’ offisielle segl som var i bruk på den tiden, forestilte en mann som holdt et sverd i den ene hånden og Magna Carta i den andre.

Da representanter for Amerikas forente stater var samlet for å utarbeide en forfatning for den unge nasjonen, holdt de fast ved prinsippet om frihet under lov. Den amerikanske Bill of Rights er avledet av dette aksepterte prinsippet. Som en anerkjennelse av Magna Carta reiste den amerikanske advokatforening i 1957 et monument i Runnymede med innskriften: «Til minne om Magna Carta — symbol på frihet under lov.»

I 1948 var den amerikanske politikeren Eleanor Roosevelt med på å utarbeide FNs menneskerettighetserklæring i håp om at den ville bli «et internasjonalt Magna Carta for alle mennesker overalt». Ja, Magna Cartas historie viser hvor inderlig menneskenes lengsel etter frihet er. Trass i edle ambisjoner er grunnleggende menneskerettigheter fremdeles i fare i mange land. Gang på gang har jordiske regjeringer vist at de ikke klarer å garantere frihet for alle. Det er en av grunnene til at millioner av Jehovas vitner setter stor pris på en høyere form for frihet, under loven til en annen regjering, nemlig Guds rike.

Bibelen sier noe bemerkelsesverdig om Gud: «Hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» (2. Korinter 3: 17) Hvis du er interessert i å få vite hva slags frihet Guds rike tilbyr menneskene, kan du spørre Jehovas vitner om det neste gang de kommer til deg. Det kan godt tenkes at du synes at svaret er både spennende og oppmuntrende.

[Fotnoter]

[Ramme på side 13]

DET STORE FRIHETSBREV

Magna Carta (latin for ’Det store frihetsbrev’) begynte som «Baronenes artikler». Kong Johan beseglet dette dokumentet, som bestod av 49 artikler. I løpet av de neste dagene ble avtalen utvidet til 63 artikler, og kongen satte igjen sitt segl på dokumentet. Nyutstedelsen i 1217 ledsaget en annen, mindre lov som dreide seg om skog. Fra nå av fikk artiklene betegnelsen Magna Carta.

De 63 artiklene er sortert i 9 grupper. Noen handler om baronenes klagemål, om forandring av lov og rett og om kirkens frihet. Artikkel 39, det historiske grunnlaget for de engelske borgerrettigheter, lyder: «Ingen fri mann skal tas til fange eller fengsles, eller fratas sin rett eller eiendom, eller lyses fredløs eller landsforvises, eller på noen måte ødelegges, heller ikke vil vi angripe ham eller sende noen imot ham, uten at han er lovlig dømt av sine likemenn eller etter landets lov.»

[Bilde]

Bakgrunnen: Tredje utgave av Magna Carta

[Rettigheter]

Med tillatelse av British Library, 46144 bekreftet avskrift av kong Henrik IIIs reviderte utgave av Magna Carta 1225

[Bilde på side 12]

Kong Johan

[Rettigheter]

Fra boken Illustrated Notes on English Church History (bd. I og II)

[Bilde på side 12]

Kong Johan overgir sin krone til pavens utsending

[Rettigheter]

Fra boken The History of Protestantism (bd. I)

[Bilde på side 13]

Kong Johan møter baronene og går med på å besegle Magna Carta i 1215

[Rettigheter]

Fra boken The Story of Liberty, 1878

[Bilde på side 14]

Minnesmerket for Magna Carta i Runnymede i Storbritannia

[Rettigheter]

ABAJ/Stephen Hyde

[Bilderettigheter på side 12]

Bakgrunnsbildet: Med tillatelse av British Library, Cotton Augustus II 106 bekreftet avskrift av kong Johans Magna Carta 1215; kong Johans segl: Public Record Office, London