Akasier hilser våren velkommen

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

DEN blomsten som pryder disse sidene, er ingen vanlig blomst. Den er berømt og elsket i Australia. Ja, siden 1912 har den vært brukt i Australias riksvåpen, og i 1988 ble den valgt til Australias offisielle blomstersymbol. Den har også vært avbildet på australske mynter og frimerker. Hvorfor er den så populær?

Svaret finner man delvis i et dikt av Veronica Mason som ble utgitt i 1929. Etter at diktet har beskrevet det dystre ’olivengrønne og brune og grå’ som setter sitt preg på landskapet på slutten av vinteren, kunngjør det opprømt: «Men nå er våren kommet hit / med blomster til akasien.»

Praktisk talt alle ser ut til å fryde seg når de forstår at våren er i anmarsj. I Australia bryter våren fram mens høsten melder seg på den nordlige halvkule. På dette sørlige kontinentet kan man observere et tidlig vårtegn — den plutselige blomstringen til akasiearten Acacia pycnantha. Hvert år i august kan man derfor høre skolebarn framsi Masons dikt. Og i 1992 erklærte Australias generalguvernør at 1. september skulle være landets offisielle akasiedag.

Akasien nøyer seg ikke bare med å bekjentgjøre vårens komme — den overbringer også sitt budskap med ynde og skjønnhet. Masons dikt omtaler «den elegante, kniksende akasien», noe som får en til å tenke på hvordan de blomstersmykkede grenene bøyer seg og svaier i vårbrisen. Acacia pycnantha tilhører for øvrig en interessant planteslekt som er utbredt i varme områder rundt om i verden.

En hardfør og berømt planteslekt

Acacia pycnantha er en busk eller et lite tre med en høyde på mellom fire og åtte meter. Den er imidlertid bare én av mellom 600 og 1000 akasiearter i Australia. Ja, over halvparten av alle kjente akasiearter i verden  hører hjemme på dette kontinentet. Noen arter blir feilaktig kalt «mimosa». En annen akasieart er omtalt mange ganger i Bibelen. Gud befalte at paktens ark og deler av tabernaklet skulle lages av akasietre. — 2. Mosebok 25: 10; 26: 15, 26.

Et berømt medlem av akasieslekten er den paraplyformede arten som vokser i Afrika. Bladene på denne akasiearten hører med til sjiraffenes favorittføde. Ja, sjiraffene ville ha ribbet akasiene fullstendig for blad hvis det ikke hadde vært for det unike kompaniskapet mellom disse trærne og en bestemt type maur. Trærne sørger for at maurene har et hjem og kan ernære seg av nektar. Maurene på sin side stikker de glupske sjiraffene, slik at de godmodige kjempene vandrer videre og beiter på andre trær i stedet. Er du ikke enig i at slike kompaniskap utgjør bemerkelsesverdige vitnesbyrd om at det finnes en intelligent Skaper?

Det er ingen sjiraffer som truer akasiene i Australia. Men disse akasiene møter andre trusler, for eksempel tørke, som de har et effektivt forsvar mot. Frøenes ytre skall er så hardt at det må skades på en eller annen måte før det slipper igjennom vann og frøene kan begynne å spire. Ja, disse frøene er så robuste at gartnere må legge dem i bløt i kokende vann for å få dem til å svelle, slik at de kan spire når de blir plantet. I det fri kan et akasiefrø ligge i dvale i flere tiår. Til slutt vil en skogbrann få det robuste lille frøet til å spire. Selv under de verste tørkeperioder har akasiene derfor en «frøbank» liggende trygt under bakken, med frø som bare venter på å bli vekket til live.

 Enkelte hardføre australske akasier er nå i en del år blitt eksportert til Afrika for at de skal utgjøre en matreserve i tørkeperioder. En stor fordel er at disse akasiene kan overleve i skrinn, ufruktbar jord. Visse arter kan til og med vokse i sanddyner! Disse trærne binder jorden sammen, tilfører den nitrogen og fungerer som vindskjermer, noe som skaper et bedre miljø også for andre planter.

Den allsidige akasien

Enkelte forskere ser på visse akasiefrø som potensielle matvekster, ettersom de har et høyt proteininnhold og skal kunne sammenlignes med diverse kornslag når det gjelder næringsverdi. Når frøene blir ristet, får de en tiltalende, nøtteaktig smak. Enkelte arter smaker som linser etter at de er blitt kokt. Man har malt akasiefrø til mel og bakt brød og laget pasta av dem. Noen arter bærer opptil ti kilo frø i året.

Den velluktende akasieblomsten blir brukt i parfymeindustrien. I tillegg er det vanlig å bruke akasietreet til dyrefôr og til å motvirke jorderosjon. Men vi har bare så vidt nevnt hvor nyttig akasiens trevirke er.

I eldre tider laget de australske aboriginene bumeranger av akasietre. Én akasieart, Acacia acuminata, er blitt kalt bringebærsyltetøy fordi nyhogd tømmer av dette treet gir fra seg en duft som minner om knuste bringebær. Tidlige australske kolonister brukte akasietrær når de bygde sine leirklinte hus. Veggene bestod av leire som var lagt utenpå et flettverk av ungtrær.

Er det ikke bemerkelsesverdig hvor mange bruksområder disse trærne har? Når våren kommer til Australia, er det likevel ikke akasiens allsidighet man først tenker på. Etter hvert som de mange svaiende, dunete blomstene kler åssidene i en gyllen drakt, rører det ved folks hjerte og får dem til å tenke på dikt de har lest. Både treets skjønnhet og dets nytteverdi minner mang en beundrer om oppfinnsomheten og dyktigheten til ham som «har bygd alt», Gud. — Hebreerne 3: 4.

[Bilder på sidene 16 og 17]

Akasieblomster og akasiebelger

[Rettigheter]

© Australian Tourist Commission

[Bilderettigheter på side 15]

Akasie: © Copyright CSIRO Land and Water; frimerke: National Philatelic Collection, Australia Post; symbol: Gjengitt med tillatelse av Department of the Prime Minister and Cabinet