Tomatens vei til suksess

Av en Våkn opp!-skribent i Spania

FOR mange hundre år siden var tomatplanten utbredt i området ved Andesfjellene i Sør-Amerika. Indianerne i området dyrket tydeligvis ikke planten, selv om bærene, eller fruktene, var ganske gode. På en eller annen måte fant denne usedvanlige planten veien til Mexico, og der gav aztekerne den navnet xitomatl. Uttrykket tomatl siktet til flere like, og som regel saftige, frukter. Det tok ikke lang tid før tomatsaus, eller salsa, ble en vanlig ingrediens i det aztekiske kjøkken, og tomaten begynte på den lange veien til internasjonal anerkjennelse.

De spanske conquistadorene syntes også at tomatsaus smakte svært godt. I 1590 sa en jesuittprest som hadde bodd i Mexico det meste av sitt liv, at tomater var veldig sunne og gode å spise, og at de hadde masse saft, som satte en god smak på sauser. Fra Mexico sendte spanierne tomatfrø til Spania og til sine kolonier i Karibia og på Filippinene. Men til tross for denne lovende begynnelsen tok det over 300 år før tomaten fant sin rettmessige plass på kjøkkenene rundt omkring i verden.

Hvordan fordommene ble overvunnet

Kulinariske fordommer kan — i likhet med andre fordommer — være vanskelige å overvinne. Til tross for det gode ryktet tomaten hadde fått i Mexico, fikk den snart et dårlig navn i Europa. Problemet begynte da europeiske botanikere klassifiserte tomaten som et medlem av søtvierfamilien — den samme familien som den giftige belladonnaurten tilhører. Dessuten gav bladene fra seg en sterk lukt, og de viste seg å være giftige. For å gjøre saken enda mer komplisert var det noen urteleger som hevdet at tomaten var et afrodisiakum. Noen tror at dette var grunnen til at franskmennene kalte den pomme d’amour, eller «kjærlighetseple».

Dette dårlige omdømmet spredte seg også til Nord-Amerika. Så sent som i 1820-årene sa en gartner fra Massachusetts: «[Tomatene] virket så frastøtende at jeg følte at jeg måtte være veldig sulten før jeg lot meg friste til å smake på dem.» Han var ikke den eneste som var skeptisk til tomaten. En mann fra Pennsylvania kalte dem «sur søppel», og en britisk gartner beskrev tomaten som «det stinkende gylne eplet».

Italienerne, som på 1500-tallet hadde gitt tomaten navnet pomodoro (gyllent eple), var heldigvis mer praktiske. * Tidlig på 1600-tallet var tomaten blitt  en populær ingrediens i matretter i Italia, hvor det solrike klimaet var en fordel for dyrkingen. Men det gikk nesten 200 år før gartnere i Nord-Europa lot seg overbevise; de dyrket tomater bare som prydplante eller medisinsk plante.

Fra fordommer til popularitet

Så fort folk hadde fått smaken på tomater, forsvant tidligere betenkeligheter, og det ble populært å dyrke dem. På 1870-tallet kunne man i New York kjøpe friske tomater fra California takket være den nye transkontinentale jernbanen. Noen få tiår tidligere åpnet den første pizzeriaen i Napoli i Italia, og da økte også etterspørselen etter tomater. Og i løpet av forrige århundre førte den økende etterspørselen etter tomatsuppe, tomatjuice, tomatsaus og ketchup — og ikke minst den populære pizzaen — til at den utskjelte tomaten ble populær over hele verden. (Se rammen til høyre.) I tillegg til dens suksess blant de kommersielle dyrkerne er den også blitt en favoritt blant gartnere fra ørkener i Midtøsten til den forblåste Nordsjøen.

Fra Sinai til en oljeplattform

En oljeplattform som er stasjonert midt ute i Nordsjøen, virker kanskje ikke som det ideelle stedet for dyrking av frukt og grønnsaker, men tomatplanten er ingen kresen plante. Hvis frøene får nok vann og blir lagt i en spesiell plastpose med alle de næringsstoffene de trenger, kan de til og med spire uten jord. Det er grunnen til at tomatplanten er så populær blant arbeiderne på oljeplattformene, som liker å se litt grønt blant de sterile rørene og maskineriet, i tillegg til at de får noe de selv har dyrket, til måltidene.

Med litt ekstra stell og oppmerksomhet kan en også få tomater til å vokse i den jorden som finnes i ørkenen. Spredt blant Sinaifjellene i Egypt er det noen beduiner som har hogd ut terrasseformede hager som de vanner med kildevann, brønnvann og av og til regnvann. Disse hagene gir en rik avling av store tomater som beduinene tørker i solen for å ha et forråd gjennom hele vinteren.

Men tomatens nesten universelle popularitet er avhengig av mye mer enn den evnen planten har til å tilpasse seg forskjellige typer jord og forskjellig klima. De fleste tomatplantene er selvbestøvende, så det er derfor enkelt å utvikle forskjellige varianter som passer til hver enkelts smak. Gartnere kan nå velge mellom omkring 4000 forskjellige varianter. De små, saftige cherrytomatene gir farge og smak til salater, mens de søte plommetomatene ofte blir hermetisert. De store bifftomatene, som er et av de viktigste næringsmidlene i det spanske kjøkken, passer fint både i salater og i varme retter.

Men det var selvfølgelig smaken som til slutt gav tomaten dens seier — som pynt på en pizza, garnityr til en salat eller smakstilsetning i en saus. Selv om det viste seg at den ikke var noe «kjærlighetseple», elsker nå hele verden tomater.

[Fotnote]

 [Ramme/bilder på side 26]

Gazpacho — en frisk smak av tomat

Har du lyst til å prøve en frisk, kald suppe som passer fint på varme sommerdager? I den andalusiske delen av Spania serverer man gazpacho sammen med hovedretten omtrent hver dag. Den er lett å tilberede, krever enkle ingredienser og vil gi familien din en sunn og appetittvekkende start på et måltid. Her er en typisk spansk oppskrift til fem personer.

Ingredienser

600 g modne tomater

350 g slangeagurk

250 g rød paprika

2 skiver tørt brød (60 g)

2 ss eddik

2 ss olivenolje

salt

1 hvitløksfedd

en liten klype med spisskarve

Tilberedning Fjern kjernene i paprikaene, skrell slangeagurken og flå tomatene. Skjær så disse ingrediensene i små biter. Legg dem i en bolle og tilsett én liter vann (nok til å dekke grønnsakene) sammen med brødet, hvitløken, krydderet, eddiken og oljen. La suppen stå over natten. Mos så blandingen med en mikser og gni den gjennom en sil. Smak til med mer krydder om nødvendig. Oppbevar gazpachoen i kjøleskapet til den skal serveres. Gazpachoen kan serveres med finhakkede terninger av tomat, agurk og paprika.

[Ramme på side 27]

Tall og fakta om tomaten

Hvert år blir det høstet inn nesten 100 millioner tonn tomater, og det er betraktelig mer enn det blir høstet inn av epler, bananer, druer og appelsiner.

Selv om tomaten gjerne blir kalt en grønnsak, er den botanisk sett en frukt, fordi det er den delen av planten som kan spises, som inneholder frøene (generelt sett består en grønnsak av de spiselige stilkene, bladene og røttene på en plante).

Ifølge Guinness Rekordbok veide verdens største tomat 3,5 kilo, og den var dyrket fram i Oklahoma i USA.

Hvis noen røyker tobakk i nærheten av plantene eller før de tar i dem, kan det føre til at plantene blir skadet. Tobakk bærer på et virus som tomatplanten er mottagelig for.

I tillegg til at tomater inneholder A- og C-vitaminer, er de rike på lykopen, en antioksidant. Noen forskningsresultater viser at et kosthold med mye tomater kan bidra til å forebygge kreft.