Kjøpesentrene — der forretning og fornøyelser kombineres

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

Å GÅ i butikker — det ser ut til at folk enten er veldig begeistret for det, eller så kan de ikke fordra det. Men mange føler at kjøpesentrene har gjort det mer lystbetont å handle enn før.

Kjøpesentre er egentlig ikke noe nytt fenomen. På mange måter minner de om basarene, hvor folk kom både for å handle og for å fortelle hverandre siste nytt. I 1859 bidrog den franske kjøpmannen Aristide Boucicaut til å blåse nytt liv i basarkonseptet ved å åpne et varehus. Der kunne det selges mange forskjellige slags varer. Snart dukket det opp varehus flere steder i Europa og i USA.

 En av dem som utnyttet denne utviklingen, var Frank Woolworth. I mars 1912 fantes det nesten 600 varehus som bar hans navn. Ideen om å plassere varemagasiner og spesialforretninger under samme tak utviklet seg etter hvert til kjøpesentrene, slik vi kjenner dem. Generelt sett har kjøpesentrene vært god butikk for detaljhandlere. Ett kjøpesenter kan for eksempel skilte med en årlig omsetning på rundt 1,8 milliarder kroner.

Når et kjøpesenter prosjekteres, legger man stor vekt på kundenes komfort. Man sørger for eksempel for at kundene skal slippe å være sultne. Restauranter og hurtigmatkjeder gjør at glade og mette kunder kanskje blir lenger på sentret. En annen grunnleggende forbrukerpsykologi går ut på å appellere til folks ønsker istedenfor til deres behov. En avis sa at et kjøpesenter er et sted hvor en «husmor kan stå og betrakte luksus i en luftkondisjonert og neonbelyst eventyrverden, der varer for millionbeløp, bokstavelig talt, ligger rett framfor henne — forbrukersamfunnets fantastiske utvalg».

Neste skritt er selvfølgelig å få kundene til å kjøpe det de har lyst på. En metode som har vist seg å være effektiv, er å gjøre det lystbetont å handle. Annonsørene prøver å være kjønnsnøytrale. Men som sitatet ovenfor antyder, er kvinnene en viktig målgruppe. Helt fra starten har lederne av kjøpesentre og annonsørene deres kjempet for å få kvinnene til å komme og handle hos dem, deriblant mødre med barn. Ja, tilbud om barnepass, lekerom, underholdning for ungdommer, kinoer og dataspill gjør at kundene ikke bare kan handle, men også prate og treffe folk på kjøpesentrene. Og på kafeene er det en avslappet atmosfære der man kan møtes og slappe av litt. For sportsinteresserte kunder har et australsk kjøpesenter skøytebane, og et annet har bowlingbane.

Det ser også ut til at kjøpesentrene har sterk tiltrekningskraft på ungdommer. «Jeg har mange venner som vanker her,» sier en ungdom. «Hver gang jeg kommer hit, treffer jeg noen jeg kjenner. . . . Det er her vi pleier å møtes, ved dette bordet.» Men det er også mange eldre som tar seg regelmessige turer til kjøpesentrene. «Jeg drar hit for å treffe kjente,» sier en kvinne på 86 år. «Dette er det hyggeligste stedet jeg vet om. . . . Livet mitt hadde vært kjedelig uten det.»

På den annen side er det mange kunder som mener at kjøpesentrene passer til den beskrivelsen de får i boken Shelf Life, der de blir omtalt som «salgsmaskiner». Tidsskriftet The Humanist går enda lenger og beskriver kjøpesentrene som «den delen av vår kultur som vurderer menneskets verdi bare etter hvor mye det har i lommeboken». I en slik atmosfære er det selvfølgelig nødvendig å bevare likevekten, slik at man ikke blir materialistisk. — Matteus 6: 19—21.

Shoppingens snarer

Noen unngår kjøpesentre fordi de synes at det er ubehagelig med så mye folk på begrenset plass. Og det er ikke tvil om at det kan bli svært folksomt på noen av kjøpesentrene, særlig i helgene. Ett kjøpesenter i Sydney i Australia har for eksempel nesten 19 millioner besøkende i året, noe som tilsvarer hele Australias befolkning. Men det er ikke bare kundene som synes at det er plagsomt med så store folkemengder. Problemet med nasking ser ut til å øke når mange ungdommer holder til på kjøpesentrene. Bladet SundayLife! sier: «Et av de viktigste sosiale dilemmaene i forbindelse med kjøpesenterkulturen er hvordan man skal håndtere det store antallet unge som samles der.»

Et annet problem for noen butikkinnehavere er at husleien stadig blir satt opp. «Noen forretninger går konkurs på grunn av dette,» sukket en leietaker. Bladet Forbes sier det på denne måten: «Kjøpesentrene kan lage stilige dekorasjoner og få inn mer moteriktige leietakere. Men det er ikke billig.» Artikkelen varsler til og med en mulig nedgang i detaljhandelen i kjøpesentre i Amerika — urovekkende nyheter for de 1900 regionale kjøpesentrene der. «Kundene deres forsvinner,» sier artikkelen.

Hvordan vil framtiden arte seg for disse svære shoppingsentrene? Som med så mye annet i livet gjenstår det å se. Men én ting er nok sikkert: Folk kommer alltid til å like å ha et sted hvor de kan kombinere forretning med fornøyelse.