Vi betrakter verden

Pingviner får gensere

Frivillige fra hele verden har strikket over 1000 gensere som er blitt sendt til øya Tasmania, som ligger sør for Australia. Hvem er det som skal bruke dem? Dvergpingviner — små fugler som veier omtrent et kilo, og som lever i et område der det ofte er oljesøl. «Den giftige oljen setter seg fast i fjærene, og når fuglene pusser fjærene, svelger de olje,» sier Canada-avisen National Post. «Frivillige tar genserne på de fuglene som er tilgriset med olje, slik at de ikke får i seg olje mens de venter på å bli vasket rene.» Genserne hjelper dessuten pingvinene til å holde varmen, sier National Post. Jo Castle, som er talskvinne for en miljøbevegelse på Tasmania, sier at man har brukt gensere til sjøfugler på den nordlige halvkule også, men at modellen er blitt «designet på nytt med tanke på de små pingvinene på den sørlige halvkule».

 Slurpestrid

Å slurpe eller ikke slurpe, det er spørsmålet — i hvert fall for gjestene på Japans populære nudelsupperestauranter. Mange middelaldrende og eldre japanere mener at de lange nudlene faktisk smaker bedre når man slurper dem i seg sammen med kraften mens retten fortsatt er rykende varm. De mener at høylytt slurping er normalt, og at det er en måte å vise at man virkelig liker maten, på. Men en yngre generasjon japanere har et annet syn på bordskikk og nudler. Avisen The Japan Times melder: «Yngre japanere er mer opptatt av ikke å søle suppe på sine silkeslips og merkeklær. De har vokst opp med vestlige manerer og med et mer vestlig kosthold, så de kan bli irritert når folk rundt dem slurper.» Slurpespørsmålet er blitt en del av generasjonskløften i Japan. Det har fått noen eldre til å føle seg utilpass med å bryte stillheten når de spiser nudler på offentlige steder. En stor japansk avis sympatiserer med den eldre generasjonen og sier: «Det kommer virkelig til å føles ensomt når det ikke lenger er noen som lager slurpelyder.»

Varmere hav påvirker dyre- og plantelivet

Da forskere nylig besøkte den avsidesliggende øya Heard Island, som ligger 460 mil sørvest for Australia, oppdaget de radikale forandringer i plantelivet og dyrebestanden der. «Antall kongepingviner, pelsseler og skarver er blitt mangedoblet, og områder som før var dekket av isbreer, har nå et frodig planteliv,» melder avisen The West Australian. Biologen Eric Woehler sa at man i 1957 bare kjente til tre kongepingvinpar på øya som formerte seg. «Nå er det flere enn 25 000,» skriver han. Woehler sa at overflatetemperaturen i havet har økt med cirka 0,75 grader celsius de siste 50 årene. «Det høres ikke mye ut, men det er mer enn nok til å forårsake de forandringene vi ser,» sa Woehler, som også har lurt på om klimaet på øya etter hvert kan bli så varmt at enkelte planter og dyr ikke kan leve der.

Med robåt over Stillehavet

En mann har rodd over Stillehavet helt alene i en liten, delvis overbygd robåt, uten hjelp av seil eller motor. Briten Jim Shekhdar drog fra kysten av Peru i juni 2000, melder avisen El Comercio, som kommer ut i Lima. Den eventyrlystne navigatøren hadde med seg et bærbart apparat til avsalting av sjøvann, en radio, fire satellittkommunikasjonssystemer og et solcellepanel som skulle holde alt utstyret i gang. I mars 2001, ni måneder og 15 000 kilometer senere, gikk den mannen som noen hadde kalt «den gale sjømannen», i land i Australia. Underveis hadde han overlevd ti haiangrep og én nestenulykke med et oljetankskip. Den endelige utfordringen kom imidlertid den siste dagen. Bølger fikk robåten til å kantre, og Shekhdar måtte svømme de siste hundre meterne før familien hans, som stod på land og ventet, kunne omfavne ham.

Legens holdning overfor pasienten har mye å si

«En vennlig, beroligende lege som har en positiv holdning overfor pasienten, oppnår faktisk bedre resultater,» sier London-avisen The Times. Etter å ha analysert 25 avhandlinger om dette konkluderte forskere fra universitetene i York, Exeter og Leeds i Storbritannia: «Det har vist seg at allmennpraktikere som går inn for å utvikle et varmt og vennskapelig forhold til pasientene sine, og som forsikrer dem om at de snart vil komme seg, oppnår bedre resultater enn allmennpraktikere som holder konsultasjonene upersonlige og formelle, og som ikke beroliger pasientene.» En undersøkelse i Sverige viste at pasientene «kom seg fortere og var mer fornøyde når de ble behandlet av en lege som forsikret dem om at de ville bli bedre, som oppmuntret dem til å stille spørsmål, og som brukte noen minutter ekstra på dem».

Verdien av å trimme regelmessig

Mange prøver å unngå overvekt og hjerte- og karsykdommer og andre helseproblemer som er forbundet med stillesittende kontorarbeid, ved å trene energisk en gang iblant. Men en fersk undersøkelse viser at hyppig, moderat trimming øker kroppens forbrenning mer enn intense, men sjeldne treningsøkter, melder den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Den nederlandske forskeren Klaas Westerterp har undersøkt energiforbruket minutt for minutt hos 30 frivillige. Resultatene viste at det er mer effektivt å øke den fysiske aktiviteten i det daglige enn å prøve å «oppveie passive faser med skippertak av ekstrem aktivitet». Rapporten foreslår: «Bytt ut det å sitte og å stå med moderate aktiviteter som gåing og sykling så ofte som mulig.»

Raske franske tog

I 1867 tok togturen fra Paris sørover til Marseille over 16 timer. På 1960-tallet tok den sju og en halv time. Men i juni 2001 åpnet de franske jernbanene en ny trasé for høyhastighetstog mellom de to byene. Nå kan passasjerene reise i en fart av mer enn 300 kilometer i timen og tilbakelegge den 74 mil lange strekningen på bare tre timer. Langs en strekning på 25 mil sør for Lyon krysser togene mer enn 500 broer og 17 kilometer med vakre viadukter og raser gjennom en tunnel som er nesten åtte kilometer lang. Ved behov kan det kjøre opptil «20 tog i timen i begge retninger under optimale sikkerhetsforhold,» sier den franske dagsavisen Le Monde. Det er ett tog hvert tredje minutt.

Stressede barn

«Barndommen er ikke lenger den klassiske perioden med lek utendørs, med fritid og med ro som den var for noen år siden,» sier avisen El Universal, som kommer ut i Mexico by. Forskere har kommet fram til at en tiåring i dag må takle like mye stress som en 25-åring måtte i 1950. Mye av dette stresset er en følge av kurs og andre aktiviteter som foreldrene håper vil bidra til at barna deres får en bedre framtid. Men denne ekstra byrden «påvirker barnets helse og ro og hele dets utvikling,» sier avisen. Rapporten foreslår at foreldrene tar opp sine barns engasjement til ny vurdering, slik at barna kan få mer tid til å være hjemme. Men hensikten er ikke at de bare skal sitte som klistret til TV-skjermen eller datamaskinen etter skoletid, men at de «går ut og leker med andre barn, løper, sykler, løser gåter eller tegner».

Alkoholrelaterte skader øker

«Det har vært en skremmende økning de siste årene i alkoholrelaterte skader, også skader som fører til uførhet, og dødsfall blant unge,» melder det britiske legetidsskriftet The Lancet. Europa har det høyeste alkoholforbruket i verden, og der tar alkohol livet av 55 000 ungdommer hvert år. En tredjedel av de elevene i Danmark, Finland, Irland og Storbritannia og på Grønland som fikk spørsmål om sine drikkevaner, innrømmet at de hadde vært fulle minst tre ganger måneden før. Ifølge en undersøkelse som er blitt gjort blant 100 000 elever i alderen 15⁠—16 år i 30 land i Europa, har det vært størst økning i alkoholforbruket blant ungdommer i Litauen, Polen, Slovakia og Slovenia. London-avisen The Independent melder at det britiske kongelige legekollegium sier at «fremskreden levercirrhose (skrumplever), som vanligvis blir funnet hos menn i 40- og 50-årsalderen som drikker mye, nå blir diagnostisert» blant kvinner i begynnelsen av 20-årene. Kollegiet «oppgav alkohol som et av Storbritannias dyreste folkehelseproblemer».