Populære tradisjoner — harmløs moro?

I MIDTEN AV OKTOBER inntreffer det selsomme forandringer i noen byer i Frankrike. Butikkenes utstillingsvinduer pyntes med gresskar, skjeletter og edderkoppnett. På supermarkedene tar kassererne på seg spisse svarte hatter. Høydepunktet finner sted den 31. oktober når små barn utkledd som hekser og spøkelser går rundt og banker på folks dører og truer med å gjøre ugagn hvis de ikke får godteri.

Disse eiendommelige skikkene er en del av Halloween-feiringen, som tidligere stort sett ble betraktet som en amerikansk tradisjon. Nå er denne tradisjonen imidlertid også blitt innført i en del andre land og blir stadig mer populær både blant barn og voksne. Det er blitt anslått at nesten en tredjedel av alle husstander i Frankrike feiret Halloween i fjor. I Italia er Halloween-feiringen ifølge avisen La Repubblica i ferd med å bli den rene farsott. Den tyske avisen Nordkurier skriver: «Flere tyskere enn noen gang tidligere ønsker ikke å gå glipp av denne nifse moroa.» På en av sine Internett-sider melder Aftenposten om «Halloween-feber i Norge» og sier: «For et par år siden begynte den spesielle markeringen å få solid grobunn også i Norge, og feiringen når stadig nye høyder.»

Det er ikke bare i Europa folk lar seg fenge av Halloween. Fra Bahamas til Hongkong feires det Halloween med massevis av sære påfunn. Avisen International Herald Tribune forteller at en radiostasjon på Sri Lanka i fjor arrangerte en konkurranse om «de ekleste oppskriftene på Halloween-mat og de uhyggeligste dødsskrikene». Også i Japan er Halloween-feiringen i ferd med å bli populær, ja, i Tokyo har tusener deltatt i opptog med lykter i form av uthulte  gresskar som man har skåret til som hoder og plassert lys i.

Rundt omkring i verden finnes det dessuten fester og populære skikker som har likhetstrekk med Halloween-feiringen. I forbindelse med Guy Fawkes-feiringen i Storbritannia kan en se grupper av barn som går rundt og tigger om penger og driver med Halloween-lignende narrestreker. På Taiwan feires den fargerike lyktefesten, hvor små barn vandrer rundt i gatene med lykter som skal forestille fugler og dyr. I Mexico feires Día de los Muertos, de dødes dag, og denne tradisjonen har også fått innpass i USA. Ifølge skribenten Carlos Miller er det fortsatt noen amerikanere av meksikansk avstamning som «tar på seg calacas, det vil si masker av tre som forestiller dødninghoder, og danser til ære for sine avdøde slektninger».

De fleste betrakter kanskje slike tradisjoner som harmløs moro — som påskudd til å kle seg ut og slå seg løs enten en er barn eller voksen. Men det er ikke til å komme utenom at de nevnte tradisjonene har en hedensk opprinnelse. Lyktefesten på Taiwan, for eksempel, fikk sin begynnelse da folk tente lykter i et forsøk på å se ånder som de trodde drev rundt på himmelen. «De dødes dag» i Mexico har sin opprinnelse i en aztekisk rite til ære for de døde.

Noen vil kanskje hevde at opprinnelsen til slike fester er av underordnet betydning. Men spør deg selv: Kan tradisjoner som har en slik tvilsom opprinnelse, egentlig betraktes som harmløse? De som har økonomisk fordel av å innføre slike tradisjoner og holde dem i hevd, nærer øyensynlig ingen betenkeligheter. En representant for kulturinstituttet i Barcelona omtaler Halloween som «en folkefest innført av kommersielle grunner». Og inntektene fra fjorårets Halloween-feiring er blitt anslått til 6,8 milliarder dollar (ca. 62,8 milliarder kroner) bare i USA. I Frankrike har et firma som framstiller Halloween-kostymer, hundredoblet sin omsetning i løpet av bare tre år.

Men er det riktig å følge en tradisjon bare fordi mange andre gjør det, eller fordi det kan være lønnsomt? Det vil vi få svar på når vi nå skal se nærmere på Halloween-feiringen.

[Bilde på side 3]

Dødninghoder av sukker brukes i feiringen av «de dødes dag» i Mexico

[Rettigheter]

SuperStock, Inc.

[Bilde på side 4]

Guy Fawkes-feiringen i Storbritannia innbefatter bålbrenning

[Rettigheter]

© Hulton Getty Archive/gettyimages