Et område med et unikt planteliv
Et område med et unikt planteliv
AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-AFRIKA
ETTER at botanikeren Carl von Linné, som levde på 1700-tallet, hadde klassifisert en sending blomster fra Afrika, beskrev han det stedet hvor de kom fra, som «paradiset på jorden, Kapp det gode håp, som den gavmilde Skaper har beriket med de mest utsøkte undere».
Disse ’utsøkte underne’ finnes i et område som dekker sørspissen av Afrika. Nederlandske nybyggere kalte den fremtredende vegetasjonen i området fijnbosch, som betyr «småkratt» eller «lave trær». Ettersom ordet fijn betyr «liten», hentydet ordet muligens til at de plantene som vokste i dette området, var små og hadde små blad, og også til de spinkle trærne der. Med tiden ble ordet fijnbosch til «fynbos». Det er nok så at bladene på plantene i Fynbos-området kan være små og stive, men blomstene har fantastisk flotte farger, fasonger og størrelser.
Fynbos-området ligger i et florarike — Kapplandet — som skiller seg sterkt ut fra verdens øvrige florariker. * Selv om dette florariket er relativt lite i utstrekning, finnes det et imponerende mangfold av plantearter der — ifølge én kilde over 8550 — hvorav to tredjedeler ikke finnes noen andre steder på jorden.
Bare på fjellet Table Mountain har man telt 1470 plantearter! «Dette er flere enn man finner på De britiske øyene,» skriver bladet New Scientist. Noen av Fynbos-plantene er også blitt utbredt i andre deler av verden.
Imponerende mangfold
Du har kanskje en stuepelargonium (også kalt geranium) i vinduskarmen. Det er sannsynlig at den er en etterkommer av en plante fra Fynbos-området. Av de 250 viltvoksende geraniumartene på jorden finnes mer enn to tredjedeler i dette området.
Her vokser også en tredjedel av de 1800 plantene som tilhører sverdliljefamilien, deriblant mer enn 72 gladioler som ikke finnes noen andre steder på jorden. Når det gjelder tusenfryd og vygies, kan sørspissen av Afrika skryte av å ha over 1646 arter. * En del av disse er evighetsblomster, som bevarer sin farge i årevis og blir brukt i dekorasjoner med tørkede blomster.
Det som særlig kjennetegner Fynbos-området, er imidlertid de blomsterbærende plantene i slekten Erica, som tilhører lyngfamilien. Tro det eller ei, men 625 av jordens i alt 740 arter av ericaplanter vokser i dette området!
Protea repens og kappsukkerfuglen
Linné undersøkte en gruppe blomstrende Fynbos-planter som forekommer i mange spesielle fasonger. Han kalte dem Protea (en slekt i familien Proteaceae), etter den greske guden Protevs, som man trodde opptrådte i ulike skikkelser. Det finnes til sammen 328 forskjellige proteaer som stammer fra Fynbos-området. Det er virkelig interessant å dra på fottur i fjellene i Kapplandet, hvor man kan støte på den store Protea cynaroides. Dens majestetiske blomst er i noen tilfeller større enn et menneskeansikt.
En annen vanlig protea er Protea repens. Blomstene på denne busken har fasong som kopper, og de inneholder mye nektar. De første nybyggerne pleide å riste blomstene over en beholder for å samle nektaren, som de senere kokte inn til en sirup.
Kappsukkerfuglen — en skapning som bare finnes i Fynbos-området — liker også proteaenes nektar. Med sitt lange nebb og sin lange tunge suger fuglen opp nektar fra planten. Til gjengjeld bringer den med seg pollen fra én blomst til en annen og fungerer som en effektiv bestøver. Kappsukkerfuglen lever også av insekter som blir tiltrukket av de store blomstene. Fuglen og planten trenger altså hverandre for å overleve.
Andre livsviktige samspill
Noen proteablomster ligger nær bakken og er skjult av annen vegetasjon. Mus blir tiltrukket av en gjæraktig lukt som disse proteaene utsondrer. Ved å presse hodet inntil blomstene drikker musene nektaren og oppsøker så andre proteaer og bringer dermed med seg pollen som de har fått på sitt pelskledde hode. Samspillet mellom markmus og proteaer gjør at begge parter overlever.
Et lignende samspill eksisterer mellom ericablomstene og den oransjebrystete solfuglen, som bare finnes i Fynbos-området. Solfuglens nebb er perfekt tilpasset disse blomstene, som har fasong som bøyde rør, og det er derfor lett for den å få tak i nektaren. Når fuglen stikker nebbet ned i blomsten for å suge opp nektaren, får den pollen på hodet. Året rundt dekker ericaer i blomst fuglens behov for næring, og plantene nyter til gjengjeld godt av fuglebestøvningen. Det er virkelig herlig å gå tur i fjellet og iaktta dette interessante samspillet!
Det er også mange andre levende skapninger som spiller en avgjørende rolle for Fynbos-plantene. Ett eksempel er sommerfuglen Meneris tulbaghia, som alene bestøver 15 arter som har røde blomster. Blant disse plantene er den flotte Disa uniflora, som smykker Table Mountain.
Så har vi sandgraverne, noen rottelignende gnagere som lever av de løkformede røttene til planter i orkidéfamilien, liljefamilien og sverdliljefamilien. Blant sandgraverne finner vi jordboreren, som drar med seg små plantedeler til forrådskammeret sitt. Noen av plantedelene mistes underveis eller blir liggende i forrådskammeret uten å bli spist, og disse utvikler ofte røtter og vokser.
Flere hundre av Fynbos-plantene har frø med kjøttfulle, oljeglatte utvekster, som sender ut en lukt som maur ikke kan motstå. Maurene griper fatt i disse «håndtakene» og trekker så frøene med seg ned under jordoverflaten. Deretter spiser maurene de myke utvekstene, men ikke de harde frøene. På denne måten kommer frøene i jorden, hvor fugler og mus ikke så lett får tak i dem, og hvor de senere kan spire.
Videre finnes det fluer som er utstyrt med et langt rør, eller en lang snabel, i forlengelse av munnen. De er som skapt til å bestøve Fynbos-planter som har lange rørformede blomster. Én flue har en snabel som er cirka 7,5 centimeter lang. Ja, samspill som dem vi her har beskrevet, er av livsviktig betydning for Fynbos-plantene!
Samspillet blir vanskeliggjort
Miljøforkjemperen T.F.J. van Rensburg sier i boken An Introduction to Fynbos: «Det er en skam at mennesket, som er blitt satt til å ta vare på skaperverket, i mange tilfeller er ansvarlig for ødeleggelsen av naturområder.» Ja, i løpet av relativt kort tid har det skjedd enorme ødeleggelser. Botanikeren Piet van Wyk forteller: «I løpet av de omlag 300 årene som har gått siden koloniseringen begynte, er lavslettene i Fynbos-området blitt ødelagt og omdannet av mennesket i en slik grad at bare 31 prosent av de plantene som opprinnelig . . . vokste der, er igjen. Trettini Fynbos-arter er allerede utryddet, mens statusen for ytterligere 1033 er endret fra direkte truet til sjelden.»
Menneskelig aktivitet har også truet det livsviktige samspillet mellom dyr og planter i Fynbos-området. Boken Table Mountain—A Natural Wonder sier: «Økologene har bare så vidt begynt å forstå det kompliserte forholdet som eksisterer mellom dyr og planter i Fynbos-området. Hvis en plante dør ut, kommer dens bestøver (gnager, sommerfugl eller bille) da også til å bli utryddet?» Og hva med fuglene i dette området? Ifølge den sørafrikanske biologen C.J. Skead er kappsukkerfuglen en truet art på grunn av sin «nære forbindelse med forskjellige arter av proteaplanter».
Slike urovekkende meldinger om Fynbos-området gir grunn til bekymring. Men for oss som i likhet med Linné tror på «den gavmilde Skaper», er det grunn til også å nære håp. Vi kan nemlig være forvisset om at når Jehova Gud oppfyller sitt løfte om å ’gjøre alle ting nye’, vil jordens planteliv bli rikere enn noen gang. — Åpenbaringen 21: 5.
[Fotnoter]
^ avsn. 5 Plantegeografer har delt jorden i seks florariker, hver med sitt særegne planteliv. Kapplandet i Sør-Afrika utgjør ett av de seks florarikene.
^ avsn. 9 Tusenfryd tilhører kurvplantefamilien, og vygies er den lokale betegnelsen på planter i slekten Mesembryanthemum, eller middagsblomst.
[Kart på side 16]
(Se den trykte publikasjonen)
Fynbos-området (markert med grønt)
Table Mountain
[Rettigheter]
Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.
[Bilde på side 16]
Gladiolus debilis, en av 72 gladioler som ikke finnes noe annet sted på jorden
[Rettigheter]
Una Coetzee (www.agulhasfynbos.co.za)
[Bilde på side 16]
Noen proteaer har blomster større enn et menneskeansikt
[Rettigheter]
Nigel Dennis
[Bilde på sidene 16 og 17]
Evighetsblomsten Heliptrum eximium
[Rettigheter]
Nigel Dennis
[Bilde på sidene 16 og 17]
Bare på Table Mountain er det blitt registrert 1470 forskjellige plantearter
[Bilde på side 17]
Én av mange tusenfrydarter i Fynbos-området
[Rettigheter]
Kirstenbosch, Cape Town
[Bilde på side 17]
Sommerfuglen Meneris tulbaghia sørger for at 15 plantearter med røde blomster blir bestøvet
[Bilde på side 17]
Colin Paterson-Jones
[Bilde på side 17]
«Nåleputeprotea»
[Rettigheter]
National Parks Board of South Africa
[Bilde på side 18]
Det eksisterer et unikt samspill mellom ericablomstene og solfuglen
[Rettigheter]
Colin Paterson-Jones
[Bilde på side 18]
Proteaene og kappsukkerfuglen er nære venner
[Rettigheter]
Kirstenbosch, Cape Town
[Bilde på side 18]
En Watsonia
[Rettigheter]
Kirstenbosch, Cape Town
[Bilderettigheter på side 18]
National Parks Board of South Africa