Terrorismens trussel

PÅ SLUTTEN av 1980-tallet så terrorismen ut til å være på retur. Men det har dukket opp en ny type terrorister. De som står bak dagens terrortrusler, er i første rekke ekstremister som har etablert egne finansieringsnett — gjennom narkotikahandel, privat forretningsvirksomhet, egen formue, veldedighet eller økonomisk støtte fra lokalmiljøet. Og terroristene er like hensynsløse som de alltid har vært.

De siste årene har det vært en økning i meningsløse terrorhandlinger. World Trade Center i New York er blitt bombet. Seks personer omkom, og rundt 1000 ble såret. En sekt spredte nervegassen sarin på T-banen i Tokyo. Det var 12 som døde, og over 5000 som ble skadet. Med en bombe i en varebil sprengte en terrorist en offentlig føderal bygning i Oklahoma City; 168 mennesker ble drept og flere hundre såret. Som oversikten på sidene 4 og 5 viser, er det blitt begått forskjellige slags terrorhandlinger helt fram til nå.

Generelt sett ser det ut til at terroristene er mindre tilbakeholdne nå enn før. Den  terroristen som ble dømt for å ha stått bak bombingen av den offentlige føderale bygningen i Oklahoma City i 1995, sa at for å få den oppmerksomheten han trengte, ønsket han å drepe et stort antall mennesker. Hovedmannen for den gruppen som stod bak bombingen av World Trade Center i New York i 1993, håpet at den ene tvillingskyskraperen skulle falle sammen og inn i den andre, slik at alle i begge bygningene ble drept.

Noe annet som er nytt, er de våpnene som terroristene har til rådighet. Louis R. Mizell jr., som er ekspert på terrorisme, sa: «Vi lever i en tidsalder med et ufattelig raseri og med arsenaler som kan føre til total ødeleggelse: kjernefysiske, kjemiske og biologiske.» Ekstremister som vil gjøre et sterkere inntrykk, tyr til de mer dødbringende våpnene som teknologien har gjort tilgjengelige.

Angrep med nuller og ett-tall

Det som er blitt kalt cyberterror, innbefatter bruk av moderne teknologi, for eksempel datamaskiner. Ett våpen er datavirus, som ødelegger data eller får systemer til å gå i stå. Det finnes også «logiske bomber», som lurer datamaskiner til å prøve å gjøre noe de ikke kan, og som dermed får dem til å feile. Mange land setter i stadig større grad sin lit til datanettverk når det gjelder økonomi og sikkerhet, og derfor mener mange at offentligheten er mer sårbar overfor denne typen terrorangrep. De fleste militærvesen har nok systemer som kan opprettholde kommunikasjonen til og med under en atomkrig, men ikke-militære systemer — strømforsyning, transport og finansmarkeder — kan være mer utsatt for sabotasje.

Hvis en terrorist for ikke så lenge siden ville mørklegge for eksempel Berlin, ville han kanskje ha prøvd å få en jobb i det offentlige, slik at han kunne sabotere det elektriske anlegget. Men nå, sier noen, er det kanskje mulig for en dreven datasnok å mørklegge byen uten å forlate hjemmet sitt i en avsidesliggende småby på den andre siden av jordkloden.

For ikke lenge siden var det en datasnok i Sverige som skaffet seg adgang til et datasystem i Florida. Han satte et nødhjelpssystem ut av drift i en time og la dermed hindringer i veien for politi, brannvesen og ambulanser.

«Vi har i virkeligheten skapt en global landsby som ikke har noe politi,» sa Frank J. Cilluffo, som er leder for spesialgruppen for informasjonskrigføring ved Sentret for strategiske og internasjonale undersøkelser (CSIS). Og Robert Kupperman, som er rådgiver for CSIS, sa i 1997 at dersom terrorister skulle velge å bruke høyteknologiske metoder, «finnes det for tiden ikke noe offentlig organ som kan takle følgene av angrepene deres».

 Noen analytikere mener at dataterroristene har de teknologiske redskapene de trenger for å overliste en hvilken som helst sikkerhetsanordning som vaktstyrker måtte finne opp. «En fiende som kan plante akkurat det rette viruset eller få tilgang til den rette terminalen, kan forårsake omfattende skader,» sa George Tenet, direktør i den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.

Terror ved kjemikalier og bakterier

Man er også bekymret for bruken av kjemiske og biologiske våpen. Verden ble sjokkert da den tidlig i 1995 fikk høre om terrorangrepet med giftgass på tunnelbanen i Tokyo. Hendelsen ble satt i forbindelse med en dommedagssekt.

«Terrorismen har forandret seg,» sier Brad Roberts ved et institutt for forsvarsanalyse. «Tradisjonelle terrorister ville ha politiske innrømmelser. Men nå sier noen grupper at hovedmålet deres er massedrap. Det gjør biologiske våpen tiltalende.» Er det vanskelig å få tak i slike våpen? Bladet Scientific American sier: «Man kan dyrke billioner av bakterier uten å utsette seg selv for noen særlig risiko. Man trenger ikke mer avansert utstyr enn et gjærkar for øl og en proteinbasert kultur, en gassmaske og et ytterplagg av plast.» Når bakteriene er ferdige, er det relativt enkelt å avlevere dem. Ofrene ville ikke engang vite at et våpen var blitt avfyrt, før en dag eller to senere. Og da kan det være for sent.

Miltbrannbakterien, eller anthrax, sies å være et sannsynlig valg som et biologisk våpen. Miltbrann er en sykdom som har navn etter den forstørrede, svartrøde milten man ofte finner hos dyr som er døde av sykdommen. Hos mennesker viser den seg ved ondartede, knutelignende dannelser i huden etter infeksjon i sår. Forsvarsplanleggere er mest opptatt av at det å puste inn miltbrannsporer kan forårsake infeksjoner i lungene. Hos mennesker har miltbrann høy dødelighet.

 Hvorfor er miltbrannbakterier et så effektivt biologisk våpen? Bakterien er lett å dyrke og svært motstandsdyktig. Det tar flere dager før ofrene merker det første symptomet, influensalignende ubehag og tretthet. Så følger hoste og litt vondt i brystet. Så får man alvorlige åndedrettsproblemer og sjokk, og innen noen timer inntrer døden.

Er terrorister i besittelse av atomvåpen?

Etter Sovjetunionens fall var det noen som lurte på om det ville dukke opp et stjålet atomvåpen på svartebørsen. Men mange sakkyndige tviler på at det vil skje. Robert Kupperman, som ble sitert tidligere, sier at det «ikke finnes beviser for at noen terroristgruppe har prøvd å få tak i kjernefysisk materiale».

En bekymring som er mer aktuell, er atombombens stille, men livsfarlige slektning — radioaktivt materiale. Det eksploderer ikke. Det blir ingen eksplosjons- eller varmeskader. Det avgir i stedet stråling som ødelegger de enkelte cellene. Cellene i benmargen er spesielt sårbare. Når de dør, settes det i gang en kjedereaksjon som omfatter blødninger og svikt i immunsystemet. Til forskjell fra kjemiske våpen, som brytes ned når de kommer i kontakt med oksygen og fuktighet, kan radioaktivt materiale fortsette å volde skade i mange år.

En ulykke i Goiânia, en by sør i den sentrale delen av Brasil, illustrerer hvor dødbringende radioaktiv stråling kan være. I 1987 åpnet en intetanende mann en blykapsel på noe medisinsk utstyr som var kassert. Kapselen inneholdt cesium 137. Han ble fascinert av steinens selvlysende blå skjær og viste funnet til vennene sine. Innen en uke begynte de første ofrene å komme til helsesentret der. Flere tusen ble undersøkt for tegn på stråleskader. Rundt hundre av innbyggerne ble syke. Femti måtte legges inn på sykehus, og fire døde. Tanken på hva som kunne skje dersom cesiumet ble spredt med vilje, gir antiterroreksperter mareritt.

De kolossale kostnadene

Den tydeligste følgen av terrorisme er at menneskeliv går tapt på tragisk vis. Men terrorisme får videre konsekvenser. Det kan ødelegge eller forsinke fredsprosessen på urolige steder på jorden. Det utløser, forlenger eller styrker konflikter og intensiverer en ond sirkel av vold.

Terrorisme kan også virke inn på et lands økonomi. Myndigheter har vært nødt til å bruke store mengder tid og ressurser på å bekjempe terrorisme. Bare i USA ble det for eksempel satt av over ti milliarder dollar til antiterrorisme i år 2000.

Enten vi legger merke til det eller ei, så blir vi alle berørt av terrorisme. Det har innflytelse på den måten vi reiser på, og på de valgene vi treffer når vi reiser. Det tvinger land rundt om i verden til å bruke enorme summer av skattepengene til å beskytte offentlige personer, viktige anlegg og byer.

Så spørsmålet er fremdeles: Finnes det en varig løsning på terrorismens svøpe? Den neste artikkelen drøfter det spørsmålet.

[Ramme/bilde på side 7]

Terrorisme i økologiens navn

En ny slags terrorisme har gitt seg utslag i «brannstiftelser, bombinger og sabotasje i den hensikt å redde miljøet og dets skapninger,» melder avisen The Oregonian. Disse destruktive handlingene er blitt kalt økoterrorisme. Det er blitt utført minst hundre store handlinger av denne typen i den vestlige delen av USA siden 1980, og skadene beløper seg til over 375 millioner kroner. Slike ugjerninger blir vanligvis gjort for å forstyrre turisme i villmarksområder og tømmerhogst eller for å hindre at dyr blir brukt til pels, mat eller forskning.

Slike handlinger blir sett på som terrorhandlinger, for de innbefatter vold som er ment å skulle forandre handlemåten til enkeltpersoner og institusjoner eller endre offentlig politikk. Økoterroristene gjør det vanskelig for etterforskerne ved at de slår til mot avsidesliggende mål, ofte om natten, og etterlater seg få spor bortsett fra noen forkullede ruiner. Inntil nylig hadde forbrytelser i miljøvernets navn begrenset, lokal innvirkning, og de fikk liten oppmerksomhet. Men i de senere år er siktemålene blitt større. «Hensikten til disse menneskene er å rette oppmerksomheten mot deres sak — grunnen til at de vil ha en forandring,» sa James N. Damitio, som er en erfaren etterforsker i det amerikanske skogvesenet. «Og hvis de ikke synes at de får den oppmerksomheten, så prøver de noe nytt.»

[Ramme/bilde på side 10]

Terrorisme og mediene

«Publisitet har vært både et viktig mål og et våpen for dem som bruker terror mot uskyldige mennesker for å fremme politiske saker eller for rett og slett å lage kaos,» sier Terry Anderson, en journalist som ble holdt fanget i nesten sju år av terrorister i Libanon. «Bare det at det blir meldt om en politisk kidnapping, et attentat eller en dødelig bombing, er en første seier for terroristen. Uten verdens oppmerksomhet er disse ondskapsfulle handlingene meningsløse.»

[Bilder på sidene 8 og 9]

1. En selvmordsbombe i Jerusalem

2. Etniske terrorister bomber en bank i Colombo på Sri Lanka

3. En bilbombe eksploderer i Nairobi i Kenya

4. Familie til ofrene etter en bombeeksplosjon i Moskva

[Rettigheter]

Heidi Levine/Sipa Press

A. Lokuhapuarachchi/Sipa Press

AP Photo/Sayyid Azim

Izvestia/Sipa Press