Et glimt av paradiset

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

ELEFANTER, leoparder og gaseller ferdes vanligvis ikke rundt omkring i forlatte gruver. Det er en kjent sak at dagbrudd etterlater seg skjemmende arr i landskapet og gjør det til et øde sted som ikke egner seg som tilholdssted for eksotiske dyr.

Men i Cabárceno naturpark i den spanske provinsen Cantabria har et spesielt eksperiment vist at selv de mest uskjønne steder kan forskjønnes og forvandles til paradislignende steder.

I omkring 3000 år var Cabárceno berømt for sin jernmalm av høy kvalitet. Keltiske gruvearbeidere oppdaget at jernoksid, som det var naturlig forekomst av i området, lett kunne omdannes til jern — et uunnværlig metall i keltiske redskaper og våpen. I mange hundre år gjorde også romerne utstrakt bruk av disse mineralforekomstene.

Ettersom malmen ble funnet i nærheten av overflaten, fjernet de gamle gruvearbeiderne møysommelig de verdifulle kornete mineralforekomstene med hakke og spade, og etterlot seg flere hundre steintårn som ikke inneholdt noe malm. På den måten skapte de uforvarende noe som minnet om et karstlandskap, som vanligvis blir gravd ut ved hjelp av vann og ikke av mennesker.

Da den industrielle revolusjon kom, ble det imidlertid tatt i bruk moderne maskiner for å fjerne det som var igjen av fjellet, og få tak i den verdifulle malmen som fortsatt fantes. Til slutt hadde bulldoserne fjernet alle mineralrikdommer som fjellet hadde å by på, og gruven ble nedlagt i 1989. Bare noen rustne maskiner ved inngangen til Cabárceno vitner nå om naturparkens industrielle fortid.

Fra månelandskap til naturlandskap

Det er utvilsomt lettere å ødelegge et landskap enn å gjenreise det. Uten å la seg avskrekke tok Cantabrias lokale myndigheter imot utfordringen om å lage en dyrepark i et landskap som lignet mest på et månelandskap.

Hvorvidt de skulle lykkes, var i stor grad avhengig av jordens naturlige evne til å helbrede seg selv når den ble gitt tilstrekkelig hvile. Landskapsarkitekter arbeidet dessuten hardt for å reparere skadene etter mange hundre års forsømmelse og rovdrift. I løpet av noen år ble det plantet tusenvis av trær, det øverste jordlaget ble byttet ut, stygge jordfallshull ble omdannet til tiltalende innsjøer, og gamle jernbanespor ble omgjort til gangstier. For å gjøre forvandlingen fullstendig plasserte man til slutt spesielt utvalgte dyr i store innhegninger.

De 600 000 som hvert år besøker Cabárceno naturpark, synes tydeligvis at det er anstrengelsene vel verdt. Det er ikke så rent få som begeistret har sagt: «Dette er et paradis!» Ordet «paradis» passer godt siden det ble brukt av perserne og grekerne i gammel tid når de refererte til en stor, frodig park med uberørt natur hvor dyr kunne beite relativt fritt.

Nå som det er så mange naturlige landskaper som er blitt ødelagt, er det forfriskende å besøke et sted hvor skjønnheten er blitt gjenopprettet og foredlet. Det som har skjedd i liten målestokk i Cabárceno, illustrerer dessuten godt hva denne enestående planeten er i stand til.

Brunbjørner klatrer nå i klipper som en gang ble meislet ut av romerske gruvearbeidere. Elefanter og gaseller beiter på frodige beitemarker som dekker et område som tidligere ble renset for vegetasjon av gravemaskiner. Unge leoparder tumler rundt granittpilarer som keltiske hakker og spader vilkårlig har hogd ut. Og denne forvandlingen har skjedd i løpet av noen få år!

Bibelen lover i samsvar med Guds opprinnelige hensikt med menneskene at hele jorden en dag skal bli et paradis. (1. Mosebok 1: 28; 2: 15; Jesaja 65: 17, 22—25; Lukas 23: 42, 43) Slike naturparker som Cabárceno gir oss ikke bare et glimt av hvordan et slikt framtidig paradis kommer til å bli, men det viser oss også at Skaperen er fullt ut i stand til å oppfylle et slikt løfte.

 [Helsides bilde på side 23]

[Bilderettigheter på side 22]

Alle bildene: Parque de la Naturaleza de Cabárceno