De unge spør . . .

Hvordan skal det gå med meg nå som far har dratt sin vei?

«Det var vanskelig å vokse opp uten far. Jeg ville bare ha litt oppmerksomhet.» — Henrik. *

JORUNN var 13 år da faren hennes drog sin vei. Etter at det ble oppdaget at han var avhengig av alkohol, gjorde han få forsøk på å ta kontakt med barna sine. Jorunn er dessverre ikke den eneste, for det er mange ungdommer som er blitt forlatt av fedrene sine.

Hvis du har opplevd dette, synes du sikkert at det er vanskelig å mestre. Du blir kanskje overveldet av en følelse av smerte og sinne fra tid til annen. Noen ganger føler du deg trist og nedtrykt. Kanskje du til og med har lyst til å gjøre opprør. Bibelskribenten Salomo sa en gang at «undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst». — Forkynneren 7: 7.

«Handle vettløst»

Jarle ’handlet vettløst’ etter at faren hans drog sin vei. Jarle sa: «Jeg adlød ikke noen myndighet, ikke engang mor. Jeg kranglet mye og havnet ofte i slagsmål. Jeg løy stadig vekk og snek meg ut om natten fordi det ikke var noen som holdt styr på meg. Mor prøvde å stoppe meg, men hun greide det ikke.» Forbedret Jarles situasjon seg ved at han gjorde opprør? Neppe. Jarle sier at han snart «eksperimenterte med narkotika, skulket skolen og gjorde det dårlig på skolen». Han oppførte seg dårligere og dårligere. «Jeg drev med butikktyverier,» innrømmer han, «og jeg overfalt folk og ranet dem. Jeg ble arrestert to ganger og satt i fengsel en stund, men det stoppet meg ikke.»

Når Jarle ble spurt om hva som gjorde ham så opprørsk, sa han: «Ettersom far var borte, ble jeg ikke irettesatt. Jeg tenkte overhodet ikke over hvor dypt jeg såret moren min, lillebroren min og lillesøsteren min — og også meg selv. Jeg ville at far skulle legge merke til meg og holde styr på meg.»

Men det å gjøre opprør gjør bare en vanskelig situasjon verre. (Job 36: 18, 21) Jarle, for eksempel, skapte ikke bare vanskeligheter for seg selv, men også for sin mor og sine søsken, som ble utsatt for unødvendige påkjenninger. Noe som er enda mer alvorlig, er at en opprørsk oppførsel kan bringe ens forhold til Gud i fare. Jehova gir de unge befaling om at de skal være lydige mot moren sin. — Ordspråkene 1: 8; 30: 17.

 Hvordan overvinne sinne

Hvordan kan du så takle ditt sinne og den uvilje du kanskje føler overfor faren din? Du må først og fremst minne deg selv om at det ikke var din skyld at faren din drog sin vei. Og det at han gjorde det, behøver ikke å bety at han ikke er glad i deg eller ikke bryr seg om deg lenger. Det er klart at det er vondt når en far ikke anstrenger seg noe særlig for å ta kontakt ved å ringe eller å komme på besøk. Men som den forrige artikkelen i denne serien viste, * mister mange fedre som har reist sin vei, kontakten med barna sine fordi de er overveldet av skyldfølelse og skamfølelse, ikke fordi de ikke er glad i dem. Andre igjen, Jorunns far for eksempel, er avhengig av narkotika eller alkohol, noe som reduserer deres evne til å kunne fungere normalt.

Uansett hvordan situasjonen måtte være, så prøv å tenke på at foreldrene dine er ufullkomne. Bibelen sier: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» (Romerne 3: 23; 5: 12) Dette er riktignok ingen unnskyldning for å oppføre seg sårende eller ansvarsløst. Men hvis du er innforstått med at vi alle er ufullkomne, kan det være lettere for deg å overvinne destruktivt sinne og ikke være bitter.

Det som sies i Forkynneren 7: 10, kan hjelpe deg til å mestre det sinne og den bitterhet du kanskje føler overfor foreldrene dine. Legg merke til at det advares mot å være for opptatt av fortiden: «Si ikke: ’Hva kommer det av at de gamle dager har vist seg å være bedre enn disse?’, for det er ikke av visdom du har spurt om dette.» Så i stedet for å dvele ved hvordan ting en gang var, bør du konsentrere deg om å gjøre det beste ut av den situasjonen som du nå befinner deg i.

Ta initiativet

Du kan for eksempel på eget initiativ prøve å få kontakt med faren din. Det er riktignok han som har forlatt deg, og du føler kanskje med rette at det er hans ansvar å ta initiativet. Men hvis han ikke har gjort det, og mangelen på kontakt med ham gjør at du er trist og ulykkelig, kan det likevel være umaken verdt å forsøke å gjøre noe med situasjonen selv. Tenk på hva Jesus Kristus gjorde da noen av hans venner såret ham. Den siste natten i hans jordiske liv forlot apostlene ham. Peter hadde skrytt av at han aldri ville forlate Jesus, uansett hva som kom til å skje. Men Peter fornektet Jesus — ikke bare én gang, men tre ganger! — Matteus 26: 31—35; Lukas 22: 54—62.

Jesus fortsatte å elske Peter til tross for hans ufullkommenheter. Etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde, tok han initiativet til å gjenopprette det gode forholdet til Peter ved å vise seg spesielt for ham. (1. Korinter  15: 5) Da Jesus spurte Peter: «Elsker du meg?», svarte Peter: «Ja, Herre, du vet at jeg nærer hengivenhet for deg.» Peter elsket fortsatt Jesus til tross for sin skammelige oppførsel. — Johannes 21: 15.

Situasjonen for Peter og Jesus var ikke så håpløs som den kunne se ut til, og det behøver den heller ikke å være for deg og faren din. Kanskje han reagerer positivt på at du på eget initiativ ringer ham, skriver et brev til ham eller besøker ham. Henrik, som ble nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, sier: «Jeg skrev et brev til far en gang, og han sendte et brev tilbake og sa at han var stolt av meg. Jeg rammet inn det brevet og hadde det på veggen i mange år. Jeg har det fortsatt.»

Jorunn og søsknene hennes bestemte seg på lignende måte for å besøke faren sin, som var alkoholiker. «Han var ikke i toppform,» innrømmer Jorunn, «men det var likevel godt å se ham igjen.» Kanskje det å ta initiativet kan være til hjelp for deg også? Hvis du ikke får noen respons til å begynne med, kan du kanskje la det gå en tid og forsøke igjen siden.

Hvordan mestre avvisning

Salomo påpeker at det er «en tid til å lete og en tid til å oppgi som tapt». (Forkynneren 3: 6) Noen ganger må en ungdom bare erkjenne at en far ikke ønsker kontakt med barna sine. Hvis faren din er slik, kommer han kanskje en dag til å forstå hvor mye han har gått glipp av fordi han ikke har opprettholdt kontakten med deg.

Du kan imidlertid være forvisset om at det at han avviser deg, ikke betyr at du ikke er noe verd. Salmisten David sa: «Hvis min egen far og min egen mor forlot meg, ja, da ville Jehova selv ta meg opp.» (Salme 27: 10) Ja, du er fortsatt svært verdifull i Guds øyne. — Lukas 12: 6, 7.

Hvis du er motløs eller nedtrykt, bør du derfor vende deg til Gud i bønn. (Salme 62: 8) Fortell ham nøyaktig hvordan du føler det. Du kan være sikker på at han vil høre på deg og trøste deg. En annen salmist skrev: «Da mine foruroligende tanker ble mange i mitt indre, begynte din rike trøst å kjærtegne min sjel.» — Salme 94: 19.

Et varmt fellesskap med andre kristne kan også hjelpe deg til å mestre slik avvisning. Ordspråkene 17: 17 sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» Du kan finne slike sanne venner i Jehovas vitners kristne menighet. Det kan være spesielt nyttig å bli kjent med noen av tilsynsmennene i menigheten. Jorunns bror Peter kommer med dette rådet: «Det kan være til stor hjelp for deg å snakke med noen i menigheten som er litt eldre. Hvis du er blitt forlatt av faren din, så fortell dem hvordan du føler det.» Menighetens tilsynsmenn kan også komme med noen praktiske forslag til hvordan du kan utføre noen av de oppgavene som faren din tok seg av tidligere, for eksempel reparasjoner i hjemmet.

Moren din kan også være en støtte for deg. Kanskje hun sliter med vonde følelser selv. Men hvis du på en respektfull måte gir uttrykk for dine følelser, vil hun helt sikkert gjøre sitt beste for å hjelpe deg.

Støtt familien din!

Det at faren din er borte, kan få en rekke konsekvenser for familien din. Moren din må kanskje skaffe seg en jobb — ja kanskje flere jobber — for å få endene til å møtes. Du og søsknene dine må kanskje utføre mer husarbeid. Men du vil kunne mestre slike forandringer ved å framelske uselvisk kristen kjærlighet. (Kolosserne 3: 14) Det kan hjelpe deg til å bevare en positiv innstilling og dempe vonde følelser. (1. Korinter 13: 4—7) Peter sier: «Det er riktig av meg å hjelpe familien min, og det gir meg en god følelse å vite at jeg hjelper moren min og søstrene mine.»

Det er uten tvil en tragisk, smertefull hendelse at en far drar sin vei. Men du kan være sikker på at du og familien din kan mestre situasjonen med hjelp fra Gud og fra kjærlige kristne venner og familiemedlemmer. *

[Fotnoter]

[Bilder på side 26]

Noen unge har på eget initiativ tatt kontakt med faren sin