Daglig bruk av acetylsalisylsyrepreparater er det noe for meg?

Nedenfor følger en leges realistiske beskrivelse av en situasjon som dessverre gjenspeiler et utbredt problem.

HELE familien var bekymret. Nå var til og med legen det. «Hvis blødningene hans ikke stanser snart, kan vi bli nødt til å vurdere å gi blodoverføring,» sa legen.

Mannen hadde hatt mindre blødninger i tarmene i flere uker, og problemet var blitt diagnostisert som magekatarr, eller gastritt. «Er du sikker på at du ikke tar noen medikamenter?» spurte den frustrerte legen.

«Ja, ikke noe mer enn et reseptfritt middel mot leddbetennelse,» svarte mannen.

Med ett spisset legen ørene. «La meg få se dem.» Ved nøye å lese deklarasjonen fant han det han så etter. Acetylsalisylsyre! Problemet var løst. Da pasienten sluttet å ta medikamentet som inneholdt acetylsalisylsyre (ASA), og isteden ble gitt jernpreparater og medisiner for magen, stanset blødningene, og blodprosenten kom seg etter hvert opp på et normalt nivå igjen.

Blødninger framkalt av medikamenter

Mage- og tarmblødninger forårsaket av medikamenter er et alvorlig medisinsk problem i dag. Selv om problemet kan skyldes mange medikamenter, oppstår størsteparten av slike problemer som følge av bruk av smertestillende midler og medisiner mot revmatiske sykdommer. Dette innbefatter en gruppe medikamenter som kalles nonsteroide antiinflammatoriske (betennelseshemmende) midler, eller NSAIDS (non steroid antiinflammatory drugs). Legemiddelnavnene kan variere fra land til land.

Acetylsalisylsyre finnes i mange reseptfrie medikamenter, og i de senere årene har den daglige bruken av acetylsalisylsyrepreparater økt i mange land. * Hvorfor?

Begeistring for acetylsalisylsyrepreparater

I 1995 meldte Harvard Health Letter at «regelmessig bruk av ASA-preparater redder liv». Etter å ha henvist til en rekke undersøkelser verden over, som siden er blitt gjentatt mange ganger, konkluderte noen forskere: «Nesten alle som en gang har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag, eller som har angina pectoris eller har gjennomgått en koronar bypass-operasjon, bør ta [en forholdsvis lav dose] av et ASA-preparat hver dag med mindre de er allergiske mot medikamentet.» *

Andre forskere mener at det å ta ASA-preparater hver dag vil ha en gunstig virkning på menn som er over 50 år, og som står i fare for å få hjerteinfarkt, og også på kvinner som er i denne risikogruppen. Det er dessuten gjort undersøkelser som tyder på at et daglig inntak av ASA-preparater kan redusere faren for tykktarmskreft, og at høyere doser over lengre tid kan bidra til å redusere blodsukkernivået hos diabetikere.

Hva er det som gjør at ASA-preparater har disse mulige gunstige virkningene? Selv om man ikke kjenner til hele sannheten, er det tegn som tyder på at ASA-preparater gjør blodplatene mindre klebrige og dermed hindrer dannelsen av blodpropper. Man antar at dette bidrar til å hindre at små arterier til hjertet og hjernen tilstoppes, og på den måten unngås skade på viktige organer.

Når det er så mange mulige gunstige virkninger av ASA-preparater, kan vi jo spørre: Hvorfor  tar ikke alle slike medikamenter? For det første fordi det fremdeles er mye man ikke vet om dem. Selv hva som er den ideelle dosering, er uvisst. Anbefalingene varierer betraktelig. Bør doseringen for kvinner være annerledes enn doseringen for menn? Legene er usikre. Mens man nok mener at ASA-preparater med enterodrasjering har visse fordeler, er fordelene med syrenøytrale ASA-preparater fremdeles omdiskutert.

Grunner til å vise forsiktighet

Selv om acetylsalisylsyre egentlig er et naturlig stoff — indianerne fikk acetylsalisylsyrebestanddeler fra barken på et piletre — har det mange bivirkninger. I tillegg til at ASA-preparater hos enkelte fører til blødninger, finnes det også mange andre mulige komplikasjoner, innbefattet allergiske reaksjoner hos dem som er overfølsomme for acetylsalisylsyre. Det skulle derfor være unødvendig å si at daglig bruk av ASA-preparater ikke er for alle.

En person som står i fare for å få hjerteinfarkt eller slag, eller som har betydelige risikofaktorer, ønsker kanskje likevel å spørre sin lege om farene og fordelene ved daglig bruk av ASA-preparater. Pasienten vil ganske sikkert forvisse seg om at han eller hun ikke har noen problemer med blødninger, ikke er overfølsom for acetylsalisylsyre eller ikke har mage- eller fordøyelsesbesvær. Andre mulige komplikasjoner eller eventuell innvirkning på effekten av andre medisiner bør drøftes med legen før behandlingen tar til.

Som nevnt innebærer bruk av ASA-preparater og ASA-lignende preparater en betydelig risiko for blødninger. Slike blødninger kan komme snikende og ikke være synlige med det samme, men etter hvert øke i intensitet. Man bør også vise forsiktighet i forbindelse med andre medikamenter, spesielt andre antiinflammatoriske midler. Du må huske å si ifra til legen din hvis du bruker slike medikamenter. I de fleste tilfellene vil det være forstandig å slutte å ta dem forut for en operasjon. Det kan også være bra å måle hemoglobinverdien i blodet regelmessig.

Dersom vi ønsker å beskytte oss mot framtidige problemer, bør vi gi akt på det bibelske ordspråket: «Klok er den som har sett ulykken og så skjuler seg, men den uerfarne har gått videre og må lide straffen.» (Ordspråkene 22: 3) I et medisinsk spørsmål som dette bør vi være blant de kloke, slik at vi ikke lider noen straff i form av at vi skader vår helse.

[Fotnoter]

[Ramme/Bilde på side 21]

Hvem kan daglig bruk av acetylsalisylsyre være aktuelt for?

● Personer med hjerte- og karsykdom eller forsnevringer i en halspulsåre.

● Personer som har hatt et trombotisk hjerneslag (den type som er forårsaket av blodpropper) eller et transitorisk iskemisk anfall (et lite slaglignende anfall, eller et «drypp»).

● Menn som er over 50 år, og som har en eller flere av følgende risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: røyking, høyt blodtrykk, sukkersyke, for høyt kolesterolinnhold i blodet totalt sett, lavt nivå av HDL-kolesterol, sterk overvekt, stort alkoholforbruk, en stillesittende livsstil og noen i familien som i ung alder er blitt rammet av hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt før 55-årsalderen) eller av hjerneslag.

● Kvinner som er over 50 år, og som har to eller flere av de ovennevnte risikofaktorene.

Det kan være fornuftig å rådføre seg med lege før man tar noen avgjørelser i dette spørsmålet.

[Rettigheter]

Kilde: Consumer Reports on Health