Et skritt fra døden
Et skritt fra døden
«Noen ganger drømmer jeg om at jeg har to ben igjen. . . . For flere år siden, da jeg var liten, gikk jeg for å leke sammen med vennene mine i nærheten av huset vårt. Plutselig sa det ’BANG’ . . . Hele høyrebenet mitt ble sprengt bort.» — Song Kosal, tolv år, Kambodsja.
Hver dag er det gjennomsnittlig omkring 70 mennesker som blir lemlestet eller drept av landminer. De fleste ofrene er sivile, ikke soldater. Det er menn som røkter kveg, kvinner som henter vann, og barn som leker. Åtte år gamle Rukia, for eksempel, som er avbildet på forsiden av dette bladet, ble rammet av en mine som drepte de tre brødrene hennes og tanten hennes.
En landmine kan forbli aktiv i mer enn 50 år etter at den er lagt ut. Det kan derfor sies at «den er det eneste våpenet som finnes, som dreper flere mennesker etter at en konflikt er over, enn mens den pågår,» skriver The Defense Monitor. Ingen vet hvor mange landminer som er lagt ut verden over. Det er ikke uvanlig å høre at man regner med at det er minst 60 millioner. Det er riktignok mange landminer som blir fjernet. Så sent som i 1997 meldte imidlertid FN at «for hver mine som blir ryddet, blir det lagt ut 20 nye. I 1994 ble det fjernet omkring 100 000, mens det ble lagt ut 2 millioner».
Hvorfor velger mange krigsherrer å satse på landminer? Hva koster landminene økonomisk og sosialt sett? Hvordan blir de overlevende berørt? Kommer jorden noen gang til å bli helt fri for landminer?
[Bilderettigheter på side 3]
© ICRC/David Higgs
Copyright Nic Dunlop/Panos Pictures