Fedre — hvorfor de forsvinner

«Jeg kan ikke huske at mor og far kranglet eller var uenige. Alt jeg vet, er at far var der, og så plutselig — vips! — en dag var han ikke der lenger. Jeg vet fremdeles ikke hvor han er. Jeg vet bare at jeg ikke føler noe som helst for ham.» — Bruce.

«Jeg var den eneste av barna på skolen som ikke hadde to foreldre og ikke bodde i et hus . . . Jeg følte alltid at jeg var noe for meg selv. Jeg følte meg alltid svært forskjellig fra alle andre på min alder.» — Patricia.

DEN krise som har oppstått på grunn av at stadig flere familier blir farløse, har sammenheng med den industrielle revolusjon. Etter hvert som fabrikkarbeid begynte å lokke menn bort fra hjemmet, begynte farens innflytelse i familien å bli svekket, og moren tok i større grad over barneoppdragelsen. * De fleste fedre fortsatte imidlertid å bo sammen med familien sin. Men i midten av 1960-årene begynte skilsmissestatistikken i USA for alvor å gå oppover. Religiøse, økonomiske og sosiale hindringer for skilsmisse begynte å forsvinne. Ansporet av råd fra selvoppnevnte eksperter som hevdet at en skilsmisse ikke var til skade for barna, men faktisk til det beste for dem, valgte flere foreldre enn noen gang tidligere å skille seg. Boken Divided Families—What Happens to Children When Parents Part, av Frank F. Furstenberg jr. og Andrew J. Cherlin, sier: «I Belgia, Frankrike og Sveits er antallet [av skilsmisser] blitt fordoblet [siden 1960-årene], mens det i Canada, England og Nederland er blitt tredoblet.»

Selv om barna vanligvis bor sammen med moren etter en skilsmisse, ønsker de fleste fraskilte fedre å holde kontakten med barna sine. En vanlig løsning er felles foreldreansvar. De fleste skilte fedre har likevel overraskende liten kontakt med barna sine. En undersøkelse viste at bare ett av seks barn traff faren regelmessig hver uke. Nesten halvparten  av barna hadde ikke truffet faren på et helt år!

Problemet med felles foreldreansvar

Ved felles foreldreansvar kreves det at foreldrene i særlig grad samarbeider og har tillit til hverandre — noe det ofte skorter på. Forskerne Furstenberg og Cherlin sier det på denne måten: «En viktig grunn til at fedre slutter å treffe sine barn, er at de ikke ønsker å ha noe å gjøre med sin forhenværende kone. Og mange kvinner inntar den samme holdningen overfor sin forhenværende mann.»

Riktignok er det mange fedre som treffer sine barn regelmessig. Men fordi de ikke lenger er involvert i barnas daglige liv, er det vanskelig for noen av dem å oppføre seg som far når de er sammen med sine barn. Mange velger rollen som lekekamerat og tilbringer praktisk talt hele den tiden de er sammen, til å koble av eller dra på handletur. Ari, som er 14 år gammel, sier om sine helgebesøk hos faren: «Det finnes ingen faste tidspunkter, ingen ’vær hjemme til halv seks’-regel eller lignende. Det står helt åpent. Det er fritt. Og far kjøper alltid presanger til meg.» — How It Feels When Parents Divorce av Jill Krementz.

En kjærlig far burde ’vite å gi barna sine gode gaver’. (Matteus 7: 11) Men gaver kan ikke erstatte nødvendig veiledning og tukt. (Ordspråkene 3: 12; 13: 1) Hvis man bytter ut foreldrerollen med rollen til en lekekamerat eller en gjest, vil forholdet mellom far og barn helt sikkert svekkes. Én undersøkelse konkluderte: «En skilsmisse kan for bestandig ødelegge forholdet mellom far og barn.» — Journal of Marriage and the Family, mai 1994.

Noen menn gir opp familien sin og unnlater å ’sørge for sine egne’ ved ikke å gi dem den økonomiske støtte de trenger. * (1. Timoteus 5: 8) Grunnen til dette er at de føler seg krenket eller er sinte på grunn av at de er blitt avskåret fra sine barns liv — eller kanskje fordi de er fullstendig likegyldige. En gutt i tenårene sier bittert: «Jeg kan ikke tenke på noe som helst som jeg liker ved faren min. Han er i virkeligheten ute av bildet, for han støtter oss ikke eller gjør noe som helst for oss, og det synes jeg er råttent.»

Ugifte foreldre

Den viktigste grunnen til at antall farløse barn er større enn noensinne, er at det er stadig flere som blir født utenfor ekteskap. Boken Fatherless America sier: «Omkring en tredjedel av alle barnefødsler i [USA] skjer nå utenfor ekteskap.» Hvert år blir det født omkring 500 000 barn med foreldre i alderen 15 til 19 år, og 78 prosent av disse barna blir født utenfor ekteskap. Tenåringssvangerskap er imidlertid et verdensomfattende problem. Og programmer som har til hensikt å opplyse om bruk av prevensjon eller holde fram avholdenhet, har gjort lite med hensyn til å endre tenåringers seksuelle atferd.

Boken Teenage Fathers, av Bryan E. Robinson, sier: «Det å være gravid uten å være gift er ikke lenger forbundet med den skam og  ydmykelse det var i 1960-årene. Dette skyldes at samfunnets holdninger til sex og graviditet utenfor ekteskapet er blitt mer liberale. . . . Dagens ungdom blir dessuten hele tiden bombardert med sex gjennom reklame, musikk, filmer og fjernsyn. Amerikanske medier forteller ungdommer at sex er romantisk, spennende og pirrende, uten noen gang å vise til de konsekvensene en spontan og uansvarlig seksuell atferd får i det virkelige liv.»

Det ser ut til at mange ungdommer svever i lykkelig uvitenhet om følgene av sex utenfor ekteskapet. Legg merke til noen av de kommentarene som skribenten Bryan E. Robinson fikk høre: «’Hun så ikke ut til å være typen [til å bli gravid]’, ’Vi hadde sex bare én gang i uken’, eller ’Jeg trodde ikke det gikk an å bli gravid første gang’.» Noen unge menn vet selvfølgelig så altfor godt at sex kan føre til graviditet. Boken Young Unwed Fathers sier: «For mange gutter [i sentrale bystrøk] er sex et viktig lokalt symbol på sosial status; hver seksuell erobring gir en fjær i hatten. Mange jenter tilbyr sex i bytte for en ung manns oppmerksomhet.» I noen sentrale bystrøk blir kanskje til og med en gutt som ikke er blitt far, mobbet for å være «jomfru»!

Situasjonen blir enda dystrere når man tenker over resultatene av en undersøkelse som ble foretatt i California i 1993 i forbindelse med mødre i skolealderen. Den viste at to tredjedeler av jentene var blitt gravide, ikke med en venn i tenårene, men med en mann som var 20 år eller eldre! Noen undersøkelser viser faktisk at mange ugifte tenåringsmødre er blitt gravide som følge av at en voksen har gjort seg skyldig i det som blir definert som utuktig omgang med mindreårig eller som misbruk av barn. En slik utbredt utnyttelse viser hvor sykt og fordervet dagens samfunn er blitt. — 2. Timoteus 3: 13.

Hvorfor unge menn drar sin vei

Tenåringsgutter som blir fedre, tar sjelden på lang sikt ansvar for avkommet sitt. En gutt presterte å si følgende da venninnen hans ble gravid: «Jeg sa ganske enkelt til henne: ’Ha det så lenge.’» Men som en artikkel i bladet Family Life Educator peker på, «uttrykker de fleste unge fedre et sterkt ønske om å ha et nært forhold til sine barn». Ifølge en undersøkelse i forbindelse med unge, ugifte fedre besøkte 70 prosent av dem barnet sitt en gang i uken. «Men etter hvert som barna blir eldre, går antall besøk ned,» advarer artikkelen.

En 17 år gammel far sammenfatter hvorfor det er slik: «Hadde jeg bare visst hvor vanskelig det kom til å bli, ville jeg aldri latt dette skje.» Det er få unge som har den følelsesmessige modenhet og erfaring som skal til for å mestre de krav som stilles til foreldre. Mange har heller ikke den utdannelse eller de yrkesmessige ferdighetene som skal til for å tjene til livets opphold. Så for å slippe å måtte hanskes med ydmykelsen av å komme til kort er det mange unge menn som ganske enkelt forlater sine barn. En ung far innrømmer: «Livet mitt er temmelig kaotisk.» En annen klager: «Jeg kan knapt nok passe på meg selv; jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort om jeg også måtte ha tatt meg av [sønnen min].»

Sure druer

I et ordtak som jødene i bibelsk tid hadde, het det: «Foreldrene spiste de sure druene, men barna fikk den sure smaken.» (Esekiel 18: 2, Today’s English Version) Gud sa til jødene at det ikke behøvde å være slik, at tidligere feil ikke trengte å bli gjentatt i framtiden. (Esekiel 18: 3) Det ser likevel ut til at millioner av barn i dag får smake bitterheten i foreldrenes «sure druer» — ta følgene av deres umodenhet, uansvarlighet og mislykkede ekteskap. Forskning viser helt tydelig at barn som vokser opp uten en far, kan bli utsatt for en mengde fysiske og følelsesmessige farer. (Se rammen på side 7.) Særlig bekymringsfullt er det at farløse hjem ofte går i arv fra generasjon til generasjon — en vedvarende syklus med smerte og lidelser.

Er så farløse familier dømt til å mislykkes? Nei, slett ikke. Den gode nyheten er at det i virkeligheten går an å bryte syklusen med farløse familier. I den neste artikkelen skal vi drøfte hvordan.

[Fotnoter]

 [Ramme på side 7]

UHELDIGE VIRKNINGER AV Å VOKSE OPP UTEN EN FAR

Det å vokse opp uten en far utsetter barn for alvorlige farer. Selv om det kan være smertelig for noen å tenke over de følgende opplysningene, er det å være klar over de uheldige virkningene første skritt mot å avverge eller i det minste redusere skadelige virkninger. Vær også klar over at statistiske undersøkelser gjelder som gruppe betraktet og ikke enkeltpersoner. Mange barn vokser opp i et farløst hjem uten å oppleve noen av disse problemene. Som den siste artikkelen viser, kan morens inngripen og anvendelse av bibelske prinsipper gjøre mye for å minske potensielle vanskeligheter. Så tenk over noen av de mulige farene farløse barn kan stå overfor.

▪ Større risiko for seksuelt misbruk

Undersøkelser viser klart at farløse barn er mer utsatt for å bli misbrukt seksuelt. Én undersøkelse viste at av 52 000 tilfeller av misbruk av barn, «gjaldt 72 prosent barn som bodde i et hjem uten en av eller begge sine biologiske foreldre». Boken Fatherless America sier: «Den økende risikoen for seksuelt misbruk av barn i samfunnet har først og fremst sammenheng med at det blir stadig færre gifte fedre og stadig flere stefedre, kjærester og andre menn som ikke er i slekt [med barnet], men bor under samme tak.»

▪ Større risiko for tidlig seksuell atferd

Fordi det trolig er mindre tilsyn i et hjem hvor den ene av foreldrene ikke er til stede, er det større risiko for at de unge skal være med på umoralske handlinger. Mindre opplæring hjemme kan også være en faktor. Det amerikanske sosial- og helsedepartement sier: «Risikoen for at unge jenter uten en far i tilværelsen skal bli gravide, er to og en halv gang større enn for andre unge jenter.»

▪ Fattigdom

En undersøkelse blant svarte tenåringsjenter i Sør-Afrika konkluderte med at fattigdom er en vanlig følge av det å få barn utenfor ekteskap. «I omkring 50 prosent av tilfellene er det usannsynlig at tenåringen kommer til å vende tilbake til skolen,» sier de som stod bak undersøkelsen. Mange ugifte mødre kommer borti prostitusjon og narkotikahandel. Situasjonen er neppe særlig bedre i vestlige land. I USA «levde [i 1995] 10 prosent av de barna som bodde sammen med begge foreldrene, i fattigdom, sammenlignet med 50 prosent av dem som bodde sammen med bare moren». — America’s Children: Key National Indicators of Well-Being 1997.

▪ Forsømmelse

Noen aleneforeldre har for å kunne klare seg måttet påta seg så mange forpliktelser at de ikke får brukt tilstrekkelig tid sammen med barna sine. En skilt kvinne minnes: «Jeg arbeidet om dagen og gikk på skolen om kvelden. Jeg slet meg fullstendig ut. Jeg forsømte så avgjort barna.»

▪ Følelsesmessig skade

Til tross for at noen eksperter hevder at barn raskt kommer seg etter en skilsmisse, har forskere som dr. Judith Wallerstein kommet til at en skilsmisse etterlater varige følelsesmessige sår. «Over en tredjedel av unge menn og kvinner mellom 19 og 29 år har få eller ingen ambisjoner ti år etter foreldrenes skilsmisse. De driver omkring uten noe bestemt mål i livet . . . og med en følelse av hjelpeløshet.» (Second Chances av dr. Judith Wallerstein og Sandra Blakeslee) Blant mange skilsmissebarn ble det registrert lav selvaktelse, depresjon, kriminell atferd og vedvarende sinne.

Boken The Single-Parent Family sier: «Atskillige undersøkelser viser at gutter som vokser opp uten særlig kontakt med en mann, røper usikkerhet med hensyn til sin kjønnsidentitet, har lav selvaktelse og får problemer med å utvikle fortrolige forhold senere i livet. Problemer som kan oppstå hos jentene som følge av at de har vokst opp uten et mannlig forbilde, dukker vanligvis først opp i puberteten eller senere. Slike problemer kan innebære at de får problemer med å utvikle et godt mann-kvinne-forhold som voksne.»