De uskyldige ofrene for seksuelt misbruk
«JEG nærmer meg de 40 nå,» sier Lene. * «Og selv om problemet mitt er over 30 år gammelt, kan jeg fremdeles ikke la være å tenke på det. Det gjør at jeg føler sinne, har skyldfølelse og har problemer i ekteskapet. Folk prøver å forstå, men det kan de simpelthen ikke.» Hva er Lenes problem? Hun ble seksuelt misbrukt som barn, og for henne har virkningene vist seg å være langvarige.
Lene er på ingen måte alene om dette. Undersøkelser viser at et foruroligende antall kvinner — og menn — er blitt mishandlet på denne måten. * Seksuelle overgrep mot barn er langtfra et spørsmål om sjeldne tilfelle av avvikende oppførsel; det er en utbredt plage, en som krysser alle sosiale, økonomiske, religiøse og rasemessige grenser.
Heldigvis kan de aller fleste menn og kvinner ikke engang tenke seg å mishandle et barn på denne måten. Men et farlig mindretall har denne syke tilbøyeligheten. Og det alminnelige bildet av overgriperen stemmer ikke, for det er få overgripere som er sinnssyke drapsmenn som sniker seg omkring på lekeplasser. De fleste er personer som har klart å skape en overbevisende fasade som gir inntrykk av at de er normale. De tilfredsstiller sine perverse lyster ved å bruke naive, tillitsfulle, forsvarsløse barn — vanligvis sine egne døtre. * I andres nærvær behandler de gjerne barna på en vennlig og øm måte. Men når de har barna for seg selv, bruker de trusler og vold og begår ydmykende, fornedrende former for seksuelle overgrep.
Vi erkjenner at det er vanskelig å forstå at slike grusomheter kan finne sted i så mange tilsynelatende respekterte hjem. Men også i bibelsk tid ble barn brukt «til den forbigående tilfredsstillelse av . . . sensuell lidenskap». (The International Critical Commentary; jevnfør Joel 3: 8.) Bibelen forutsa: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, . . . ukjærlige . . . mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode.» Det bør derfor ikke overraske oss at seksuelt misbruk av barn er et omfattende problem i vår tid. — 2. Timoteus 3: 1—3, 13.
Overgrepene mot barna etterlater kanskje ingen fysiske arr. Og ikke alle voksne som ble utsatt for dette som barn, er synlig ulykkelige. Men som et gammelt ordspråk sier: «Selv når en ler, kan hjertet lide.» (Ordspråkene 14: 13) Ja, mange offer har dype følelsesmessige arr etter skjulte, vonde sår i sitt indre. Men hvorfor får seksuelt misbruk av barn slike skadelige følger? Hvorfor er det ikke alltid slik at tiden leger alle sår? Fordi dette foruroligende problemet er så stort, må vi vie det oppmerksomhet. Noe av det som står her, er det nok ubehagelig å lese — spesielt hvis du var offer for seksuelle overgrep som barn. Men du kan være forvisset om at det er håp, at du kan komme deg igjen.
^ avsn. 2 Alle navnene er forandret.
^ avsn. 3 Fordi definisjonene av seksuelt misbruk og undersøkelsesmetodene varierer sterkt, er det så å si umulig å få en nøyaktig oversikt over omfanget av problemet.
^ avsn. 4 De fleste ofrene blir utsatt for overgrep av sin biologiske far eller sin stefar. Overgriperne kan også være eldre søsken, onkler, bestefedre, voksne bekjente og fremmede. Ettersom de aller fleste ofrene er jenter, omtaler vi dem i hunkjønn. Men stort sett gjelder de opplysningene som kommer fram her, begge kjønn.