2. KORINTER 3:16 «når man vender om til Jehova»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Her hentyder Paulus til det som er beskrevet i 2. Mosebok 34:34, der den hebraiske teksten lyder: «Når Moses gikk inn framfor Jehova for å tale med ham, tok han bort sløret.» Det er verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios (Herre) i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Et annet moment er at når det greske verbet som er gjengitt med «vender om» (epistrẹfo), er brukt i åndelig forstand, sikter det til at man vender om til Gud og slutter å følge en urett handlemåte. (Apostlenes gjerninger 3:19; 14:15; 15:19; 26:18, 20; 1. Tessaloniker 1:9) Det samme greske verbet brukes noen ganger i Septuaginta for å gjengi hebraiske uttrykk der Guds navn er brukt. (5. Mosebok 4:30; 1. Samuelsbok 7:3; 2. Krønikebok 24:19; 30:9; Salme 22:27 [21:28 (27), LXX]; Jesaja 19:22; Hosea 6:1) Både sammenhengen, bakgrunnen i De hebraiske skrifter og det uventede fraværet av den bestemte artikkelen tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn, og derfor er navnet Jehova brukt i hovedteksten.

STØTTE:

• I The Expositor’s Bible Commentary, 1976 (bd. 10), forklarer Murray J. Harris i en kommentar til 2. Korinter 3:17 at «Herren [= Yahweh] i v. 16».

• NIV Zondervan Study Bible, redigert av D.A. Carson, 2015, sier angående 2. Korinter 3:16: «den ‘HERREN’ (dvs. Yahweh) som er omtalt i 2. Mos 34:34, og som den ikke-troende må vende seg til».

• A Critical and Exegetical Commentary on the Second Epistle to the Corinthians av Margaret E. Thrall, 2004, sier i en kommentar til 2. Korinter 3:16 på side 272 at «i Paulus’ sitater fra GT [Det gamle testamente] anføres det at κύριος [Kỵrios] nesten alltid sikter til Yahweh». Boken sier videre om Paulus: «Hans språkbruk ser ut til å støtte det synet at κύριος i dette verset sikter til Gud.»

• Se også kommentarene til 2. Korinter 3:16 på sidene 211, 212, 234, 235 i The Anchor Bible–II Corinthians, Translated With Introduction, Notes, and Commentary av Victor Paul Furnish, 1984.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 14, 16, 22, 24, 28–33, 61, 65, 88, 90, 93, 96, 100, 101, 115, 117, 136, 144, 146, 236, 258, 265, 271, 273, 310, 322}

2. KORINTER 3:17a «Jehova er Ånden»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: I det forrige verset hentyder Paulus til det som er beskrevet i 2. Mosebok 34:34, der det står: «Når Moses gikk inn framfor Jehova for å tale med ham, tok han bort sløret.» (Se kommentar til 2. Korinter 3:16.) Den umiddelbare sammenhengen og bakgrunnen for 2. Korinter 3:16 i De hebraiske skrifter støtter bruken av Guds navn i stedet for «Herren» i hovedteksten.

STØTTE:

• The Expositor’s Greek Testament, redigert av W. Robertson Nicoll, 1903 (bd. 3, s. 57–58), har denne kommentaren til 2. Korinter 3:17a: «men HERREN, dvs. Israels Jehova, som er omtalt i det foregående sitatet». Den samme publikasjonen sier videre: «ὁ Κύριος [ho Kỵrios] er her ikke Kristus, men den Israels Jehova som er omtalt i 2. Mos [34:34].»

• I The Expositor’s Bible Commentary, 1976 (bd. 10), kommer Murray J. Harris med denne kommentaren i en note til 2. Korinter 3:17a: «I paulinsk [Paulus’] språkbruk betyr ὁ Κύριος (ho Kyrios) vanligvis ‘Kristus’, og Κύριος (Kyrios) betegner Yahweh. I dette verset sikter ὁ κύριος til Yahweh, for artikkelen er anaforisk og viser tilbake på κύριοv (kyrion = Yahweh) uten bestemt artikkel i v.16.»

• The MacArthur Study Bible av John MacArthur, 1997, har denne kommentaren til «Herren er Ånden» i 2. Korinter 3:17: «Yahweh i GT [Det gamle testamente] er den samme Herre som frelser mennesker i Den nye pakt ved hjelp av Den Hellige Ånd.»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 14, 16, 28–32, 65, 66, 88, 93, 96, 100, 101, 115, 117, 136, 144–147, 258, 310, 322}

2. KORINTER 3:17b «Jehovas ånd»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Som det blir vist i kommentaren til 2. Korinter 3:16, tyder sammenhengen sterkt på at Kỵrios (Herre) i denne passasjen (2. Korinter 3:16–18) sikter til Jehova. Uttrykket «Herres ånd» (pneuma Kyrịou) forekommer dessuten i Lukas 4:18 som en del av et sitat fra Jesaja 61:1, der den hebraiske grunnteksten bruker tetragrammet sammen med ordet for «ånd». (Se studienote til Lukas 4:18.) Uttrykket «Jehovas ånd» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (Man finner eksempler på dette i Dommerne 3:10; 1. Samuelsbok 10:6; 2. Samuelsbok 23:2; 1. Kongebok 18:12; 2. Kongebok 2:16; 2. Krønikebok 20:14; Jesaja 11:2; Esekiel 11:5; Mika 2:7.) Kombinasjonen av de hebraiske ordene for «ånd» og «Herre» forekommer bare én gang i De hebraiske skrifter. Men også i det tilfellet er tetragrammet med, slik at hele uttrykket lyder «den Suverene Herre Jehovas ånd». (Jesaja 61:1) Det er også verdt å merke seg at her i 2. Korinter 3:17 ble den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios (Herre) der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Bakgrunnen i De hebraiske skrifter og det uventede fraværet av den bestemte artikkelen foran Kỵrios tyder derfor på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn.

STØTTE:

• The Anchor Bible–II Corinthians, Translated With Introduction, Notes, and Commentary av Victor Paul Furnish, 1984, har denne kommentaren til det greske uttrykket som er gjengitt med «Jehovas ånd» i 2. Korinter 3:17b: «Dette uttrykket ([to] pneuma Kyriou) forekommer mange ganger i LXX [Septuaginta] (f.eks. Dom 3:10; 11:29; ofte i 1 Kong [1. Samuelsbok]; 2 Kong [2. Samuelsbok] 23:2; 3 Kong [1. Kongebok] 19:11, osv.) og forekommer andre steder i NT [Det nye testamente] i Luk 4:18 (sitat fra Jes 61:1) og Apg 8:39 (påvirket av LXX [Septuaginta] 3 Kong [1. Kongebok] 18:12 og 4 Kong [2. Kongebok] 2:16). Genitivformen (Kyriou, ‘Herrens’) angir opprinnelse og tilhørighet, og det er tydelig at Herre og Ånd ikke er sidestilt …; følgelig: ‘Herrens Ånd’. … Både bakgrunnen for uttrykket i LXX [Septuaginta] og sammenhengen her i kap. 3 støtter det synet at Paulus tenker på Guds Ånd.» I alle de skriftstedene som er nevnt ovenfor, er Guds navn brukt i den hebraiske grunnteksten.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 14, 16, 22, 24, 28–33, 52, 61, 65, 66, 88, 93, 96, 100, 101, 106, 115, 117, 136, 144–147, 273, 299, 322}

2. KORINTER 3:18a «Jehovas herlighet»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Det hebraiske ordet som tilsvarer «herlighet», blir brukt sammen med tetragrammet over 30 ganger i De hebraiske skrifter. (Man finner eksempler på dette i 2. Mosebok 16:7; 3. Mosebok 9:6; 4. Mosebok 14:10; 1. Kongebok 8:11; 2. Krønikebok 5:14; Salme 104:31; Jesaja 35:2; Esekiel 1:28; Habakkuk 2:14.) Et tidlig Septuaginta-håndskrift som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judea-ørkenen i nærheten av Dødehavet, og som er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt., inneholder tetragrammet skrevet med gammelhebraiske bokstaver midt i den greske teksten i Habakkuk 2:14. Det er også verdt å merke seg at når senere Septuaginta-håndskrifter erstattet Guds navn med Kỵrios i dette og mange andre vers, ble den bestemte artikkelen ikke tatt med der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Den måten uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, og det at den greske bestemte artikkelen er utelatt, ligger til grunn for at Guds navn er brukt i hovedteksten til 2. Korinter 3:18. – Se kommentar til Lukas 2:9.

STØTTE:

• The Anchor Bible–II Corinthians, Translated With Introduction, Notes, and Commentary av Victor Paul Furnish, 1984, har denne kommentaren til det uttrykket som er gjengitt med «Jehovas herlighet» i 2. Korinter 3:18: «Uttrykket forekommer mange ganger i LXX [Septuaginta], ofte i forbindelse med Moses’ tjeneste (f.eks.: 2 Mos 16:7; 40:34–35; 3 Mos 9:23) og også, i særdeleshet, i forbindelse med hans bestigning av Sinai-fjellet (2 Mos 24:17). Legg særlig merke til 4 Mos 12:8a, der Herren sier: ‘Jeg taler med [Moses] munn til munn, direkte og ikke utydelig …; og han har sett Herrens prakt [tēn doxan Kyriou]’ … Apostelen omtaler Guds herlighet mye oftere (f.eks.: Rom 3:23; 5:2; 1 Kor 11:7); når dette faktumet ses i sammenheng med bakgrunnen for uttrykket Herrens prakt i LXX [Septuaginta] og med sannsynligheten for at Herre i v. 17–18 er en omtale av Gud, ser det ut til at det også her siktes til Yahweh, ikke til Kristus.»

• I The New Interpreter’s Bible Commentary, 2015 (bd. 9), kommer J. Paul Sampley med denne kommentaren til 2. Korinter 3:18: «Hvem det siktes til med ‘Herre’ her og alle andre steder i Paulus’ brev, må avgjøres ut fra sammenhengen og hva som er typisk for Paulus. Når Paulus henviser til Skriften, slik han gjør i denne passasjen med dens utgangspunkt i 2. Mosebok 33–34, tar han ofte i bruk κύριος (kyrios) som tittelen på Gud på grunnlag av sin greske oversettelse av ‘Yahweh’. (se også Rom 9:28–29; 1 Kor 14:21). Sammenhengen, fra [2. Korinter] 2:14 (der Paulus takker Gud, som gjennom Kristus leder Paulus og andre), via [2. Korinter] 3:4 (der Gud gjør Paulus overbevist ved hjelp av Kristus), via [2. Korinter] 3:5 (der Paulus’ dugelighet er fra Gud), til avslutningen av denne delen i [2. Korinter] 4:6 … støtter alt sammen den oppfatningen at ‘Herre’ i [2. Korinter] 3:18 sikter til Gud.» Det sies videre: «Omtalen i [2. Korinter] 4:6 dreier seg dessuten utvetydig om Guds herlighet, så uttrykket ‘Herrens herlighet’ i [2. Korinter] 3:18 må også oppfattes som en omtale av Gud.»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 14, 16, 22, 24, 28–33, 41, 61, 65, 66, 88, 93, 96, 100, 101, 106, 115, 145–147, 236, 265, 271, 322}

2. KORINTER 3:18b «slik som Jehova, Ånden, gjør det»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: I 2. Korinter 3:16 hentyder Paulus til det som er beskrevet i 2. Mosebok 34:34, der det står: «Når Moses gikk inn framfor Jehova for å tale med ham, tok han bort sløret.» (Se kommentar til 2. Korinter 3:16.) Det er også verdt å merke seg at her i 2. Korinter 3:18 ble den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Den umiddelbare sammenhengen og bakgrunnen for 2. Korinter 3:16 i De hebraiske skifter støtter bruken av Guds navn i stedet for «Herren» i hovedteksten.

STØTTE: Se kommentarer til 2. Korinter 3:16, 17.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 14, 16, 22, 24, 28–33, 61, 65, 66, 88, 93, 96, 100, 101, 115, 117, 144–147, 310, 322}

2. KORINTER 6:17 «sier Jehova»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: I dette verset siterer Paulus flere fraser i Jesaja 52:11, der sammenhengen tydelig viser at budskapet kommer fra Jehova Gud. (Jesaja 52:4, 5) Paulus knytter sitatene sammen ved å bruke en frase som forekommer mange ganger i Septuaginta som oversettelse av hebraiske fraser for «sier Jehova» og «dette sier Jehova», for eksempel i Jesaja 1:11; 48:17; 49:18 (sitert i Romerne 14:11); 52:4, 5. Det er dessuten verdt å merke seg at i dette verset er den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. I betraktning av bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen på gresk er Guds navn derfor brukt i hovedteksten.

STØTTE:

• Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp 2. Korinter 6:17 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

• The Interpretation of St. Paul’s First and Second Epistles to the Corinthians av R.C.H. Lenski sier på side 1088 om dette verset: «‘Kom ut av deres midte og skill dere ut!’ sier Herren (Κύριος = Yahweh).» På side 1090 sier Lenski så om vers 18: «LXX [Septuaginta] gjengir ‘hærskarenes Herre’ med Κύριος παντοκράτωρ: Yahweh som har alt i sin makt.»

• I en drøftelse av sammenhengen rundt 2. Korinter 6:17 sier Murray J. Harris i The Expositor’s Bible Commentary, 1976 (bd. 10), i en note til 2. Korinter 6:16: «‘Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk’ er et tilbakevendende løfte som Yahweh gir sitt paktsfolk.»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 11, 12, 14, 16–18, 22–24, 28–35, 38, 40, 42, 43, 46, 47, 52, 61, 65, 66, 88, 90, 93, 95, 96, 100–103, 105, 106, 108, 114, 115, 117, 125, 136, 138, 144–147, 154, 164–167, 178, 195, 196, 203, 209, 210, 217, 237–239, 244, 250, 265, 271, 273, 275, 287, 290, 295–297, 300, 310, 322–324}

2. KORINTER 8:21 «ikke bare for Jehovas øyne»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Her viser sammenhengen at det er Gud som blir omtalt som «Herre» i den greske teksten. Paulus hentyder her til Ordspråkene 3:4, der den hebraiske teksten lyder: «for Guds og menneskers øyne». Paulus bruker en ordlyd som ligner på gjengivelsen i Septuaginta av dette verset: «for Herrens og for folks øyne». Det er interessant at det greske uttrykket enọpion Kyrịou (bokst.: «for Herres øyne; framfor Herre»), som er brukt både i Ordspråkene 3:4 (LXX) og her i 2. Korinter 8:21, gjenspeiler lignende hebraiske idiomer og forekommer over 100 ganger i eksisterende avskrifter av Septuaginta som en oversettelse av fraser der tetragrammet er brukt i den hebraiske grunnteksten. (Man finner eksempler på dette i Dommerne 11:11; 1. Samuelsbok 10:19; 2. Samuelsbok 5:3; 6:5; 2. Kongebok 12:2 [12:3 (2), LXX]; 2. Krønikebok 14:2 [13:1 (2), LXX]; 36:12; Malaki 2:17.) Det er dessuten verdt å merke seg at i dette verset er den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Bakgrunnen i De hebraiske skrifter og fraværet av den bestemte artikkelen tyder på at Kỵrios her er brukt som en erstatning for Guds navn. – Se kommentar til Lukas 1:15.

STØTTE:

• Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp 2. Korinter 8:21 som vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

• The Anchor Bible–II Corinthians, Translated With Introduction, Notes, and Commentary av Victor Paul Furnish, 1984, har denne kommentaren til 2. Korinter 8:21: «‘for Herrens øyne’ … ‘for menneskers øyne’. Begge fraser er hentet fra LXX [Septuaginta] Ordsp 3:4, og Herren er her Gud, … (se også ‘for Guds øyne’, [2. Korinter] 4:2; 7:12; P⁴⁶ sier ‘Guds’ i det angjeldende verset også)».

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 24, 32, 61, 65, 66, 96, 100, 101, 106, 115, 125, 144–147}

2. KORINTER 10:18 «men den som Jehova anbefaler»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Den konklusjonen Paulus trekker i dette verset, er basert på det skriftstedet han siterer i det forrige verset, nemlig Jeremia 9:24, der Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), forekommer i den hebraiske grunnteksten. Sammenhengen og det forrige versets bakgrunn i De hebraiske skrifter gir altså støtte til bruken av Guds navn også i dette verset.

STØTTE:

• Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp 2. Korinter 10:18 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

• The MacArthur Study Bible av John MacArthur, 1997, har denne kommentaren til uttrykket «som Herren anbefaler» i 2. Korinter 10:18: «Den eneste sanne, meningsfylte anbefaling kommer fra Gud.»

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 14, 16–18, 22, 23, 28–32, 42, 47, 65, 93, 95, 100, 101, 115, 125, 146, 167, 250, 322–324}