sabbaten: Sabbatsdagen (15. nisan) endte ved solnedgang. Alle de fire evangeliene inneholder beretningen om Jesu oppstandelse. – Mt 28:1–10; Mr 16:1–8; Lu 24:1–12; Joh 20:1–29.

Maria Magdalena: Se studienote til Mt 27:56.

Jakobs: Sikter til Jakob den lille. – Se studienote til Mr 15:40.

Salome: Se studienote til Mr 15:40.

kjøpte ... velluktende kryddere for å behandle kroppen hans med dem: Jesu kropp var allerede gjort klar til å bli gravlagt «i samsvar med jødenes begravelsesskikker». (Joh 19:39, 40) Men siden Jesus døde omkring tre timer før sabbaten begynte, og jødene ikke hadde lov til å gjøre slikt arbeid på sabbaten, ble likstellet sannsynligvis gjort i hast. Nå, den første dagen etter sabbaten, det vil si den tredje dagen etter at Jesus ble henrettet, har kvinnene kanskje kommet for å ha på mer velluktende krydder og olje, muligens for at kroppen skulle bli bevart lenger. (Lu 23:50 til 24:1) Sannsynligvis ville de påføre krydderne og oljene på den innsvøpte kroppen.

den første dagen i uken: Se studienote til Mt 28:1.

graven: Se studienote til Mt 27:60.

steinen: Tydeligvis en sirkelrund stein, siden dette verset sier at kvinnene lurte på hvem de skulle «få til å rulle bort steinen», og siden vers 4 sier at den «var blitt rullet bort». Den kan ha veid over et tonn. I Matteus’ beretning står det at det var «en stor stein». – Mt 27:60.

si til disiplene hans: Se studienote til Mt 28:7.

og til Peter: Markus er den eneste av evangelieskribentene som tar med opplysningen om at Peter blir spesielt nevnt i beskjeden fra engelen. (Se også parallellberetningen i Mt 28:7.) Joh 20:2 sier at Maria Magdalena ga beskjeden «til Simon Peter og til den andre disippelen», det vil si Johannes. Jesus viste seg tydeligvis for Peter mens Peter var alene, en stund før han viste seg for gruppen av disipler. (Lu 24:34; 1Kt 15:5) Denne personlige oppmerksomheten og det at engelen spesielt hadde nevnt Peter ved navn, må ha overbevist Peter om at han var blitt tilgitt for at han tre ganger hadde nektet for at han kjente sin venn Jesus. – Mt 26:73–75.

for de var redde: Ifølge de tidligste tilgjengelige håndskriftene til den siste delen av Markus slutter evangeliet med ordene i vers 8. Noen mener at denne avslutningen er for brå til at evangelieberetningen opprinnelig kan ha endt slik. Men med tanke på Markus’ kortfattede stil er ikke den påstanden nødvendigvis holdbar. Også bibeloversetteren Hieronymus og historieskriveren Evsebios fra 300-tallet er av den mening at den autentiske beretningen slutter med ordene «for de var redde».

I mange greske håndskrifter og oversettelser til andre språk blir det føyd til en lang eller en kort avslutning etter vers 8. Den lange avslutningen (som består av tolv ekstra vers) står i Codex Alexandrinus, Codex Ephraemi Syri rescriptus og Codex Bezae Cantabrigiensis, som alle er fra 400-tallet. Den står også i den latinske oversettelsen Vulgata, i Syrus Curetonianus og den syriske oversettelsen Peshitta. Men den står ikke i to tidligere greske håndskrifter, Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus fra 300-tallet, eller i Codex Sinaiticus Syriacus fra 300- eller 400-tallet og heller ikke i det tidligste sahidisk-koptiske håndskriftet til Markus fra 400-tallet. Og de eldste håndskriftene til Markus på armensk og georgisk ender i vers 8.

Enkelte senere greske håndskrifter og oversettelser til andre språk inneholder den korte avslutningen (som består av bare et par setninger). Codex Regius fra 700-tallet har med begge avslutningene, og den korteste står først. Det innleder hver av avslutningene med en bemerkning om at disse passasjene blir brukt i visse kretser, men anerkjenner tydeligvis ingen av dem som ekte.

KORT AVSLUTNING

Den korte avslutningen etter Mr 16:8 er ikke en del av de inspirerte skrifter. Den lyder slik:

Men alt det de hadde fått befaling om, fortalte de i korthet til dem som var omkring Peter. Og etter dette sendte Jesus selv gjennom dem, fra øst til vest, ut den hellige og uforgjengelige kunngjøring om evig frelse.

LANG AVSLUTNING

Den lange avslutningen etter Mr 16:8 er ikke en del av de inspirerte skrifter. Den lyder slik:

⁹ Etter at han var oppstått tidlig på den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalẹna, som han hadde drevet sju demoner ut av. ¹⁰ Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt. ¹¹ Men da de hørte at han var blitt levende og var blitt sett av henne, trodde de det ikke. ¹² Og etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de kom gående, på vei ut på landet, ¹³ og de kom tilbake og fortalte det til de andre. Heller ikke dem trodde de. ¹⁴ Men senere viste han seg for de elleve selv, mens de lå til bords, og han bebreidet dem deres mangel på tro og deres hardhjertethet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham nå som han var oppreist fra døden. ¹⁵ Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn det gode budskap for hele skapningen. ¹⁶ Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt. ¹⁷ Og disse tegnene skal følge dem som tror: Ved å bruke mitt navn skal de drive ut demoner, de skal tale med tunger, ¹⁸ og med hendene skal de ta opp slanger, og hvis de drikker noe dødbringende, skal det slett ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og disse skal bli friske.»

¹⁹ Så ble da Herren Jesus, etter å ha talt til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. ²⁰ De gikk så ut og forkynte overalt, og Herren arbeidet sammen med dem og støttet budskapet ved de ledsagende tegnene.