Jakob 1:1–27
1 Fra Jakob,+ en slave for Gud og Herren Jesus Kristus, til de tolv stammene som er spredt omkring:
Jeg sender dere mine hilsener.
2 Se det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser.+
3 Dere vet jo at når deres tro blir prøvd og viser seg å være ekte, fører det til utholdenhet.+
4 Men la utholdenheten fullføre sitt arbeid,* så dere kan være fullstendige og sunne på alle måter og ikke mangle noe.+
5 Hvis noen av dere mangler visdom, skal han fortsette å be Gud om å få det,+ for Gud gir gavmildt til alle og uten å kritisere,*+ og han skal få det han ber om.+
6 Men han må fortsette å be i tro,+ uten å tvile.+ For den som tviler, er som en bølge på havet som drives hit og dit av vinden.
7 Et slikt menneske kan ikke forvente å få noe fra Jehova.*
8 Han er ubesluttsom,+ ustø på alle sine veier.
9 En bror som står lavt i samfunnet, skal glede seg over* at han er blitt opphøyd,+
10 og en som er rik, skal glede seg over at han er blitt ydmyket.+ For den rike vil forsvinne som en blomst på marken.
11 Solen står opp med sin brennende hete og får plantene til å visne, så blomstene faller av og deres skjønnhet forsvinner. På samme måte skal den rike visne bort i alt sitt strev.+
12 Lykkelig er den som fortsetter å holde ut under prøvelser.+ For når han blir godkjent, skal han få livets krone,+ som Jehova* har lovt dem som fortsetter å elske Ham.+
13 Ingen som møter prøvelser, må si: «Jeg blir prøvd av Gud.» For Gud kan ikke prøves med det som er ondt, og han prøver heller ikke selv noen med det som er ondt.
14 Men hver enkelt blir prøvd ved at han blir dratt og lokket* av sitt eget begjær.*+
15 Når begjæret vokser,* føder det synd, og når synden er begått, fører den til død.+
16 Bli ikke villedet, mine kjære brødre.
17 Hver god og fullkommen gave kommer ovenfra,+ fra himmellysenes Far.+ Han forandrer seg ikke som skiftende skygger.*+
18 Det var hans vilje å frambringe oss ved sannhetens ord,+ så vi på en måte skulle bli en førstegrøde av dem han hadde skapt.+
19 Dette skal dere vite, mine kjære brødre: Hver og en skal være rask til å høre, sen til å tale+ og sen til å bli sint,+
20 for sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett i Guds øyne.+
21 Legg derfor av alt urent og alle spor av ondskap,*+ og ta med mildhet imot det ordet som blir innplantet i dere, og som kan frelse dere.*
22 Men dere må gjøre det Guds ord sier,+ og ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv med et falskt resonnement.
23 For hvis noen hører ordet, men ikke gjør etter det,+ er han lik en mann som ser på ansiktet sitt* i et speil.
24 Han ser på seg selv, og så går han bort og glemmer straks hvordan han ser ut.
25 Men den som fortsetter å se inn i den fullkomne lov+ som fører til frihet, og gjør det den sier, er ikke en som hører og så glemmer. Nei, han gjør det han bør gjøre, og det vil gjøre ham lykkelig.+
26 Hvis noen mener at han tilber Gud,* men ikke har kontroll over tungen,*+ da bedrar han sitt eget hjerte, og hans tilbedelse er verdiløs.
27 Dette er den tilbedelse* som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt: å ta seg av foreldreløse+ og enker+ i deres vanskelige situasjon+ og ikke la seg flekke til av verden.+
Fotnoter
^ El.: «Men fortsett å holde ut».
^ El.: «uten å finne feil».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «være stolt over».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «fanget som med agn (lokkemat)».
^ El.: «sine egne lyster (ønsker)».
^ Bokst.: «har unnfanget».
^ El.: «Hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining.»
^ El. muligens: «og overfloden av ondskap».
^ El.: «deres sjeler».
^ El.: «sitt naturlige ansikt».
^ El.: «er religiøs».
^ El.: «ikke holder tungen i tømme».
^ El.: «form for religion».