Dommerne 1:1–36
1 Etter at Josva var død,+ spurte israelittene* Jehova:+ «Hvem av oss skal først dra opp for å kjempe mot kanaaneerne?»
2 Jehova svarte: «Judas stamme skal dra opp.+ Jeg gir* landet i deres hånd.»
3 Da sa Judas stamme til sine brødre, Sịmeons stamme: «Dra opp med oss til vårt tildelte område*+ for å kjempe mot kanaaneerne. Så skal vi bli med dere til deres tildelte område.» Og Sịmeons stamme ble med dem.
4 Da Judas stamme dro opp, ga Jehova kanaaneerne og perisittene i deres hånd,+ og de slo 10 000 mann i Besek.
5 Der fant de Adọni-Besek og kjempet mot ham, og de beseiret kanaaneerne+ og perisittene.+
6 Da Adọni-Besek flyktet, satte de etter ham. De fikk tak i ham og hogg av ham tommelfingrene og stortærne.
7 Adọni-Besek sa: «Sytti konger har fått hogd av tommelfingrene og stortærne og plukker opp mat under mitt bord. Akkurat som jeg har gjort mot dem, har Gud gjort mot meg.» Deretter førte de ham til Jerusalem,+ og der døde han.
8 Så kjempet Judas menn mot Jerusalem+ og inntok byen. De drepte innbyggerne med sverdet og satte byen i brann.
9 Etter dette dro Judas menn ut for å kjempe mot de kanaaneerne som bodde i fjellområdet og i Negev og i Sjefẹla.+
10 Judas menn gikk mot de kanaaneerne som bodde i Hebron (Hebron het tidligere Kirjat-Arba), og de slo Sjesjai, Ạkiman og Talmai.+
11 Derfra dro de videre mot innbyggerne i Debir.+ (Debir het tidligere Kirjat-Sefer.)+
12 Kaleb+ sa: «Den mannen som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få min datter Aksa til kone.»+
13 Og Ọtniel,+ sønn av Kenas,+ Kalebs yngre bror, inntok den. Kaleb ga ham derfor sin datter Aksa til kone.
14 Mens hun var på vei hjem, ba hun Ọtniel inntrengende om å spørre faren hennes om å få et jordstykke. Hun gikk av eselet,* og Kaleb spurte henne: «Hva vil du?»
15 Hun sa til ham: «Vær så snill å gi meg en gave som et tegn på din velsignelse, siden du bare har gitt meg et tørt jordstykke i sør.* Gi meg også Gullot-Majim.»* Da ga Kaleb henne Øvre Gullot og Nedre Gullot.
16 Og etterkommerne av kenitten,+ Moses’ svigerfar,+ dro opp fra palmebyen+ sammen med Judas folk til Juda-ødemarken sør for Arad.+ De kom dit og bosatte seg blant folket.+
17 Men Judas stamme dro videre sammen med sine brødre, Sịmeons stamme, og de angrep kanaaneerne som bodde i Sefat, og ødela* byen.+ Derfor ga de byen navnet Hormah.*+
18 Så inntok Judas stamme Gaza,+ Ạsjkalon+ og Ekron+ og områdene som hørte til disse byene.
19 Jehova var med Judas stamme, og de inntok fjellområdet. Men de klarte ikke å drive bort innbyggerne på sletten,* for de hadde stridsvogner med lange jernkniver på hjulene.*+
20 De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde lovt,+ og han drev Anaks tre sønner ut derfra.+
21 Men benjaminittene drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor i Jerusalem sammen med benjaminittene den dag i dag.+
22 Imens dro Josefs etterkommere+ opp mot Betel, og Jehova var med dem.+
23 Josefs etterkommere spionerte på Betel (byen het tidligere Lus),+
24 og spionene så en mann som gikk ut av byen. De sa til ham: «Vis oss hvor man kan komme inn i byen, så skal vi behandle deg godt.»*
25 Da viste han dem hvor man kunne komme inn i byen, og de drepte innbyggerne med sverdet. Men de lot mannen og hele familien hans gå.+
26 Mannen dro til hetittenes land og bygde en by og ga den navnet Lus, som den heter den dag i dag.
27 Manạsses stamme drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sjean, Taạnak,+ Dor, Jịbleam og Megịddo og de tilhørende* småbyene.+ Kanaaneerne lyktes med å bli boende i området.
28 Da Israel ble sterkere, satte de kanaaneerne til å utføre tvangsarbeid,+ men de drev dem ikke ut fullstendig.+
29 Ẹfraims stamme drev ikke ut de kanaaneerne som bodde i Geser. Kanaaneerne fortsatte å bo blant dem i Geser.+
30 Sẹbulons stamme drev ikke ut innbyggerne i Kitron eller Nạhalol.+ Kanaaneerne fortsatte å bo blant dem og ble satt til tvangsarbeid.+
31 Asjers stamme drev ikke ut innbyggerne i Akko eller i Sidon,+ Ahlab, Aksib,+ Helba, Afik+ og Rehob.+
32 Asjerittene ble altså boende blant kanaaneerne i landet, siden de ikke drev dem ut.
33 Nạftalis stamme drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjemesj eller Bet-Anat,+ men de ble boende blant kanaaneerne i landet.+ Innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat måtte utføre tvangsarbeid for dem.
34 Amorittene tvang danittene til å holde seg i fjellområdet og lot dem ikke komme ned på sletten.+
35 Amorittene lyktes altså med å bli boende på Heres-fjellet og i Ạjalon+ og Sjaạlbim.+ Men da Josefs etterkommere ble sterkere,* tvang de amorittene til å utføre hardt arbeid.
36 Amorittenes område strakte seg fra Akrạbbim-stigningen,+ fra Sela og oppover.
Fotnoter
^ Bokst.: «Israels sønner».
^ El.: «har gitt».
^ Bokst.: «min lodd».
^ El. muligens: «Hun klappet i hendene mens hun satt på eselet».
^ El.: «i Negev».
^ Betyr «vannbassenger; vannskåler».
^ El.: «viet ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ Betyr «viing til tilintetgjørelse».
^ El.: «lavsletten».
^ El.: «stridsvogner med jernljåer». Bokst.: «jernvogner».
^ Bokst.: «vise deg lojal kjærlighet».
^ El.: «omkringliggende».
^ Bokst.: «Josefs hus’ hånd ble tung».