Ordspråkene 8:1–36
8 Visdommen roper,og forstanden hever sin røst.+
2 Den stiller seg på høydene+ langs veien,der veiene krysser hverandre.
3 Ved portene som fører inn til byen,ved alle inngangene,roper visdommen høyt:+
4 «Dere mennesker, jeg roper til dere.
Jeg hever min røst, så alle* får høre.
5 Dere uerfarne, lær klokskap.+
Dere ufornuftige, skaff dere et vist hjerte.*
6 Lytt, for det jeg sier, er viktig.
Mine lepper snakker om det som er rett.
7 For min munn forteller om det som er sant,og mine lepper avskyr det onde.
8 Alt det min munn sier, er rett og rettferdig.
Ikke noe av det er falskt eller forvrengt.
9 Det er lett å forstå for dem som har vurderingsevne,og de som har skaffet seg kunnskap, skjønner at det er riktig.
10 Ta imot min rettledning i stedet for sølv,ta heller imot kunnskap enn det fineste gull.+
11 For visdom er mer verdt enn koraller,*ikke noe annet som man kunne ønske seg, kan sammenlignes med den.
12 Jeg, visdommen, bor sammen med klokskapen.
Jeg har skaffet meg kunnskap og tenkeevne.+
13 Å ha dyp respekt for* Jehova betyr å hate det onde.+
Jeg hater selvopphøyelse, stolthet,+ den onde vei og nedbrytende snakk.+
14 Hos meg finnes det gode råd og praktisk visdom.+
Jeg har forstand+ og styrke.+
15 Ved meg fortsetter konger å regjere,og ved meg gir høye embetsmenn rettferdige påbud.+
16 Ved meg fortsetter fyrster å herske,og ved meg dømmer høytstående menn i rettferdighet.
17 Jeg elsker dem som elsker meg,og de som leter etter meg, skal finne meg.+
18 Hos meg er det rikdom og ære,varig velstand* og rettferdighet.
19 Min frukt er mer verdt enn gull, ja renset gull,og det jeg gir dere, er mer verdt enn det fineste sølv.+
20 Jeg går på rettferdighetens vei,midt på rettens stier.
21 Jeg gir en verdifull arv til dem som elsker meg,og jeg fyller deres forrådshus.
22 Jehova skapte meg som begynnelsen på sin gjerning,+som det første av sine verk for lenge siden.+
23 Fra eldgammel tid har jeg vært innsatt,+fra begynnelsen, fra tider før jorden var til.+
24 Da det ikke fantes dype hav,+ ble jeg frambrakt,*da det ikke fantes vannrike kilder.
25 Før fjellene var satt på plass,før høydene fantes, ble jeg til,
26 da han ennå ikke hadde skapt jorden og dens markerog den første matjorden.
27 Jeg var der da han sørget for at himmelen ble til.+
Da han tegnet opp horisonten* over vannflaten,+
28 da han etablerte* skyene der oppe,da han grunnla kildene i dypet,
29 da han fastsatte et påbud for havet,så vannet ikke skulle nå lenger enn han hadde befalt,+da han la* jordens grunnvoller,
30 da var jeg ved hans side som en mesterarbeider.+
Dag etter dag var jeg den som han var spesielt glad i,+hele tiden gledet jeg meg foran ham.+
31 Jeg gledet meg over hans jord, som var godt egnet til å være bebodd,og jeg var spesielt glad i menneskene.*
32 Hør nå på meg, mine sønner.
Lykkelige er de som følger mine veier.
33 Hør på rettledningen+ og bli vise,og ignorer den aldri.
34 Lykkelig er den som lytter til meg,som dag etter dag kommer tidlig til* min dør,som venter ved mine dørstolper.
35 For den som finner meg, finner livet,+og han blir godkjent av Jehova.
36 Men den som ignorerer meg, skader seg selv,og de som hater meg, elsker døden.»+
Fotnoter
^ Bokst.: «menneskesønnene».
^ Bokst.: «forstå hjertet».
^ Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «Å frykte». Se Ordforklaringer.
^ El.: «en verdifull arv».
^ El.: «ble jeg til som under fødselsveer».
^ Bokst.: «en sirkel».
^ Bokst.: «gjorde ... sterke».
^ El.: «fastsatte».
^ Bokst.: «menneskesønnene».
^ El.: «våker ved».