Ordspråkene 27:1–27
27 Ikke skryt av morgendagen,for du vet ikke hva den vil bringe.*+
2 La en annen* rose deg, ikke din egen munn,noen andre,* ikke dine egne lepper.+
3 En stein er tung, og sand veier mye,men irritasjon forårsaket av den tåpelige er tyngre enn begge deler.+
4 Raseri er noe grusomt, og sinne er som en oversvømmelse,men hvem kan tåle sjalusi?+
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn skjult kjærlighet.+
6 De sårene man får av en venn, er gitt i trofasthet,+men kyssene fra en fiende er mange.*
7 Den som er mett, takker nei til* honning fra vokskaker,men for den sultne smaker til og med det bitre søtt.
8 Som en fugl som flyr* bort fra redet,er en mann som forlater sitt hjem.
9 Olje og røkelse gjør hjertet glad.
Det gjør også en god venn som gir oppriktige råd.*+
10 Svikt ikke din venn eller din fars venn.
Gå ikke til din brors hus den dagen du rammes av ulykke.
Bedre er en nabo i nærheten enn en bror som er langt borte.+
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte,+så jeg kan svare den som håner meg.+
12 Den kloke ser farene og skjuler seg,+men den uerfarne går bare videre og må ta konsekvensene.*
13 Ta en manns kappe hvis han har stilt sikkerhet for en fremmed,ta et pant av ham hvis han har gjort det for en fremmed kvinne.*+
14 Når noen høyrøstet velsigner sin neste tidlig om morgenen,blir det regnet som en forbannelse.
15 En masete* kone er som et tak som stadig lekker på en regnværsdag.+
16 Den som kan holde henne tilbake, kan holde vinden tilbake,og han kan gripe olje med sin høyre hånd.
17 Som jern skjerper jern,slik skjerper en mann sin venn.*+
18 Den som steller et fikentre, får spise frukten av det,+og den som tar seg av sin herre, blir æret.+
19 Som et ansikt speiles i vann,slik speiler det ene menneskes hjerte det andres.
20 Graven og tilintetgjørelsens sted* blir aldri mette,+og et menneskes øyne blir heller aldri mette.
21 Smeltedigelen er for sølv og ovnen for gull,+og en mann blir prøvd når han får ros.*
22 Selv om du støter en tåpelig person i en mortersom når man knuser korn,blir ikke dumheten borte fra ham.
23 Du bør legge nøye merke til hvordan sauene dine ser ut.
Ta godt hånd om* flokken din.+
24 For rikdom varer ikke evig,+og en krone* består ikke i alle generasjoner.
25 Det grønne gresset forsvinner, nytt gress spirer fram,og plantene på fjellene blir samlet inn.
26 Fra de unge værene får du ull til klær,og for geitebukkene kan du kjøpe et jordstykke.
27 Og det vil være nok geitemelk til deg,nok til at familien din og tjenestejentene dine kan få mat.
Fotnoter
^ Bokst.: «hva en dag vil føde».
^ Bokst.: «en fremmed».
^ Bokst.: «en utlending».
^ El. muligens: «hyklerske; tvungne».
^ Bokst.: «tråkker på».
^ El.: «forviller seg».
^ El.: «gir råd fra sjelen».
^ El.: «straffen».
^ El.: «en utlending».
^ El.: «diskusjonslysten; kranglete».
^ Bokst.: «sin venns ansikt».
^ El.: «Sjeol og Abaddon».
^ El.: «er i samsvar med sin ros».
^ El.: «Rett ditt hjerte mot; Vær oppmerksom på».
^ El.: «et diadem».