la oss rense oss for alt som forurenser: Det greske verbet som er oversatt med «rense», og beslektede greske ord, har vid betydning. Disse ordene kan sikte til det å være fysisk ren (Mt 23:25), seremonielt ren (Lu 2:22; 5:14; Joh 11:55), renset fra synder (2Pe 1:9) og ren i sinn, hjerte og samvittighet. (1Ti 1:5; Tit 1:15; He 9:14) Verbet kan også sikte til det å helbrede sykdom. (Mt 8:2; 11:5; Mr 1:40–42; Lu 17:14; se studienote til Lu 4:27.) Her bruker Paulus ordet i sin videste betydning om det å være fysisk, moralsk og åndelig ren.

kropp og sinn: Det finnes handlinger og vaner som kan forurense eller skade kroppen. Og hvis man handler i strid med Bibelens lære og moralnormer, forurenser man sinnet. Ordene «kropp og sinn [bokst.: «ånd»]» omfatter til sammen alt som berører en kristens liv, både fysisk og moralsk.

slik at vi i ærefrykt for Gud kan bli mer og mer hellige: I De kristne greske skrifter sikter de ordene som oversettes med «hellig» og «hellighet», til det å være satt til side til tjenesten for Jehova. Her og i andre bibelvers brukes ordene også om renhet i menneskers oppførsel. (Mr 6:20; 1Pe 1:15, 16) Den formen av det greske ordet som her er gjengitt med «bli mer og mer», kan overbringe tanken om at noe gradvis blir fullført. Det viser at en person ikke plutselig blir hellig. I stedet er det slik at de kristne hele tiden blir foredlet etter hvert som de anstrenger seg for å nå opp til Guds fullkomne normer i stadig større grad. Det som motiverer dem, er en sunn «ærefrykt for Gud», en ærefrykt som kommer av inderlig kjærlighet til Gud og dyp respekt for ham. – Sl 89:7.

Gjør plass for oss i hjertet deres: Eller: «Åpne hjertet deres for oss; Ta imot oss.» Det greske ordet (khorẹo) betyr bokstavelig «å gi rom for; å gjøre plass til». Ifølge en ordbok brukes det her i overført betydning om «det å ha et åpent, eller stort, hjerte».

frimodighet: Eller: «frimodighet til å tale; åpenhjertighet». Det greske ordet parresịa kan sikte til det å ha mot til å tale fritt ut. Paulus sier på en måte til korinterne: «Jeg kan snakke helt åpent og ærlig med dere.» – Se studienote til Apg 28:31.

fikk vi: Eller: «fikk vårt kjød». Det greske ordet for «kjød; kjøtt» (sarks) brukes her i betydningen fysiske kropper.

Vi møtte fortsatt prøvelser: Mens Paulus var i Efesos, hadde han skrevet sitt første inspirerte brev til korinterne, og han hadde også sendt Titus til Korint for at han skulle hjelpe menigheten. Paulus ventet deretter spent på at Titus skulle fortelle ham hvordan korinterne hadde reagert, men det tok tid før han traff Titus. I 2Kt 2:12, 13 sa Paulus: «Fordi jeg ikke fant min bror Titus, fikk jeg ingen ro i sinnet.» (Se studienote til 2Kt 2:13.) Her i 2Kt 7:5 forteller han at uroen vokste etter at han hadde kommet til Makedonia, på grunn av den intense motstanden han møtte i tjenesten. Det var motstand utenfra, hard forfølgelse som satte livet i fare. (2Kt 1:8) Dessuten var det indre bekymringer, det vil si bekymringer for menighetene, blant annet menigheten i Korint. Da Titus endelig kom og fortalte Paulus at korinterne hadde reagert positivt på brevet hans, var det en stor lettelse for Paulus og medarbeiderne hans, både fysisk og følelsesmessig. – 2Kt 7:6.

ved at Titus kom og var sammen med oss: Bokstavelig: «ved Titus’ nærvær». Her bruker Paulus det greske ordet parousịa i forbindelse med Titus, en av medarbeiderne hans. Mange oversettelser gjengir dette ordet bare med «ankomst» eller «komme», men tanken om nærvær støttes av den måten Paulus bruker det på i Flp 2:12 for å beskrive sitt «nærvær» som motsetning til sitt «fravær». – Se studienote til 1Kt 15:23.

dere har oppriktig omtanke: Eller: «dere har nidkjærhet». Det samme greske ordet brukes i 2Kt 7:11, der det er gjengitt med «anstrengte dere». Noen greskkyndige mener at det at Paulus bruker pronomenet «dere» gjentatte ganger, understreker hans overbevisning om at korinterne virkelig lengtet etter ham og hadde oppriktig omtanke for ham. Han hadde samme omtanke for dem, og de var triste på grunn av den sorgen de hadde vært årsak til. Paulus ble glad og lettet da han fikk vite hvordan korinterne følte det.

følte sorg på en måte som Gud vil: Det vil si at den sorgen de kristne i Korint følte, førte til anger. I det forrige brevet hadde Paulus irettesatt menigheten fordi de tolererte at en mann begikk seksuell umoral. (1Kt 5:1, 2, 13) Fordi menigheten som et hele tok irettesettelsen til seg, fikk de et riktig syn på saken og sluttet å se gjennom fingrene med denne synden. Dessuten angret den umoralske mannen oppriktig. (2Kt 2:6–8; 7:11) Disse kristne følte sorg «på en måte som Gud vil», i den forstand at sorgen fikk dem til å be Gud om tilgivelse og rette på sin handlemåte, slik at den ble i harmoni med Guds vilje. – Se studienote til 2Kt 7:10.

sorg på en måte som Gud vil, … sorg på verdens måte: Paulus skiller her mellom to måter å sørge på. «Sorg på en måte som Gud vil», fører til anger. Den er et resultat av at en person ser på en urett handling som en synd mot Gud. Denne holdningen får ham til å be Gud om tilgivelse og rette på sin gale handlemåte. Det var en slik sorg de kristne i Korint viste, og den gjorde at de kunne fortsette å gå på veien til frelse. (2Kt 7:8, 9, 11; se studienote til 2Kt 7:9.) Som en kontrast til dette innebærer «sorg på verdens måte» at en person føler naturlig sorg over å bli avslørt eller over å måtte ta ubehagelige konsekvenser. Men han føler ikke ekte sorg over selve synden eller over at den skader hans forhold til Gud. En slik sorg motiverer ham ikke til å be Gud om tilgivelse, og til slutt fører den «til død».

anger: Det greske ordet metạnoia sikter til en forandring i tenkemåte, holdning eller hensikt. I denne sammenhengen innebærer anger at en person ønsker å reparere eller gjenopprette sitt forhold til Gud. En synder som virkelig angrer, er oppriktig lei seg for det gale han har gjort, og er bestemt på å ikke gjenta synden. Han forandrer sin handlemåte. Paulus sier her at slik anger fører til frelse. – Se Ordforklaringer.

rene: Eller: «uten skyld». Menigheten i Korint hadde fulgt den veiledningen Paulus ga i sitt forrige brev, ved å fjerne en umoralsk mann fra menigheten. (1Kt 5:1–5, 13; se studienote til 2Kt 7:9.) Menigheten kom derfor i en ren tilstand igjen – den var uten skyld med hensyn til det gale som var blitt gjort. Men for å bevare denne renheten visste Paulus at de måtte fortsette å være på vakt mot seksuell umoral. Senere i dette brevet oppfordrer han dem til det. – 2Kt 12:20, 21.

lydige: Det greske ordet som her er gjengitt med «lydige», er beslektet med verbet hypakouo, som bokstavelig betyr «å høre under», det vil si å høre på en underdanig måte. Jesus var et fullkomment eksempel når det gjaldt lydighet mot sin Far, og ‘på grunn av hans lydighet’ ble mange velsignet. (Ro 5:19) I denne sammenhengen sikter det greske ordet til lydighet mot Guds utvalgte representanter. Paulus roser her de kristne i Korint for at de viste respekt og var lydige mot den veiledningen de fikk av den eldstebroren som besøkte dem, Titus. – 2Kt 7:13–16.

at jeg kan stole på dere i ett og alt: Eller muligens: «at jeg i ett og alt kan være ved godt mot på grunn av dere». Paulus roste brødrene i Korint for den respekten og lydigheten de viste i forbindelse med den veiledningen de fikk av den eldstebroren som besøkte dem, Titus. (2Kt 7:13–15) Den måten de reagerte på, hadde også en positiv virkning på Paulus, for han gledet seg over å vite at han kunne «stole på» dem.