1. Kongebok 12:1–33
12 Rehạbeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem+ for å gjøre ham til konge.+
2 Og Jerọboam, Nebats sønn, fikk høre om det. (Han bodde fortsatt i Egypt, dit han hadde flyktet på grunn av kong Salomo.)+
3 Man sendte nå bud etter Jerọboam. Deretter kom han og hele Israels menighet til Rehạbeam og sa:
4 «Din far la et tungt åk på oss.+ Men hvis du gjør det harde arbeidet og det tunge* åket han la på oss, lettere, skal vi tjene deg.»
5 Da sa han til dem: «Gå bort og kom tilbake til meg om tre dager.» Dermed gikk folket bort.+
6 Kong Rehạbeam rådførte seg så med de eldre mennene* som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: «Hvordan råder dere meg til å svare folket?»
7 De svarte ham: «Hvis du i dag blir en tjener for folket og oppfyller deres ønske og gir dem et positivt svar, vil de være dine tjenere for alltid.»
8 Men han forkastet det rådet de eldre mennene* ga ham, og han rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som nå gjorde tjeneste hos ham.+
9 Han spurte dem: «Hvilket råd gir dere om hvordan vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Gjør det åket din far la på oss, lettere’?»
10 De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, sa til ham: «Folket har sagt til deg: ‘Din far gjorde åket vårt tungt, men du må gjøre det lettere for oss.’ Og dette er hva du skal si til dem: ‘Min lillefinger kommer til å være tykkere enn min fars hofter.
11 Min far la et tungt åk på dere, men jeg skal gjøre åket enda tyngre. Min far straffet dere med vanlige pisker, men jeg skal straffe dere med pisker som har skarpe pigger.’»
12 Jerọboam og hele folket kom til Rehạbeam på den tredje dagen, slik kongen hadde befalt da han sa: «Kom tilbake til meg om tre dager.»+
13 Men kongen ga folket et hardt svar, for han forkastet det rådet de eldre mennene* hadde gitt ham.
14 Han svarte dem slik de unge mennene hadde rådet ham til: «Min far la et tungt åk på dere, men jeg skal gjøre åket enda tyngre. Min far straffet dere med vanlige pisker, men jeg skal straffe dere med pisker som har skarpe pigger.»
15 Kongen hørte altså ikke på folket, for det var Jehova som fikk saken til å ta en slik vending+ for å oppfylle det ordet som Jehova hadde talt til Jerọboam, Nebats sønn, gjennom Akịja+ fra Sjilo.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, sa de til kongen: «Hva har vi med David å gjøre?* Vi har ikke noe til felles med* Isais sønn. Tilbake til dine guder, Israel! Sørg nå for ditt eget hus, David!» Så dro israelittene hjem igjen.*+
17 Men Rehạbeam fortsatte å regjere over de israelittene som bodde i byene i Juda.+
18 Kong Rehạbeam sendte deretter Ạdoram+ til israelittene – han som var satt over dem som var pålagt å utføre pliktarbeid – men hele Israel steinet ham til døde. Kong Rehạbeam klarte å komme seg opp i vognen sin og flykte til Jerusalem.+
19 Israelittene gjorde altså opprør+ mot Davids hus, og slik har det vært helt til i dag.
20 Så snart israelittene hørte at Jerọboam hadde kommet tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel.+ Ingen av folket fulgte Davids hus, bortsett fra Judas stamme.+
21 Da Rehạbeam kom til Jerusalem, samlet han straks hele Judas hus og Benjamins stamme, 180 000 trenede* krigere. De skulle kjempe mot Israels hus for å vinne kongemakten tilbake for Rehạbeam, Salomos sønn.+
22 Da kom den sanne Guds ord til Sjemạja,+ den sanne Guds mann, og det lød:
23 «Si til Rehạbeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas hus og Benjamin og resten av folket:
24 ‘Dette er hva Jehova sier: «Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, israelittene. Dra hjem igjen, hver til sitt hus, for det er jeg som har fått dette til å skje.»’»+ Da adlød de Jehovas ord og dro hjem, slik Jehova hadde sagt.
25 Jerọboam bygde opp* Sikem+ i Ẹfraims fjellområde og bosatte seg der. Derfra dro han ut og bygde opp* Pẹnuel.+
26 Jerọboam tenkte med seg selv: «Nå kommer kongeriket til å gå tilbake til Davids hus.+
27 Hvis folket fortsetter å dra opp til Jerusalem for å bære fram ofre i Jehovas hus,+ kommer folkets hjerte til å vende tilbake til deres herre, Rehạbeam, Judas konge. Ja, de kommer til å drepe meg og vende tilbake til Rehạbeam.»
28 Etter at kongen hadde snakket med rådgiverne sine, laget han to gullkalver+ og sa til folket: «Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Her er din Gud, Israel, som førte deg ut av Egypt.»+
29 Så stilte han den ene opp i Betel+ og den andre i Dan.+
30 Dette fikk folket til å synde,+ og de dro helt til Dan for å tilbe gullkalven der.
31 Jerọboam bygde også gudshus på offerhaugene og satte noen som ikke var levitter, helt vanlige folk, til å tjene som prester.+
32 Han innførte dessuten en høytid på den 15. dagen i den åttende måneden, en som lignet den høytiden som ble feiret i Juda.+ På det alteret som han bygde i Betel,+ ofret han til de kalvene han hadde laget. I Betel utnevnte han også prester til å tjene ved de offerhaugene han hadde laget.
33 På den 15. dagen i den åttende måneden, den måneden som han selv hadde valgt, begynte han å bære fram ofre på det alteret han hadde bygd i Betel. Han innførte en høytid for Israels folk, og han gikk opp til alteret for å bære fram ofre og frambringe offerrøyk.
Fotnoter
^ El.: «undertrykkende».
^ El.: «de eldste».
^ El.: «de eldste».
^ El.: «de eldste».
^ El.: «Hvilken andel har vi i David?»
^ El.: «ingen arv i».
^ Bokst.: «til teltene sine».
^ Bokst.: «utvalgte».
^ El.: «befestet».
^ El.: «befestet».